PROFILBARU.COM

Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca. 50 millioner medlemmer i nesten alle land. Bevegelsen ble startet av den britiske generalen Robert Baden-Powell i 1907. Stiftelsesdagen er 1. august, dagen da den første speiderleiren startet på Brownsea Island utenfor byen Poole i England.

Speidermetoden

Idéen bak speiderbevegelsen er å utvikle barn og ungdom fysisk, mentalt og spirituelt slik at de blir ansvarsbevisste mennesker som kan ta aktivt ansvar i samfunnet. Denne fostringen skjer gjennom speidermetoden, det vi si

Forpliktelse gjennom lov og løfte
Learning by doing
Bruk av patruljesystemet
Friluftsliv
Samfunnsengasjement
Symbolikk, rammer og lek.
Progresjon i aktiviteter og ferdigheter
Medbestemmelse og ansvar.

Det å kunne reise på overnattingstur i skog og mark uten voksne, og klare seg med få hjelpemidler, bidrar til selvstendighet.

Ett av speidernes idealer er ridderen Sankt Georg. Speiderne feirer St. Georgs-dagen hvert år den 23. april.

Et annet kjennetegn for speiderbevegelsen er speiderdrakten, som er inspirert av militære sommeruniformer. Den innbefatter speiderskjorte, -skjerf og gjerne en lue eller en hatt. Drakten varierer fra forbund til forbund, og luer og den klassiske speiderhatten med brei brem og høy pull er et sjeldnere syn enn før.

Historie

Internasjonalt

I 1876 reiste Robert Baden-Powell til India som britisk offiser. Han fikk rekrutter, og som en del av opplæringen holdt han kurs i speidertjeneste. Han skrev også læreboken Aids to Scouting. Han ønsket at soldater skulle kunne tenke selvstendig, overleve i naturen og kunne følge spor.

En forløper til speidebevegelsen var Guttebrigaden, eller «Boys Brigade» som ble startet i Glasgow, Storbritannia i 1883 av William Alexander Smith. Han var søndagsskolelærer og slet med uro blant guttene i søndagsskolen. Han organiserte derfor søndagsskolen etter militær modell med orden og disiplin, men likevel med et klart kristent innhold.

1.–8. august 1907 arrangerte Baden-Powell verdens første speiderleir på Brownsea Island utenfor havnebyen Poole ved Englands sørkyst. Han ville prøve ut en idé han hadde arbeidet med etter forslag fra William Smith. Han hadde videreutviklet idéen fra søndagsskolen til et mer omfattende program; på leiren skulle speiderne lære førstehjelp og hygiene, matlaging på bål, naturkjenskap, samfunnslære, observasjon og generell leirkunnskap. De tyve guttene som deltok ble delt inn i patruljer med hver sin leder. Dette eksperimentet ble grunnlaget for den videre speidingen.

Etter Brownsea-leiren skrev Baden-Powell om boken Aids to Scouting til Scouting for boys. Her ble de grunnleggende idéene bak speidingen skrevet. Han reiste rundt og holdt foredrag om speideridéen. Organisasjoner som KFUM (YMCA) og Guttebrigaden ble besøkt. Den første speidertroppen ble stiftet av Birkenhead KFUM den 24. januar 1908. Flere tropper ble snart startet og det ble avholdt en nasjonal leir. Samme år stiftet Baden-Powell det engelske speiderguttforbundet, for å samle de troppene som ikke tilhørte en organisasjon fra før av. Her var også jenter med, noe som av mange ble sett på som negativt. To år senere, i 1910, dannet jentene sitt eget forbund med Baden-Powells søster, Agnes Baden-Powell som sjef.

5 000 speidere fra 21 nasjoner og 12 britiske kolonier deltok på den første verdensjamboreen i London i 1920 hvor Baden-Powell ble utnevnt til verdens speidersjef. I 1922 ble verdensorganisasjonen for gutter, World Organization of the Scout Movement (WOSM), stiftet. I 1928 ble World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS), en tilsvarende organisasjon for jentespeiderne, dannet med Baden-Powells kone, Olave Baden-Powell som leder.

Betegnelser fra Jungelboken

Da speiderbevegelsen var kjønnsdelt ble de yngste speiderguttene kalt «ulvunger», og troppslederen – som tradisjonelt er en kvinne – ble kalt «Akela». Dette er navnet på ulvemoren som beskytter menneskebarnet Mowgli i boken Jungelboken av Rudyard Kipling. De yngste speiderpikene ble kalt «meiser». Betegnelsen «ulvunger» og «Akela» går tilbake til 1914.^[1]

Norge

Norges Speidergutt-Forbund ble stiftet av Christian Dons sammen med Hans Møller Gasmann 25. mars 1911. Dons hadde bodd i England og kommet i kontakt med bevegelsen der. Dons og Gasmann hadde arrangert turer og samlinger ved Hauktjern ovenfor Sarabråten. Det var i dette området Norges første speidergruppe, 1. Christiania, ble stiftet. Stiftelsesdatoen ble valgt i ettertid og er lagt til Dons' fødselsdag. Den første kretsen var Kristiania krets som besto av fem tropper.

I 1921 ble Norges Speiderpikeforbund dannet. De to forbundene ble slått sammen til Norges speiderforbund i 1978.

Norges Røde Speiderforbund var Arbeiderpartiets speiderbevegelse og var i drift i perioden 1922–1927.

Den første landsleiren i regi av Norges speiderforbund var i 1981 på Åsnes i Innlandet, med 17 100 deltagere med. Den største landsleiren var i 1989 på Skaugum med 19 090 deltagere.

Oppbygning

Nesten alle land i verden har ett eller flere speiderforbund. Norge har f.eks. to, Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund. Begge forbundene er medlem av de to verdensorganisasjonene WAGGGS og WOSM.

De nasjonale forbundene har egne styrer og vedtekter, men må oppfylle visse kriterier for å være medlemmer av verdensforbundene. Dette gjelder for eksempel tilslutning til ideen og arbeidsform.

Forbundene er delt opp i lokale speidergrupper rundt om i landet. Speidergruppene i et forbund er delt inn i kretser, alt etter hvilken region eller landsdel de hører til. I Norges speiderforbund vil også noen grupper tilhøre et korps. Disse har tilknytning til et kirkesamfunn i tillegg. Det betyr at korpsgrupper er knyttet til krets og forbund i tillegg til korpset. For eksempel Metodistkirkens Speiderkorps, Frelsesarmeens Speidere, Baptistenes Speiderkorps, MSK-speiderne (Det norske misjonsforbund) og Blå Kors sitt speiderarbeid.

I 2007 var speiderbevegelsen 100 år. De fleste speidergrupper i Norge markerte dette en eller flere ganger i løpet av året. En stor markering fant også sted på Brownsea Island.

Imperialistisk bakgrunn

Baden-Powell hadde bakgrunn fra det engelske klassesamfunnet og han var preget av elitetenkning, militarisme, nasjonalisme og imperialisme. Espen Schaanning drøfter i sin bok forholdet mellom speiderbevegelsen og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF)i den norske mellomkrigstiden. Schaanning mener at bevegelsen indirekte skapte grobunn for en fascistisk tenkemåte. Flere ledende NS-folk hadde bakgrunn fra speiderbevegelsen.^[2] En femtedel av lederne i den nazistiske ungdomsorganisasjonen NSUF var speidere. Også motstandsbevegelsen rekrutterte tidligere speidere, åtte av tolv deltakere i tungtvannsaksjonen var speidere. Schaanning mener at Baden-Powells elitetenkning preget av det engelske klassesystemet satte sitt preg på speiderbevegelsen i den første tiden. Den norske speiderbevegelsen var opprinnelig mer preget av kristendom enn andre steder.^[3]

Se også

Referanser

^ «Ulvungearbeidets internasjonale historie – Speiderhistorisk leksikon». leksikon.speidermuseet.no. Besøkt 24. november 2021. «Vera Charlesworth Barclay (1893-1989) var datter av en prest i Church of England. Hennes mor, Florence Charlesworth var en anerkjent forfatter. Vera kom med i speiderarbeidet allerede i 1912 og var en av de første, om ikke den første, kvinnelige leder. I 1914 ble hun en av de første Akelaer. I 1916 ble hun ansatt ved hovedkvarteret i London som nasjonal ulvesekretær. Vera Barclay hadde meget stor innvirkning på B-Ps revisjon av ulvearbeidet. Men hennes innflytelse gikk meget lenger. Hun var, bortsett fra B-Ps kone og søster, den mest framtredende kvinne i speiderbevegelsen på den tid. Hun åpnet veien for kvinner som ledere og administratorer,og fikk den katolske kirke til å sponse katolske grupper i speiderbevegelsen. Første gang Vera Barclay finnes i speiderlitteraturen er i januar 1915, da det blir offentliggjort en artikkel ”Hvordan kvinner kan trene ulvunger”.»
^ Hansen, Jan-Erik Ebbestad (31. januar 2016). «Ren i tanker, ord og gjerninger». Aftenposten. s. 10.
^ Alnæs, Karsten (4. mars 2016). «Lydnad, venskap og budd til handling». Dag og tid. s. 28.