Hans Christian Lumbye (født 2. mai 1810 i København, død 20. mars 1874 samme sted) var en dansk komponist og dirigent. Han skrev i hovedsak polkaer, valser og galopper. Mange av hans stykker er inspirert av Strauss, han fikk derfor tilnavnet «Nordens Strauss».
Lumbye ble født i København. Hans far, Rasmus Hansen Lumbye, var vaktmester og kom fra landsbyen Lumby litt nord for Odense. Moren var fra Malmö.[6] Da faren flyttet rundt i landet til Randers og til Odense, fulgte sønnen med.[6] I 1816, da Hans Christian var seks år, ble Rasmus Hansen forflyttet til Randers med sitt kompani. Det var vinter. På seilturen over Storebælt ble den lille gutten etter sigende syk og ble skadet på begge ører.[trenger referanse] Det skulle ha medført at han nesten mistet hørselen som eldre.[trenger referanse]
«Tidlig hadde han fått musikkundervisning, og hans talent for å skrive marsjer og småsanger hadde gitt seg til kjenne.»[6]
I Randers lærte Lumbye å spille fiolin. I 1821, da han var 11 år, ble hans far forflyttet til Odense. Her lærte Lumbye å spille trompet og ble som 14-årig militærmusiker likesom Carl Nielsen ca. 50 år senere.[trenger referanse]
Lumbye ble musiker ved dragonene. Stadsmusikanten ble oppmerksom på hans musikalske evner og gav ham undervisning i teori, og han begynte på egen hånd å komponere små sanger og mardjer. I 1829 søkte han om å bli forflyttet til København. Han ble trompeter ved Hestgarden der.[6] Når Lumbye hadde fri fra tjenesten i Hestgarden, spilte han til dans under Københavns privilegerte stadsmusiker, Carl Gottlob Füssel.[trenger referanse] Han fortsatte sin virksomhet som komponist, skrev en mengde dansemusikk og ble meget søkt som orkesterleder ved ball i den fornemme verden.[trenger referanse]
Lumbye skrev mer enn 700 komposisjoner. Hvor Strauss'ene og Lanner i Wien mest skrev valser, komponerte Lumbye også en mengde galopper, mazurkaer, polkaer og marsjer, i tillegg til noen lengre divertissementer og fantasier. Han komponerte også musikk til balletter på Det Kongelige Teater og musikk til skuespill, blant annet til skuespill av H.C. Andersen.
Lumbye var rask og aktuell.[trenger referanse] Han skrev musikk når det skjedde noe spennende nytt. Og han skrev musikk til ære for kongelige personer og andre, som han gjerne ville glede. Nesten hundre av hans melodier har jentenavn. Hans orkester hadde en spesiell besetning sammenlignet med et moderne orkester.[trenger referanse] Strykegruppen var ganske liten og blåsegruppen stor.[trenger referanse]
Musikkstykket over alle andre er «Champagnegaloppen», men også andre nummer av den lange rekke spilles og huskes i dag. «Drømmebilleder», «Koncertpolka for 2 fioliner» (urfremført av hans to sønner), «Københavns Jernbanedampgalop», «Krolls Balklange», «Amelie-vals», «Salut for August Bournonville», «Brittapolka» og «Columbine polka mazurka». Lumbye bidro med deler av musikken til August Bournonvilles balletter, f.eks. finalemusikk til ballettene Napoli (1842) og Livjægerne paa Amager (1871).
Tre galopper: «Telegraph-Galop», «Champagnegaloppen» og «Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop» er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[7]