挪威语
挪威語(挪威語:Norsk)简称挪語,是日耳曼語族的一個分支,普遍通用於挪威,是挪威的官方語言。挪威語與瑞典語和丹麥語十分相似,所以這三種語言的人可以互相溝通。由於丹麥語從十六世紀至十九世紀期間一直是挪威地區的標準書面語言,以致近代的挪威語發展一直都受著愛國主義、城鄉隔閡以及挪威文學史的爭議所影響。
根據挪威法律和政策,現行的挪威語有兩套書寫形式,分別是書面挪威語(bokmål,又称音译博克莫尔挪威语)和新挪威語(nynorsk,又音译尼诺斯克挪威语)。兩種書寫挪威語的形式分別溫和地代表著保守和激進的書寫表達方式。書面挪威語和新挪威語還有他們非官方的版本,分別稱為國家挪威語和高地挪威語。
歷史
挪威語是從古諾爾斯語發展出來。它與丹麥及瑞典地區的語言分別不大。事實上,維京商人促使了古諾爾斯語在俄羅斯及歐洲各地散佈。公元872年,哈拉爾一世統一了挪威。當時開始使用盧恩字母。
字母
挪威语字母有29個。挪威语和丹麦语十分相似,而它们也使用相同的字母。
发音
尽管挪威语与瑞典语的语音系统十分相近,它们的方言之间仍然存在不少差异。
辅音
卷舌音只会在东部挪威方言的连音中出现:当/ɾ/连上/d/、/l/、/n/、/s/以及/t/时,会产生对应的卷舌音。
音位/ɾ/的实际音值取决于方言。在东部、中部以及北部的挪威语方言中,它是一个闪音[ɾ],但是在挪威的西部、南部的挪威语的使用者(以及部分东部的使用者)口中,它更多地以[χ]或[ʁ]的形式出现,发音更加靠后。在挪威西北部的方言中,它以[r]的形式出现,就像西班牙语的颤音r那样。
元音
东部标准挪威语元音音位
正写法
|
国际音标
|
a
|
/ɑ/
|
ai
|
/ɑɪ̯/
|
au
|
/æʉ/
|
e (短)
|
/ɛ/, /æ/
|
e (长)
|
/e/, /æ/
|
e (弱)
|
/ə/
|
ei
|
/æɪ/, /ɛɪ/
|
i (短)
|
/ɪ/
|
i (长)
|
/i/
|
o
|
/u, o, ɔ/
|
oi
|
/ɔʏ/
|
u
|
/ʉ/, /u/
|
y (短)
|
/ʏ/
|
y (长)
|
/y/
|
æ
|
/æ/, /ɛ/
|
ø
|
/ø/
|
øy
|
/øʏ/
|
å
|
/ɔ/
|
使用情況
在小學和初中裏,大約85.3%接受書面挪威語的教育,而14.5%則接受新挪威語的教育。而到了初二,學生則要同時學習兩種語言。在挪威的433個政區裏,161個宣佈他們希望使用書面挪威語與中央政府溝通,116個希望使用新挪威語,其餘的,即156個表示中立。在挪威的4549份刊物當中,92%使用書面挪威語,8%使用新挪威語。
方言
挪威語方言通常被分為四塊方言區:北挪威方言(nordnorsk)、中部方言(trøndersk)、西部方言(vestlandsk)和東部方言(østnorsk)。有時候內地方言(midlandsmål)和南部方言(sørlandsk)會被視為第五和第六個方言區。這些方言的使用者通常能互相理解對方,但不同方言仍有獨特的口音、文法、單字和句法。
方言語法
未來式
未來式在不同地區有不同用法 "他要去旅行":
- Han kommer/kjem til å reise.
- Han blir å reise.
- Han blir reisan.
- Han skal reise.
句法
不同方言有不同的句法。舉例來說,問句不一定要以「疑問詞」(如何、哪裡、甚麼、誰……)開頭。
Hvor mye er klokken?(書面挪威語) / Kor mykje er klokka?(新挪威語),直譯:時間多少?即為「幾點了?」可以用不同的形式表達:
- E klokka mykje?(直譯:時間很多嗎?)(強調「時間」)
- E a mytti, klokka?(直譯:很多嗎,時間?)(強調係動詞「是」)
- Ka e klokka? (直譯:時間是甚麼?)
- Ka klokka e? (直譯:時間是甚麼?)(倒裝),「時間」可以用另外一個單字表達,Ke ure' e?
- Å er 'o? (直譯:她是甚麼?)
不同方言的人稱代名詞
地區 |
我 |
你 |
他 |
她 |
它 |
我們 |
你們 |
他們
|
書面挪威語 |
Jeg |
Du |
Han |
Hun |
Det |
Vi |
Dere |
De, dem
|
新挪威語 |
Eg |
Du |
Han |
Ho |
Det |
Vi, me |
De, dykk, dokker |
Dei
|
挪威東南部 |
Jé, jè, jei |
Du, ru, u |
Hæn, hænnom (dative) |
Hun, ho, hu, ha, a, henner |
Det |
Vi, oss, øss, æss, vårs |
Dere, ere, døkk, dø |
Dem, rem, 'rdem, em, døm, dom
|
西部和南部 |
Eg, e, æ, æg, æi, æig, jeg, ej, i |
Du, dø, døø, døh, |
Han, an, ha'an |
Hun, ho, hu, hau, hon, u |
Det, da, d' |
Vi, me, mi, mø |
Dere, då(k)ke, dåkkar, dåkk, de, derr, dåkki, dikko(n), deke, deko, |
De, dei, dæ, di, di'i
|
特倫德拉格和北部 |
Æ, æg, i, eig, jæ, e, eg |
Du, dæ, dø, u, dæ'æ |
Han,Hanj, hin, hån |
Hun, hu, ho, a |
Det, da, dæ, e, denj, ta |
Vi, åss, oss, åkke, me, mi |
Dåkk, dåkke, dåkker, dåkkæ, dere, ere, dykk, di |
Dei, dem, dæm, 'em, di, r'ej
|
不同方言的所有格代名詞
地區 |
我的 |
你的 |
他的 |
她的 |
它的 |
我們的 |
你們的 |
他們的
|
書面挪威語 |
Min, mi, mitt |
Din, di, ditt |
Hans |
Hennes |
dens, dets |
Vår |
Deres |
Deres
|
新挪威語 |
Min, mi, mitt |
Din, di, ditt |
Hans |
Hennar |
Rarely used. When used: dess |
Vår |
Dykkar |
Deira
|
挪威東南部 |
Min, mi, mitt, mø |
Din, di, ditt |
Hans, hannes, hanns, hass |
Hennes, henners, hun sin, hos, hinnes |
Dets, det sitt |
Vårs, vørs, vår, 'år, våres |
Deres, døres, |
Dems, demmes, demma, demses, dem sitt, dommes
|
西部和南部 |
Min, mi, mitt |
Din, di, ditt |
Hans, hannes,hannas, høns, hønnes |
Hennes,hons, hos, høvs, haus, hennar, hen(n)as |
nonexistent or dens, dets |
Vår, 'år, våres, våras, åkkas, åkka, aokan(s) |
Deres, dokkars, dokkar, dåkas, dekan, dekans |
Demmes, dies, dis, deisa, deis, daus, døvs, deira,
deira(n)s
|
特倫德拉格和北部 |
Min, mi, mitt, mæjn mett |
Din, di, ditt, dij, dej'j |
Hans, Hannjes, hanses, hannes, hanner, hånner |
Hennes, hennjes, hunnes, henna, huns |
Dets, det sitt |
Vår, våkke, vår', våres, vårres |
Deres, dokkers, dokkes, 'eras |
Dems, demma, dæres, dæmmes, dæmmers
|
文法
書寫語言
就像其他歐洲語言,挪威語有一個官方的諮詢的委員會——挪威語言會(Språkrådet)——挪威文化部決定和認可挪威語官方的文法、拼法和詞語。
例子
以下通過幾個例句來對比書面挪威語和新挪威語。列表中還加入了其他的北日耳曼語支和西日耳曼語支的例句。
语言
|
例句
|
我來自挪威。 |
他叫甚麼名字? |
這是一匹馬。 |
彩虹有很多顏色。
|
丹麥語 |
Jeg kommer fra Norge |
Hvad hedder han? |
Dette er en hest |
Regnbuen har mange farver
|
國家挪威語 |
Hva heter han?
|
書面挪威語 |
Regnbuen har mange farger
|
新挪威語 |
Eg kjem frå Noreg |
Kva heiter han? |
Dette er ein hest |
Regnbogen har mange fargar/leter Regnbogen er mangleta
|
高地挪威語 |
Regnbogen hev mange leter Regnbogen er manglìta
|
古諾爾斯語 |
Ek kem frá Noregi |
Hvat heitir hann? |
Þetta er hross/Þessi er hestr |
Regnboginn er marglitr
|
冰島語 |
Ég kem frá Noregi |
Hvað heitir hann? |
Þetta er hestur/hross |
Regnboginn er marglitur
|
法羅語 |
Eg eri úr Noregi/Norra |
Hvussu eitur hann? |
Hetta er eitt ross/ein hestur |
Ælabogin hevur nógvar litir/ Ælabogin er marglittur
|
瑞典語 |
Jag kommer från Norge |
Vad heter han? |
Detta är en häst |
Regnbågen har många färger
|
古英語 |
Ic cume fram Norwegan |
Hwat hatþ he? |
Þis is hors |
Se regnboga hæfð manige hiw
|
德語 |
Ich komme aus Norwegen |
Wie heißt er? |
Dieses (Das) ist ein Pferd |
Der Regenbogen hat viele Farben
|
荷蘭語 |
Ik kom uit Noorwegen |
Hoe heet hij? |
Dit is een paard |
De regenboog heeft veel (vele) kleuren
|
南非語 |
Ek kom van Noorweë af |
Wat is sy naam? (Hoe heet hy? - more archaic and formal) |
Dit is 'n perd |
Die reënboog het baie kleure
|
西弗里斯語 |
Ik kom út Noarwegen |
Hoe hjit er? |
Dit is in hynder |
De reinbôge hat in protte kleuren
|
參考文獻
參見
外部連結
|
|