Stortingsvalget 1829 ble avholdt i 1829 i Norge som indirekte valg til det 6. ordentlige storting. Det 6. ordentlige storting var samlet 1. februar 1830 til 18. september 1830.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte tre hver av 51 stortingsrepresentanter.
Kjøpstedene var oppdelt i 17 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sandefjord, Porsgrunn, Risør, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 kunne hatt to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Nedenes og Robygdelagets amt hadde én representant mer enn ved forrige valg. Én mer hadde også Kristiansand.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Den totale folkemengden var anslått til 1 108 400, 61 598 hadde stemmerett. Av disse er det beregnet at 27 877 stemte. 324 valgting i landdistriktene utpekte totalt 723 valgmenn. 21 valgting i byene utpekte totalt 122 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 29. juni 1829 til 28. november 1829.
Resultater
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
