Kommunestyrevalget 1925

Kommunestyrevalget 1925

Valgdeltakelse	62,58 % av 1,35 millioner stemmeberettigede
Parti	Ap	Bondepartiet	V
Mandater	1831	1696	1308
Parti	H	Avholdspartiet	NKP
Mandater	227	176	64
Parti	Riksmålspartiet
Mandater	35
Endring
‹ 1922  1928 ›

Kommunevalget 1925 var et valg i Norge som ble gjennomført i 1925. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 664 norske landkommuner med 930 valgsogn, 37 større byer og en rekke mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 402 representanter og 14 971 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 252 representanter og 2 612 varamenn. Valgdagen var i oktober for landdistriktene og desember for byene^[1]

1 347 383 personer var innført i manntallet med stemmerett ved valget. Med fradrag av de personer som hadde mistet stemmeretten var det 1 345 872 effektivt stemmeberettigede.

De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 235 av herredene, og omfattet 14,6 % av de stemmeberettigede. Fire av byene avholdt flertallsvalg: Son, Hølen, Åsgårdstrand og Sogndal ladested.

843 138 personer avga stemme, noe som ga en valgdeltagelse på 62,6%.

Resultat av forholdstallsvalgene

Herredskommuner

Parti		Stemmer^*		Representanter
		#	%	#	%	Endring fra 1922
	Det norske Arbeiderparti	1 557 342	19,1	1 401	14,3	292
	Upolitiske og lokale lister	1 262 606	15,5	2 041	20,9	211
	Bondepartiet	1 218 811	15,0	1 696	17,4	10
	Borgerpartiet, de borgerlige partiers felleslister og samlingspartiet	1 069 363	13,1	1 244	12,7	69
	Venstre	764 623	9,4	1 021	10,5	8
	Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti	586 238	7,2	451	4,6	9
	Småbrukernes, arbeidernes og fiskernes fellesliste	573 888	7,1	803	8,2	189
	Høires og Frisinnede Venstres felleslister	459 040	5,6	327	3,4	199
	Norges Kommunistiske Parti	225 547	2,8	153	1,6	153
	Det radikale folkeparti	141 530	1,7	208	2,1	33
	Venstre sammen med småbrukere, bondepartiet, arbeiderne, avholdspartiet eller det radikale folkeparti	131 970	1,6	262	2,7	20
	Høyre	93 139	1,1	88	0,9	21
	Riksmålspartiet	27 277	0,3	35	0,4	3
	Avholdspartiet	17 470	0,2	29	0,3	8
	«Ville» (dvs. stemmer på personer som ikke var oppført på noen av valglistene)	16 901	0,2	9	0,1	14
	Totalt	8 145 745	100	9 768	100	73

Bykommuner

Parti		Stemmer^*		Representanter
		#	%	#	%	Endring fra 1922
	Høyre og Frisinnede Venstre	7 075 636	34,0	401	18,4	68
	Det norske Arbeiderparti	5 730 764	27,5	430	19,7	140
	Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, Arbeidernes fellesliste	2 231 571	10,7	280	12,8	27
	Venstre	1 425 796	6,8	287	13,2	43
	Norges Kommunistiske Parti	1 230 093	5,9	64	2,9	64
	Avholdspartiet	1 050 910	5,0	147	6,7	18
	Høyre	1 016 843	4,9	139	6,4	24
	Borgerpartiet, de borgerlige partiers felleslister	531 972	2,6	264	12,1	62
	Upolitiske og lokale lister	352 718	1,7	86	3,9	36
	Arbeidernes fellesliste	193 032	0,9	82	3,8	82
	«Ville» (dvs. stemmer på personer som ikke var oppført på noen av valglistene)	834	0,0
	Totalt	20 840 169	100	2 180	100	20

^*Antallet listestemmer. Hver velger har samme antall listestemmer som kommunestyrets antall representanter. Velgerne i de største kommunene vil dermed vekte tyngst.

Referanser

1. «NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte». Kommunal- og regionaldepartementet. 30. januar 2001. s. 33. 

Litteratur

• Norges Offisielle Statistikk.VII.192: Kommunevalgene 1925, utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co., 1926

Autoritetsdata

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.