Parken grenser til Prinsessealleen i syd og vest, borettslaget Casinetto i øst (ble bygget på en del av parken i 1981–83), og i nord til Skøyen hovedgård.
Den midtre delen av parken er gjerdet inn som privat, og denne stelles som park. De ytre, offentlig tilgjengelige delene av parken er skog og naturpark med gangstier.
Navnet Den engelske park, som forekommer på kart, offentlige dokumenter og i dagligtale, skyldes feillesning av en artikkel i tidsskriftet Byminner på 1970-tallet[1] og ble ikke brukt om parken opprinnelig. Den parkstilen med myke linjer og tilpasning til landskapet som ble utviklet i England fra første halvdel av 1700-tallet (som motsetning til den barokke hagestilen), var blitt en etablert internasjonal parkstil da parken ble anlagt. Flere andre parker i Oslo er anlagt i landskapsstil, fra denne perioden ofte karakterisert som viktoriansk etter dronning Victoria, eller romantisk.[2] Det er derfor feil å bruke egennavnet «Den engelske park» om denne hagen.[3] I Skøienboken gjengir Skøyen-beboer August A. Butenschøn en serie fotografier fra Skøyenparken i 1977. Han bruker betegnelsene «Skøienparken» eller «haven», og omtaler den aldri som en engelsk park.[4]
Parken ble anlagt i 1860-årene, da konsul Nicolai August Andresen eide Skøyen hovedgård. Dammen i parken har fått folkelig navn «Butensjøen» etter August Andresen Butenschøn, som eide gården senere i århundret.
Butenschøn, August A., 1984: Skøienboken, Bind I «Skøiens historie før 1895. Nicolay Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere». Oslo, I/S Skøienarealene. ISBN 82-7317-009-8
Butenschøn, August A., 1978: Skøienboken, Bind II «Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen». Oslo, I/S Skøienarealene. ISBN 82-09-03112-0
Referanser
^Lars Roede: Skøyen i Vestre Aker, Byminner 2/1973, ss. 22-30
^I Oslo byleksikon, 2000-utgaven side 123 står det «romansk». Dette er en skrivefeil som er rettet i 2010-utgaven, men gjentatt i andre kilder.
