Iladalen park er en park i funksjonalistisk stil på Ila i Oslo, ferdigstilt i 1948.
Navneformer
Parken kalles også Ilaparken (som også brukes om en park i Trondheim). Bydel Sagene kaller den Ilaparken i artikkelen Gatenavn og steder i Bydel Sagene[1] og Iladalen på sitt kart over parker.[2] I mellomkrigstiden og tidlig etterkrigstid ble ordet park lite brukt om nye parker, og parken ble omtalt av kommunen som Iladalen.[3] Byantikvaren omtaler den som Iladalsparken i sin gule liste. Linken Apall-Olsen kaller den Iladalen park i sin hovedoppgave.
Beliggenhet, utforming
Iladalen park ligger i den skålformede Iladalen med skråning fra nord og vest mot sydøst og er formet som en kile med spiss mot syd. Parken avgrenses av Søren Jaabæks gate i en bue nord og vest for parken, bebyggelsen langs Vøyensvingen i øst og Kingos gate som møter sydspissen av parken.
Parken er 27,9 mål stor og grunnen tilhører Oslo kommune.[4] Parken er midtpunktet i det helhetlig planlagte boliganlegget i Iladalen, og regnes som byens fineste og best bevarte park i funksjonalistisk stil, med vekt på lys, luft, kontakt mellom leilighet og natur, bruk av nordiske treslag, enkelhet og saklighet i utforming.[5]
Nord i parken ligger Iladalen kirke. Rett syd for kirken ligger en 3,3 mål stor lekeplass, med bronseskulpturen «Kalv» av Ørnulf Bast, oppsatt 1957. Fra parken går to trappeanlegg opp til Griffenfeldts gate. I øst ligger en lekepark med et lite hus.
Ny overvannshåndtering er anlagt i 2020 og 2021. Ca. 15 000 stauder og andre småplanter og 44 frukttrær skal plantes i 2021 for å bidra til å håndtere regnvann fra tak og harde flater.[6]
Historie
Iladalen park ligger på området til løkken Ihla på bymarken. På nordkanten av dette området ble det i 1860-årene anlagt flere isdammer (Nords isdammer) for produksjon og salg av isblokker, i 1870-årene også lenger ned i området, og en skøytebane med 400 meters omkrets.
I 1931 sto sentralanlegget for parkvesenet (maskiner, verksteder) ferdig i Kingos gate 17C langs sydøstkanten av dagens park. Under annen verdenskrig ble området der parken ligger brukt til matdyrking.
I reguleringssjef Harald Hals’ store byplan fra 1929[7] er det tegnet inn en sentral plass i det planlagte boligstrøket Iladalen, litt syd for kirken, men ingen park. I planen var Kingos gate tegnet inn med gjennomkjøring til Griffenfeldts gate. I 1940 var boligbyggingen langs nord- og østsiden av det som ble parken ferdig. Disposisjonsplan med parkens utstrekning ble behandlet i det kommunale parkutvalget. Det høye barnetallet i de boligene som sto ferdig talte for å ha en park med lekeområde i strøket. Kirken ble innviet i 1941. Parken ble påbegynt fra 1940 og hovedsakelig opparbeidet i årene 1945-1948.
Med de lamellblokkene som ble lagt øst-vest mellom Vøyensvingen og parken unngikk man trafikkbarrierer mellom bolig og park, slik det senere ble gjort også i drabantbyene. Parken oppnådde også høy grad av skjerming mot trafikkstøy.
Trappene øverst i parken har sikt mot fjorden og var tenkt som en parkåre til Vøyenvolden og videre mot Sagene, men denne ble brutt da ring 2 ble anlagt, og er dessuten gjengrodd og forfallen. Parken ble rehabilitert i 1995-96, blant annet for å forsterke de funksjonalistiske trekkene. I 2004 ble Iladalen med parken foreslått regulert til spesialområde bevaring.
Bilder
Inngangen til parken fra Kingos gate
Foto: Helge Høifødt
Blokker i Vøyensvingen 14 til 20
Foto: Helge Høifødt
Parken sett mot kirken og nord
Foto: Helge Høifødt
Bygårdene i Kingos gate 19 og 21 fra 2000-årene til høyre og Claus Riis gate 7
