Minneparken, på folkemunne kjent som Ruinparken, er en park i tilknytning til Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Parken inneholder ruinene av Oslos første domkirke: Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Minneparken ble innskrenket i samband med utvidelse av Bispegatas østre forlenging mot slutten av 1930-tallet/begynnelsen av 1960-tallet, da det ble lagt betonglokk over søndre del av Hallvardskatedralen. Olavsklosteret er i dag[når?] under ruinrestaurering ved Riksantikvaren.
Parken er en del av middelalderbyen, der kjerneområdet strakte seg fra Minneparken mot sydvest til dagens Middelalderparken med kongsgården, Mariakirken og strandlinjen. De sentrale gatene Vestre strete, Bispealmenningen og Nordre strete møttes på vestsida av Hallvardskatedralen, i.o.m. plassen foran katedralens inngangsparti mot vest som var middelalderbyens torg. På østsiden av katedralen møttes Gatene og Østre strete.
Ruinene
Hallvardskatedralen, bygget tidlig på 1100-tallet, var en romanskbasilika med sentralt tårn og tverrskip. Kirken var i bruk til 1660, og de siste rester av bygningen ble revet rundt 1780. Området der Hallvardskatedralens lå, ble seinere bebygget. I 1860- og 70-årene ble de siste private bygninger på kirketomten revet.
Olavsklosteret (dominikanerordenen) ble bygget i 1240, ved ombygging av den tidligere Olavskirken. Klosteret ble bygget om til bispebolig i 1623. Dagens Oslo bispegård ble bygget i 1884 på den østlige delene av klosterruinen. De vestlige delene ble avdekket i 1950-årene, og klostergården og klostergangen er i dag markert med en pergola. Olavsklosteret hadde urtehage nord for klosterbygningen, og en dam der munkene sannsynligvis hadde karuss. Hagen og dammen ble restaurert i 1929, men er i dag knapt synlig.
Korskirken var en liten menighetskirke for den nordlige delen av byen. Ruinen viser grunnrisset av kirken, og de nederste deler av sørportalen, og man kan se rester av alterfundamentet, foruten rester av krikegårdsmuren omkring kirkegården som omga kirken.
Historie
I 1872-73 ble det foretatt beplantningsarbeider på den daværende plassen, den nåværende nordlige delen av Ruinparken. Dette var det første parkanlegg som markerer middelalderbyen. Utgravninger av Hallvardskatedralen ble påbegynt i 1865, og arbeidet ble fortsatt i 1879. Arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer ledet utgravninger på 1920-tallet. Hallvardskatedralen ble avdekket i 1921, Korskirken i 1922. Fischer laget en plan for Minneparken, godkjent av kommunen i 1928.
De nordlige delene av parken lå åpen som hage, og denne strakte seg nesten helt nord til Hovedbanen.[2]
Lekeplassen nord i parken er anlagt før 1917,[3] mens området med ruinen var en del av St. Halvards plass inntil 1918, da bystyret vedtok å anlegge Minneparken
Minneparken ble offisielt åpnet i 1932 av riksantikvar Harry Fett. Parken var et luftig og velholdt anlegg ved åpningen i 1932. Ruinene av St. Hallvardskatedralen var den gangen løftet fram som sentralattraksjon. Området med korskirkeruinen og lekeplassen ble opparbeidet av parkvesenet i 1932 og 1933.
På 1960-tallet ble det lagt betonglokk over søndre delen av parken til fordel for motorvei, og parken har siden hatt en inneklemt og uforløst profil mot sør.
I 1979 ble det i parken avduket to bronserelieffer av Gerhard Fischer og kunsthistorikeren Dorothea Fischer, utført av Boge Berg.
Klosterhagen ble istandsatt til byjubiléet i 1950, og rehabilitert i 1991.
Minneparken forvaltes av Friluftsetaten, og muligheten for å få hele parken fram igjen i dagen er blitt diskutert i ulike sammenhenger, for eksempel i Aftenpostendebatt i 2005. I så fall innebærer det sanering av trafikken over østre del av Bispegata, og fjerning av betonglokket som ligger delvis over ruinen over Hallvardskatedralen.
