Gartnerløkka er en park i bratt terreng mellom Urtegata på Tøyen og Sørligata på Enerhaugen i Oslo. I parken står Urtegata 50, et murhus fra 1820, bygget av en gartner, senere bebodd av Johan Siebke og sønnen Julius, som sannsynligvis har gitt navn til området. Parken ble opparbeidet i 1985.
Eiendommen, Siebkes have og Urtegata 50
Parken ligger på et område som tilhørte Oslo ladegård inntil 1811. Hans Jacobsen forpaktet grunnen fra 1779 og i 1783 kjøpte han tomten «Posen», et lite stykke som hørte til Tøyen Hovedgård den krokete kjøreveien opp til Enerhaugen gikk. Tomten fikk navnet Jacobsens løkke. Omtrent samtidig ble sannsynligvis den gangveien som går i parken anlagt. I 1818 kjøpte handelsgartner Hansen nedre del av området der parken ligger, og bygget i løpet av to år nye hus, deriblant huset som i dag har adresse Urtegata 50. Huset er en en-etasjes midtgangsbygning i mur med gavler i utmurt bindingsverk, forblendet med halvstens mur. Julius Siebke, sønn av gartner Johan Siebke som ledet anlegget av Botanisk hage, kjøpte eiendommen i 1845, og den fikk navnet Siebkes løkke.[1]
I 1973 avtalte de to private eierne av Urtegata 50, Tøyengata 19B og den tomten som i dag er park på kommunal grunn, til sammen et drøyt dekar, å selge til Avholdsfolkets Bilforsikringsselskap Varde for 300 000 kr. Varde planla å bruke husene til organisasjoner og institusjoner innen avholdsbevegelsen. Kommunen bestemte å bruke sin forkjøpsrett, og tomten med husene har siden vært eiet av kommunen. På tomten sto det ved salget 12 garasjer, to lagerlokaler og tre verkstedlokaler. Begge husene ble karakterisert som «saneringsmodne». I forbindelse med anlegg av parken i 1985 ble garasjene og de andre lokalene revet og husene ble rehabilitert.[2]
I 2019 brukes huset av SAFIR (Senter for Frivillig Innsats i Rusfeltet), drevet av Kirkens bymisjon og Marte nettverkssenter.[3] Huset er bevaringsverdig.[4] På endeveggen mot parken er det et veggmaleri.[5]
Parken
Parken har en trang atkomst mellom Urtegata 50 og Tøyengata 17B. Fra Enerhaugen i overkant ligger atkomsten der Sørligata kommer opp fra Tøyengata og svinger skarpt, og en gangsti fortsetter mot syd foran høyblokkene på Enerhaugen. Gartnerløkka er ca. 1,4 dekar stor, av dette eier kommunen 0,73 dekar og et borettslag på Enerhaugen 0,63 dekar. Grunnen er regulert til friområde,[6] og parken forvaltes av Bydel Gamle Oslo.[7] Trærne i parken, blant andre lind, asal, hestekastanje og kirsebær, er store og gir takvirkning.[5]
Parken ble anlagt i 1985, med akebakke, lekeplass, nye trapper, lysstolper og benker. Landskapsarkitektene Unni Dahl Grue og Tone Lindheim designet parken, på oppdrag av Oslo kommunes boligetat. Husbanken betalte 80 prosent av anleggskostnadene, Oslo kommune 20 prosent.
Navnet Gartnerløkka ble brukt allerede da Johan Siebke bodde i Urtegata 50.[8]
Parken brukes mye som gangvei mellom Enerhaugen og Grønland og videre til sentrum, men er nokså lite brukt til opphold. I en brukerundersøkelse i 2015 svarer mange at de liker parkens karakter, trappen og huset med veggmaleri, størrelsen, det bratte terreng og akebakken, store trær, og at det arrangeres utekino og allsang her. Blant negative forhold nevnes trange og utydelig atkomst, utflytende randsoner, utrygghet og manglende renhold. Undersøkelsen var en del av Tøyen-løftet, og publikasjonen Parkløft Tøyen, som bygger på undersøkelsen og annen medvirkning, inneholder en rekke forslag til forbedringer av parken.[9] En gruppe beboere i nabolaget organiserer renhold og stell av Gartnerløkka.[10]
Galleri
Urtegata 50, bygget av handelsgartner Hansen ca. 1820.
Foto: Helge Høifødt
Gartnerløkka sett fra Urtegata. Urtegata 50 til høyre.
^Bystyresak 385/1973, formannskapets vedtak om kjøp ble referert i bystyret i desember 1973. Se også «Grønn idyll blir til». Aftenposten (m), 13. juni 1985, side 2
^Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Kart med forklaring, bydel Gamle Oslo, areal nummer 17002 (kommunalt eiet) og 17003 (privat eiet). Utarbeidet ifm. utkast til grøntplan for Oslo. Ikke lenger tilgjengelig på internett.
