Ptolemaios X Aleksander[2] (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος, født ca. 138 f.Kr. - død 88 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 110 f.Kr. og til 109 f.Kr. og på nytt fra 107 f.Kr. til 88 f.Kr. Både før, mellom og etter var det hans eldre bror Ptolemaios IX Lathyros som hersket. Det var deres felles mor Kleopatra III som både plasserte dem på den egyptiske tronen, og som avsatte dem, og samtidig styrte sammen med dem. For å styre eneveldig fikk Ptolemaios X Aleksander sin mor myrdet den 26. oktober 101 f.Kr. Hans hustru var hans niese Kleopatra Berenike III, datter av sin bror og fiende Ptolemaios IX Lathyros.
Liv og karriere
Den 28. juni 116 f.Kr. døde Ptolemaios VIII Fyskon, far til Ptolemaios X Aleksander, og han ble etterfulgt av sin dronning og niese Kleopatra III. I sitt testamente ga han henne myndighet til å velge den av sønnene som hun selv foretrakk som medregent. Hun valgte ynglingsønnen Aleksander, men det ble ikke akseptert av befolkningen i hovedstaden Alexandria. De tvang henne til å velge den eldste sønnen Ptolemaios IX Lathyros som da var fjorten år gammel og allerede gift med sin søster Kleopatra IV. Ptolemaios X Aleksander som da var yngre enn sin bror ble kortvarig gjort til general av Kypros. Den åpenbart viljesterke og egenrådige moren var lite fornøyd med Lathyros. Hun fant ut at hans søsterhustru ikke egnet seg og presset henne ut og erstattet henne med søsteren Kleopatra Selene I. Det var antagelig et forvarsel.
I 114 f.Kr. begynte Aleksander å kalle seg konge,[3] og i mars 108 f.Kr. fjernet moren Lathyros som konge og erstattet ham med den lite populære Aleksander.[4] Dette andre forsøket med konge var tilsynelatende heller ikke vellykket i Kleopatra IIIs øyne og Lathyros ble igjen plassert på tronen. Denne ordningen varte fram til oktober 109 f.Kr. og Kleopatra III endret seg på nytt. Lathyros ble tvunget til å flykte til Kypros, og måtte etterlate hustruen Kleopatra Selene I og barna tilbake i Egypt. Ptolemaios X Aleksander er igjen medregent av Egypt.
Aleksander giftet seg med brorens datter og sin egen niese, Kleopatra Berenike III. Hun fødte ham en datter. Det er noe uklart hvem denne datteren er, muligens Kleopatra V Tryfaena. Det synes som om han også hadde en annen hustru av ukjent navn som han fikk en sønn med, Ptolemaios XI Aleksander. Forvirringen i opphavet skyldes at kildene er vage på morskapet.[3]
I 103 f.Kr. sendte Ptolemaios X Aleksander sin sønn Aleksander, da et spedbarn, til Kos i Egeerhavet, antagelig for trygg bevaring, og invaderte selv Judea og videre inn Selevkideriket som da var preget av dynastiske borgerkriger. Han nådde fram til Damaskus før han snudde og vendte hjem igjen.[3] Broren Lathyros benyttet Kypros som base for å erobre tilbake sin plass på den egyptiske tronen. I 102 f.Kr. invaderte han Egypt, men den 20. februar ble hans hær beseiret av den egyptiske hæren til Kleopatra III i nærheten av Pelusium. Det er fortsatt moren som til syvende og sist hadde det siste bestemmende ordet i Egypt. Den 26. oktober 101 f.Kr. beordret Aleksander moren drept. Deretter fortsatte han som enekonge av Egypt.[3]
Flere steder i landet er det uro og væpnet opprør.[4] I år 91 f.Kr. er det væpnet oppstand i Thebais, og i 88 f.Kr. er misnøyen så stor i Alexandria at byborgerne forviste ham. Det hevdes at årsaken var at han erstattet sarkofagen til Aleksander den store med en annen av glass for å kunne smelte ned metallkisten for å kunne prege mynter som han igjen kunne betale sine leiesoldater.[4] Muligens var befolkningen også trette av krigen i Judea og økte skatter.
Det ga uansett sjansen for Ptolemaios IX Lathyros som kom tilbake til Egypt i mai samme år ble konge for tredje gang. I oktober forsøkte Aleksander å gjenvinne sin posisjon med en hær, men han ble beseiret av Lathyros. Aleksander flyktet til Myra i Lykia hvor atter forsøkte å samle sammen en ny hær. Han forsøkte å få militær støtte fra romerne, som sa seg villige om han etterlot arveretten til Roma. Men allerede samme år, antagelig i desember, havnet han i et slag på Kypros mot general Kaereas og ble drept.
^Nummerering av ptolemeerne er en moderne oppfinnelse; grekerne skilte dem ved deres epiteter (tilnavn). Nummereringen gitt her er den nåværende konsensus, men det har vært en del faglig uenighet og debatt på 1800-tallet om hvilken av de senere med navn Ptolemaios, noe de alle het av tradisjonelle årsaker, skulle bli medregnet som styrende konger. Ettersom eldre kilder kan oppgi et tall som enten er høyere eller lavere, er epitetene den mest sikre måten å avgjøre hvilken Ptolemaios som faktisk er referert til hvert gitt tilfelle.