Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitetAuletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet.
Første pylon ved tempelet i Idfu som ble dekorert av Ptolemaios XII i 57 f.Kr. med figurer av ham selv som dreper fienden.
Da hans far Lathyros ble forvist til Kypros i 107 f.Kr., ble Ptolemaios XII Auletes, som hans yngre fetter Ptolemaios XI Aleksander, sendt til øya Kos hvor han opphold seg fram til 88 f.Kr. Året før brøt den andre mitridatiske krig ut da kong Mitridates VI fra kongeriket Pontos angrep de romerske besittelsene i Anatolia. Mitridates krevde alle prinser og fyrster, inkludert Auletes, overlevert til ham i 88 f.Kr. og de ble holdt som gisler av ham.[4] På samme tid erstattet Ptolemaios IX Lathyros sin bror Ptolemaios XI Aleksander i Egypt. I 84 f.Kr. ble Auletes forlovet til en datter av Mitridates, men ektskap ble aldri inngått.
Lathyros satt ved makten i Egypt fram til 81 f.Kr. da han døde. Da han ikke legitime mannlige arvinger ble hans datter Kleopatra Berenike III som ble ny regent. I Roma var Lucius Cornelius Sulla samme år blitt utnevnt til diktator av det romerske senatet. Han tatt hånd opp Ptolemaios XI Aleksander og fikk sendt ham til Egypt med det krav at Kleopatra Berenike III giftet seg med den langt yngre fetteren og gjorde ham til medregent. Det gikk dårlig, antagelig for at Kleopatra hadde vanskeligheter med å overlate reell makt til den unge mannen. Etter nitten dagers ekteskap fikk Aleksander drept henne, og den rasende befolkningen i Alexandria rev ham ut av palasset og drepte ham. Da sto Egypt overfor problemet at de hadde ingen direkte etterfølger til tronen, og i frykt for at Romerriket ville intervenere, fikk de tilbakekalt Ptolemaios XII Auletes fra Sinope ved hoffet til Mitridates i Pontos. Etter at han kom tilbake til Alexandria ble han innsatt som konge.[5]
Første styre (80–58 f.Kr.)
Ptolemaios XII knuser sine fiender med en kølle, relieff på tempelet i Idfu
Da Auletes inntok tronen gjorde han det med sin søster Kleopatra V Tryfaena ved sin side. I henhold til egyptisk skikk ble han gift med sin søster. Imidlertid, da Ptolemaios XI Aleksander måtte flykte fra Egypt i 88 f.Kr. ønsket han å skaffe seg romersk hjelp til å vinne Egypt tilbake med våpenhjelp, men betingelsen for romersk hjelp var at han testamenterte bort Egypt til Roma. Selv om Ptolemaios XI døde samme år og aldri dro noen nytte av romersk hjelp, betydde det at Auletes ikke var den rettmessige etterfølgeren på mer enn en måte, men Roma utfordret ikke hans etterfølgelse ettersom det romerske senatet ikke var villige til overta Egypt.[6]
Den 26. mars 76 f.Kr. gjennomgikk han en tradisjonell kroning som farao. Samtidig startet han en politikk for å bedre sin posisjon blant den egyptiske innfødte befolkningen, blant annet ved å gifte seg med en egyptisk kvinne.[5]
Ptolemaios XII har generelt blitt beskrevet som en svak, ettergivende, nytelsessyk, forfyllet, men en som tross alt var glad i musikk.[7]
Ptolemaios XIIs personlige kultnavn, Neos Dionysos, skaffet ham det nedsettende oppnavn Auletes, fløytisten, slik som historikeren Strabon har skrevet:[8]
«Nå har alle konger etter den tredje Ptolemaios blitt ødelagt av overdådig levevis, har administrert regjeringens affærer elendig, men verst av alle var den fjerde, syvende[9] og den siste, Auletes, som bortsett fra hans generelle tøylesløshet, akkompagnerte korene på fløyte, og ved dette smigret han seg selv så mye at han ikke ville nøle med å feire musikktevlinger i det kongelige palass, og ved disse deltok han selv sammen med de andre konkurrerende musikerne.»
Romerriket var i de siste tiårene blitt den nye Supermakten rundt Middelhavet, og deres erobringer førte dem stadig lengre østover. I 67 f.Kr. var den romerske hærføreren Pompeius i øst og kjempet mot pirater fra Kilikia, mot kong Mitridates VI i den tredje mitridatiske krig, og mot stammer i Armenia. Selv om Ptolemaios XII støttet den romerske republikken, diskuterte Roma i 65 f.Kr. muligheten for å underlegge seg Egypt.[5]
Før Ptolemaios XIIs styre innebar den geografiske distansen mellom Roma og Alexandria til en relativ likegyldig holdning til hverandre i begge retninger. Men da egypterne inviterte romerne inn for å avgjøre deres dynastiske konflikter,[10] ble Roma involvert i Egypts indre anliggender. Ptolemaios XII Auletes forsøkte å sikre sin egen skjebne og skjebnen til hans dynasti ved å føre en meget pro-romersk politikk. I 63 f.Kr., da det synes som om Pompeius ville bli den neste lederen ut av en romersk strid, søkte Ptolemaios å danne en form for beskytter-klient-forhold med Roma. Han sendte rikdommer til Pompeius og en invitasjon til Alexandria. Pompeius aksepterte rikdommene, men avviste invitasjonen.[11] En allianse med kun en leder i Roma var ingen garanti, og snart reiste Ptolemaios selv til Roma for å forhandle en bestikkelse for en offisiell anerkjennelse av hans kongedømme. Etter å ha betalt en bestikkelse på seks tusen talenter til Julius Cæsar og Pompeius ble en formell allianse opprettet, foedus, og Ptolemaios' navn ble innskrevet på liten over venner og allierte av folket i Roma (amici et socii populi Romani).[12]
Landflyktning i Roma (58–55 f.Kr.)
Til tross for hans anstrengelser med å holde seg inne med den innfødte befolkningen var det stadig uroligheter og utbrudd av opprør. I 58 f.Kr. utelot han å komme med en uttalelse etter romerne erobret Kypros, et område styrt av hans bror. Det førte til stor irritasjon og det brøt ut opptøyer. Egypterne var allerede rasende over tunge skatter som blant annet gikk med til å betale romerske bestikkelser. Med skattene økte også leveomkostningene. Da opptøyene utartet i Alexandria ble Ptolemaios XII tvunget til å flykte i september,[5] muligens sammen med sin datter Kleopatra VII. Den nye herskeren i Egypt ble hans datter Berenike IV. Hun styrte som medregent med sin søster Kleopatra VI Tryfaena. Et år etter at Ptolemaios flyktet døde Kleopatra VI Tryfaena, og Berenike IV styrte alene over Alexandria fra 57 til 56 f.Kr.[13]
Fra Roma kjempet Ptolemaios for sin gjenoppretting som konge av Egypt, men møtte opposisjon fra enkelte i senatet. Hans tidligere allierte Pompeius huset den landflyktige kongen og hans datter, og argumenterte på hans vegne i senatet. I løpet av denne tiden innså de romerske kreditorene at de ikke ville få tilbake sine lån til den egyptiske kongen uten at han ble gjeninnsatt.[14] I 57 f.Kr. tvang press fra den romerske offentligheten senatets beslutning om å gjeninnsette ham.[15] Derimot var Roma tvilende til invasjon av Egypt for å gjeninnsette ham da de sibyllinske bøkene, en samling orakelaktige uttalelser, uttalte at om en egyptisk kong ba om hjelp og Roma invaderte, ville store farer og vanskeligheter skje.[16]
I Egypt gikk det rykter om en mulig romersk invasjon og de mislikte også tanken på at den forviste kongen skulle komme tilbake. Den romerske historieskriveren Dio Cassius skrev at en gruppe på et hundre menn ble sendt som utsendinger til Roma for å tale deres sak, men Ptolemaios fikk deres leder, en filosof ved navn Dion, forgiftet og mange av de andre drept før de nådde fram til Roma.[17]
Ptolemaios XII Auletes fikk sin trone tilbake ved å betale den romerske guvernøren i Syria, Aulus Gabinius, den store summen av 10 000 talenter for å invadere Egypt i 55 f.Kr. Oppmuntret av Pompeius gikk han med på å støtte Auletes. Etter å ha beseiret de egyptiske grensetroppene fortsatte han videre til Alexandria og angrep palassets vakter, men de overga seg før det ble strid.[18]
Den nøyaktige datoen for når Ptolemaios XII Auletes ble gjeninnsatt på tronen; den tidligst mulige er 4. januar 55 f.Kr. og siste mulige var 24. juni samme år, og en gang i mars er antagelig det mest sannsynlige. Etter å ha tatt makten i Alexandria og det kongelige palasset fikk han Berenike IV og hennes tilhengere henrettet. Fra da av og fram til han ble syk i 51 f.Kr. styrte han over Egypt på romernes nåde. Rundt to tusen romerske soldater og leiesoldater, såkalte gabiniani (etter Gabinius), var stasjonert i Alexandria for å sikre Auletes' autoritet. Til gjengjeld hadde romerne full myndighet over Egypts konge.[19] Hans senere så berømte datter Kleopatra styrte som hans medregent.
Fra og med Auletes var blitt konge igjen, krevde de romerske kreditorene tilbakebetaling av deres investeringer, men skattekisten i Alexandria var ikke i stand til å betale kongens gjeld. Ved at han lært fra tidligere feiltagelser ved innkrevingen av økt skatt fra kongen, nektet han å betale en store pengesum til sin hovedkreditor Gaius Rabirius Postumus, og da denne protesterte fikk han romeren fengselet, offisielt for å beskytte hans liv mot den rasende befolkningen. Rabirius greide å flykte til Roma hvor han ble anklaget av senatet for pengeutpressing i Egypt. Han ble forsvart av Cicero i 54 f.Kr. og frikjent.[20][21]
Auletes tillot også en devalvering av myntverdien som et forsøk på å tilbakebetale lånene. Mot slutten av hans styre hadde verdien av egyptiske mynter mistet omtrent halve verdien de hadde fra begynnelsen av hans styre.[22]
Før han døde valgte Ptolemaios XII Auletes sin datter Kleopatra VII som hans medregent. I sitt testamente erklærte han at hun skulle styre sammen med hennes bror Ptolemaios XIII Theos Filopator. For å trygge sønnens interesser gjorde han Romas folk som eksekutører av hans testamente. Ettersom det romerske senatet var opptatt med egne affærer ble det Pompeius, som Auletes' allierte, som godkjente testamentet.[23]
«Gjennom hele sitt langvarige styre var hovedmålet til Ptolemaios å sikre sitt grep på den egyptiske trone for deretter å kunne gi den videre til sine arvinger. For å oppnå dette målet var han villig til å ofre mye: tapet av rike ptolemeiske landområder, det mest av hans rikdom og selv, i henhold tiul Cicero, selve verdigheten som mye av kongedømmets mystikk hvilte på da han sto fram for det romerske folk som simpel ansøker.» [23]
Familie
Ptolemaios XII Auletes hadde to hustruer. Han giftet seg med Kleopatra V Tryfaena som var enten en søster eller en kusine. Hun er ikke nevnt etter 60 f.Kr. og det er heller ikke klart om hvem som var mor til Ptolemaios' tre yngste barn.[1] I tillegg til Kleopatra V Tryfaena giftet han seg i 76 f.Kr. med en innfødt hustru hvor navnet ikke er kjent.[5] Hans barn synes å være:
^Her menes det nok antagelig Ptolemaios VIII Fyskon da mange ikke teller med Ptolemaios VII Neos Filopator i den nummererte kongelisten (som er en moderne oppfinnelse) da hans identitet er tvilsom og det er mulig han ikke styrte i det hele tatt.
^Sinai-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i: Historia46:3, s. 307.
^Bradford, Ernle (2000): Classic Biography: Cleopatra, Toronto: The Penguin Groups, s. 35.
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i: Historia46:3, s. 316.
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i Historia46:3, s. 324.
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i Historia46:3, s. 323.
^Bradford, Ernle (2000): Classic Biography: Cleopatra, Toronto: The Penguin Groups, s. 39.
^Bradford, Ernle (2000): Classic Biography: Cleopatra, Toronto: The Penguin Groups, s. 40
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans»” i Historia46:3, s. 325.
^Bradford, Ernle (2000): Classic Biography: Cleopatra, Toronto: The Penguin Groups, s. 43
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i Historia46:3, s. 388.
^Huß, Werner (2001): Ägypten in hellenistischer Zeit 332–30 v. Chr., München, s. 696–697
^Siani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i Historia46:3, s. 332–334.
^abSiani-Davies, Mary (1997): «Ptolemy and the Romans» i Historia46:3, s. 339.
^Det hefter seg usikkerhet rundt denne datteren. Porfyrios nevner en datter ved dette navn som styrte sammen med sin søster Berenike, jf. Eusebius av Cæsarea: Chronicle, s. 167. Strabon hevder derimot at Ptolemaios hadde tre døtre hvor den eldste (Berenike) var legitime, jf. Strabon: Geography, Book XVII. Det antyder at den Kleopatra Tryfaena som Porfyrios viser til kan ha vært Kleopatra V Tryfaena, hans hustru og ikke hans datter. Mange historikere har identifisert Kleopatra VI med Kleopatra V Tryfaena, hans hustru. jf. Tyldesley, Joyce (2006): Chronicle of the Queens of Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05145-3, s. 200
