Montana

Montana
	Basisdata
Hovedstad	Helena, Montana
Største by	Billings
Areal; - Totalt; - Land; - Vann	; 380 838,07 km²; 376 979,06 km²; 3 859,01 km²
Befolkning; - Tetthet	989 415 (2010); 2,6 innb./km²
Innlemmet	nr: 42 ; år: 1889
Forkortelse	MT
Tidssone	UTC -7/-6
	Politikk
Guvernør	Greg Gianforte
	Beliggenhet
	; Montana (rødt) i USA
	Montana på Commons

Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota og Sør-Dakota i øst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.

Geografi

Montana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.

Bilder fra Montana
St. Mary Lake i Glacier National Park
Grinnell Glacier

Historie

De første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 var befolkningen av Blackfeet-stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.

I 1803-1805 oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpet på å gjøre seg rike på gullforekomstene, men dette var ganske kortvarig og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder, og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.

I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men det medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.

Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobberindustrien svært betydningsfull fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.

Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at om lag 65 000 flyttet fra staten og sendte staten i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.

De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon og laber befolkningsvekst.

I år 2000 ble Montana rammet av en stor skogbrann.

Befolkning

Montana har ingen virkelig store byer. Den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en viss størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt, og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.

Folketallsestimatet for 2005 beregnet befolkningen til å være på 935 670. Over 90% av innbyggerne er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.

Ifølge folketellingen foretatt i 2010 hadde Montana 989 415 innbyggere.

Befolkningsutviklingen i Montana 1870-2014
År			Innbyggere
1870			20 595
1880			39 159
1890			142 924
1900			243 329
1910			376 053
1920			548 889
1930			537 606
1940			559 456
1950			591 024
1960			674 767
1970			694 409
1980			786 690
1990			799 065
2000			902 195
2010			989 415
2014			1 023 579
Kilde: 1910-2010^[1] Estimat 2014^[2]

Økonomi

Montana har det nest største landbruksarealet i USA, bare overgått av Texas. Både storfe og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Staten har store gårdsbruk og er den tredje fremste hvete-staten, etter Nord-Dakota og Kansas. Siden det er få, men store gårdsbruk og mye kornproduksjon med lave driftsmarginer, er produksjonsverdien og landbrukssubsidiene i Montana relativt lave.

Andre viktige næringer er spesielt gruveindustrien, men også treforedling og næringsmiddelindustri. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	32,3 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	3,2%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	13,7%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	30.688 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

På føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.

Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av en demokrat og en republikaner. Guvernøren Greg Gianforte er republikaner. Både delstatssenatet (31-19) og delstatshuset (67-33) styres av republikanerne.