Jæren

Sandstrand sør på Jæren, ved Ogna.

Foto: Gunleiv Hadland

Jærbanen er jernbanestrekningen mellom Stavanger og Egersund og er en del av Sørlandsbanen. Strekningen går over det flate kystlandskapet Jæren og er innom byene Stavanger, Sandnes, Bryne og Egersund.

Satellittbilde av Jæren i Rogaland

Foto: NASA Landsat imagery

Jæren er et distrikt i Rogaland fylke som strekker seg cirka 65 kilometer fra Boknafjorden i nord og fram til Dalane i sør. Distriktet består av åtte kommuner som samla utgjør et område på 1 642 km²^[1] med 313 889 innbyggere.^[2] Det er det viktigste jordbruksområdet på Vestlandet og et av de tettest befolka. Jæren består for en stor del av en 60–70 km lang og 15 km bred slette. Vind gjør fruktdyrking og skogsdrift vanskelig.^[3]

Ofte skilles det mellom Nord-Jæren, som omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og Sør-Jæren, som omfatter Hå, Klepp, Time og Gjesdal. Høg-Jæren omfatter deler av Gjesdal og Bjerkreim. Jæren grenser i sør til Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal)^[4] Stavanger (130 100 innbyggere), Sandnes (59 869) og Bryne (11 832) er de tre byene på Jæren. 68 prosent av befolkninga på Jæren bor i den sammenvokste tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes som er landets tredje største etter Oslo og Bergen, med 213 313 innbyggere.^[5]

Navn og dialekt

Navnet Jæren kommer fra det norrøne jaðarr som betyr «rand», «kant» eller «jare».^[6] Navnet betydde opprinnelig «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble stavemåten «Jæderen» brukt (dansk skrivemåte),^[6] noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jædersylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk).

Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som «jærbu og europeer». En «jærbu» er en person som kommer fra Jæren.

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor Rogaland er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i Ryfylke) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for Rennesøy, mens nordgrensen for «bløte» konsonanter går tradisjonelt på nordsiden av Boknafjorden. På jærsk sier man tradisjonelt «hesta» og «jente», nord for Rennesøy og i Stavanger sier man tradisjonelt «hestar» og «jenter». Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til Boknafjorden. Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen «okke» og «okka» i stedet for «åsse» og «vårt/vår/våre». Jærsk snakkes særlig i kommunene Hå, Time og Klepp. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et «finere» bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet noe som har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som «steidn» (stein) og «fjeddl» (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså).^[6][7][8][9] I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er Stavanger-dialekt utbredt.

Geografi og aktivitet

Jærlandskapet er prega av liten stigning fra hav til hei, mange steingjerder og fortsatt stor landbruksaktivitet. Det meste er gammelt kulturlandskap der nye metoder har overtatt og deler av arealet er overlatt en stadig ekspanderende industri. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda, som er fem kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knytta til landbruk, og mye er knytta til oljevirksomhet i Nordsjøen.

Mens Østlandet rundt Oslo heva seg opp til 200 meter etter istida, er landheving på Jæren bare 10 meter.^[10]

Låg-Jæren er landområdet som ligger langs kysten fra Brusand opp til Tungenes, nordspissen av halvøya mellom Gandsfjorden og Nordsjøen. Dette området, ca. 700 km², er Norges største lavslette. En mindre del av dette området kalles også for «Nord-Jæren», som består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå.

Høg-Jæren er den indre delen av Sør-Jæren, sør for Undheim, der landskapet er høyere enn 120 moh.^[11]

Garborgheimen, barndomshjemmet til forfatteren Arne Garborg (1851–1924), ligger i Time kommune på Jæren. Huset er et typisk jærhus. Det har vært museum siden 1951.

Foto: Gunleiv Hadland

Jæren er et rikt jordbruksdistrikt. Bildet viser en traktor-trukket fôrhøster og rundballer på et jorde på Jæren. Fôrhøsteren er laga ved Serigstad ved Bryne, et verksted med røtter tilbake til 1864.

Foto: Pål Berge

Jæren folkehøgskule er en frilynt folkehøyskole i Klepp kommune. Skolen har sin egen vindturbin som gir elektrisk kraft.

Lokalavis for de sørlige jærkommunene Hå, Time og Klepp er Jærbladet. Jærbanen er navnet på jernbanelinja fra Egersund til Stavanger.

• 
  «Strandparti fra Jæren« (1882) av Nicolai Ulfsten (1854–1885)
• 
  «Fra Kvianes på Ogna, Jæren» (1878) av Kitty Kielland (1843–1914)

Kommuner

Jæren er inndelt i åtte kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform
1108	Sandnes kommune	Sandnes  Sandnes	Sandnes	83 702	304,39	Nøytral
1103	Stavanger kommune	Stavanger  Stavanger	Stavanger	149 048	71,35	Bokmål
1119	Hå kommune	Hå  Hå	Varhaug	19 827	257,99	Nøytral
1120	Klepp kommune	Klepp  Klepp	Kleppe	20 900	113,49	Nynorsk
1121	Time kommune	Time (kommune)  Time	Bryne	19 910	183,19	Nynorsk
1122	Gjesdal kommune	Gjesdal  Gjesdal	Ålgård	12 362	617,95	Nøytral
1124	Sola kommune	Sola  Sola	Sola	28 685	68,69	Nøytral
1127	Randaberg kommune	Randaberg  Randaberg	Randaberg	11 742	24,71	Nøytral

Administrative inndelinger

• Distriktet utgjør næringsregion (NHO) Stavangerregionen, sammen med Rennesøy og Kvitsøy i Ryfylke.
• Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time samarbeider i et regionråd: Jærrådet.
• Stavanger, Sola, og Randaberg hører til Stavanger tingrett, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time til Jæren tingrett, begge under Gulating lagmannsrett.
• Randaberg og Sola inngår i virkeområdet for Tungenes prosti under Stavanger bispedømme i Den norske kirke.
• Stavanger kommune utgjør virkeområdet for Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti under Stavanger bispedømme.
• Sandnes kommune utgjør virkeområdet for Sandnes prosti under Stavanger bispedømme.
• Gjesdal, Hå, Klepp og Time utgjør virkeområdet for Jæren prosti under Stavanger bispedømme.
• Distriktet hørte til forhenværende Jæderen og Dalene fogderi.
• Distriktet hører til Helse Stavanger i det statlige helseforetaket Helse Vest.
• Distriktet hører til Sør-Vest politidistrikt.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Jæren i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[12]

Kommuner	1769	1801	1855	1900	1950	2001
Gjesdal	840	924	1 764	2 563	3 746	9 099
Hå	1 851	2 122	3 702	4 723	7 640	14 163
Klepp	924	977	2 034	2 608	4 985	13 973
Randaberg	65	77	332	596	2 111	8 879
Sandnes	1 661	2 003	4 524	8 274	19 449	54 795
Sola	646	909	1 946	2 463	5 030	19 193
Stavanger	3 337	3 916	16 121	36 202	67 181	109 566
Time	1 163	1 273	2 348	2 853	5 201	13 560
Jæren	10 487	12 201	32 771	60 282	115 343	243 228

Tettsteder

Tettsteder på Jæren, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):^[13]

• Stavanger/Sandnes – 234 757 (Stavanger 130 100, Sandnes 59 869, Sola 14 125, Randaberg 9 219)
• Bryne – 13 151 (Time 10 190, Klepp 1 642)
• Ålgård/Figgjo – 11 876 (Gjesdal 9 192, Sandnes 2 039)
• Kleppe/Verdalen – 9 859 (Klepp)
• Kvernaland – 7 824 (Klepp 4 014, Time 3 228, Sandnes 30)
• Nærbø – 7 515 (Hå)
• Hommersåk – 6 729 (Sandnes)
• Varhaug – 3 381 (Hå)
• Lyefjell – 2 341 (Time)
• Vigrestad – 2 123 (Hå)
• Stenebyen – 999 (Sola)
• Oltedal – 1 011 (Gjesdal)
• Hålandsmarka – 902 (Sola)
• Vatne – 936 (Sandnes)
• Vassøy – 632 (Stavanger)
• Sirevåg – 735 (Hå)
• Pollestad – 794 (Klepp)
• Hæen – 844 (Hå)
• Sviland – 742 (Sandnes)
• Undheim – 588 (Time)
• Kolnes – 604 (Sola)
• Brusand – 440 (Hå)
• Høle – 426 (Sandnes)
• Krossberg – 391 (Stavanger)
• Gilja – 380 (Gjesdal)
• Ogna – 374 (Hå)

Byer

Stavanger fikk bystatus første gang som kjøpstad da bispesetet ble etablert i 1125, men mistet bispesetet til Kristiansand i 1682 og kjøpstadsrettighetene i 1686. I 1690 fikk byen kjøpstadsrettighetene tilbake (og i 1925 eget bispesete). Sandnes fikk bystatus som ladested i 1860. Bryne fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2001.

Politikk

Stortingsvalgene 1906–1918

Jæderen var en valgkrets i Stavanger amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[14] Jæderen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Jæderen bestod av herredene Varhaug, Nærbø, Klepp, Time, Gjesdal/Gjestal, Høiland/Høyland og Sandnes med rundt 20 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[15][16]

Valgresultat

Valgår	Venstre				Samlingspartiet				Socialistene				Landmandspartiet
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906[17]	387	19,2 %			1 107	54,8 %			255	12,6 %
					137 91	11,3 %
1909[18]	1 101	32,3 %	1 843	43,2 %	1 175(FV)	34,5 %	2 118	49,6 %	416	12,2 %	303	7,1 %
					652(H)	19,1 %
1912[19]	1 499	39,5 %	2 362	58,4 %	935(FV) 599(H)	40,4 %	1 290 385	40,4 %	520	13,7 %
	244	6,4 %
1915[20]	2 437	65,3 %			99(H)	2,7 %			985	26,4 %
	179	2,7 %
1918[21]	2 055	44,3 %	2 602	48,5 %					1 242	26,8 %	1 235	23,0 %	1 124	24,2 %	1 519	28,3 %
	216	4,7 %

Stortingsrepresentanter

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant
1907–1909	Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time	Samlingspartiet	Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes
1910–1912	Lensmann Nikolai Larsen Lima, Sandnes	Frisinnede Venstre og Høyre	Lensmann Eivind Hanssen Hognestad, Time
1913–1915	Lærer og gårdbruker Thore Larsen Braut, Klepp	Venstre	Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1916–1918	Gårdbruker og lærer Thore Larsen Braut, Klepp	Venstre	Overrettssakfører E. Tjensvoll, Sandnes
1919–1921	Gårdbruker og landbrukslærer Karl Korneliussen Kleppe, Klepp	Venstre og Landmandspartiet	Lensmann Omund Torkelsen Norheim, Time

Referanser

1. «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
2. Statistisk sentralbyrå: Beregnet folketall i fylker og kommuner 31. desember 2016
3. Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. 
4. Norske landskap. [Stavanger]: Wigestrand. 2004. ISBN 8291370494. 
5. Statistisk sentralbyrå: Tettsteder folketall og areal etter kommune, 1. januar 2016
6. ^ Skjekkeland, Martin (18. juni 2024). «dialekter på Jæren». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. august 2024. 
7. Rogaland. Oslo: Gyldendal. 1979. ISBN 8205109672. 
8. Hetland, Tom (1990). Jæren. [Stavanger]: Dreyer bok. ISBN 8270962465. 
9. Jærboka. [Ås]: Norsk Oikos. 1981. ISBN 8270961000. 
10. Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
11. Hetland, Tom: Jæren. Liv og landskap, Stavanger: Dreyer bok, 1990, s. 25. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.
12. SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
13. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
14. Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
15. Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
16. Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
17. «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
18. «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
19. «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
20. «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
21. «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Litteratur

• Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800–2000, Nærbø 2004.
• Lye, Kåre Arnstein (red): Jærboka, Ås 1978.

Eksterne lenker

• (en) Jæren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Jæren lokalhistorisk utvikling
• Informasjon om Jæren som reisemål
• Jærbladet, lokalavis for Jæren
• Jærmuseet
• Nordsjøvegen over Jæren
• Visit Jæren, inspirerende og informativ