Gram var sønn av sorenskriver Harald Gram og dattersønn av amtmann Gregers Winther Wulfsberg. Han ble født i Moss, morens hjemsted. Han tok artium i 1864, og ble cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1869. Etter eksamen var han ett år sorenskriverfullmektig på Hamar og konstituert sorenskriver, og deretter et års tid på dannelsesreise i Paris og Sveits i 1872.[6] Han giftet seg i 1878 med Antoinette Augusta Brodtkorb (1857-1938).
Gram var tilbake i Høyesterett 1891-93. Etter den andre statsrådperioden var han fra 1898 til 1915 amtmann i Hedemarkens amt.[13] Som amtmann engasjerte han seg særlig i samferdsel, jordbruk og skogbruk.[12][14][15]
Ved opprettelsen av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag i 1899 ble Gram oppnevnt som norsk medlem. Oppnevnelsen var for seks år, men ble fornyet så lenge han levde. Han ble en av domstolens mest benyttede dommere, og tjente som voldgiftsdommer i flere høyt profilerte saker. I 1902 en sak mellom Japan på den ene siden og Frankrike, Storbritannia og Tyskland på den andre side, og i 1909 en reinbeiteavtale mellom Norge og Sverige. Han vant et internasjonalt ry, og fikk flere smigrende tilbud om stillinger i diplomatiet som han takket nei til. Dette omfattet blant annet posisjoner som svensk-norsk ambassadør i flere europeiske hovedsteder, og et tilbud fra prins Georg av Hellas om å bli gresk høykommissær på Kreta. Mens han var på disse internasjonale oppdragene hadde han flere stedfortredere i amtmannsstillingen: i 1909–10 assisterende fylkesmann Christian Blom,[16][17] og i 1914 ble tidligere utenriksminister Johannes Irgens konstituert amtmann mens Gram meglet i internasjonale bergverkstvister i Marokko.[18][19][20] Gram fikk avskjed fra amtmannsstillingen i oktober 1915, og Irgens ble konstitutert videre.[21]
^Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 400-401, med fargefoto av hans ridderplate med slektsvåpenet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
