Fyrbøter

Fyrbøter på damplokomotivet P-917 fra Danmarks statsbaner spar frem kull på tenderen - DSB
Fyrbøteren i arbeid på NSB type 18c nr 255. Foto: Kjartan Kvernsveen

Fyrbøter[1][2]er yrkesbetegnelse for en person som passe varmen under en ovn, i en lokomobil, i en dampkjele i en fabrikk, på et damplokomotiv eller om bord i et dampskip.

Felles for fyrbøterfaget på de forskjellige arbeidsstedene er å sørge for tilførsel av tilstrekkelige mengder med brensel, herunder kull, koks, trevirke og torv, samt å sørge for tilførsel av riktig mengde luft til forbrenningen.

På damplokomotiv og lokomobil vil oppgaven med å etterfylle vann på kjelen etter hvert som damp forbrukes tilligge fyrbøteren. På dampskip vil denne oppgaven normalt påhvile maskinisten.

På damplokomotiver i Norge bistår[3] fyrbøter lokomotivfører med å holde utkikk etter lys- eller håndsignaler og eventuelle hindringer langs banen. Fyrbøter bistår lokomotivfører med smøring av lokomotivet underveis - og der det ikke var personale i lokomotivstallen. Fyrbøter måtte da gjerne smøre de de mest utilgjengelige punktene på lokomotivet - inne i rammen på firesylindrede lokomotiver[4][5].

Det er fyrbøterens oppgave å få den maksimale energien ut av brenselet, og således skal han kunne lese belastningen som vil komme på maskinen så det kan opprettholdes høyt damptrykk også når belastningen endres. En lokomotivfyrbøter benytter sin kunnskap om strekningens stigninger og fall, togets vekt og rute; og lokomotivførerens kjørestil når han skal beregne belastningen av dampkjelen og innrette fyringen. En skipsfyrbøter må holde seg orientert om planlagte fartsendringer.

En skipsfyrbøter vil ha som en av sine oppgave å utføre slagging. Denne oppgaven innebærer å rense fyrristen for slagg (uforbrent stoffer i kullet), fjerne slagget fra fyrgangen og rake ut asken fra askegangen under fyrristen. I dette filmklippet ses en påfyring ca ved 00:40 og skyfling av fyren samt utraking av aske ca fra 1:50. [6] På damplokomotiver blir disse oppgavene normalt utført av personalet i lokomotivstallen etter at lokomotivet er frakoblet toget (og eventuelt erstattet med et annet lokomotiv), men om kullet er dårlig må også fyrbøteren utføre slagging underveis.[5]

Fyrbøterens storhetstid falt sammen med dampmaskinens storhetstid, og da de siste damplokomotiver i Norge ble faset ut i 1970-årene forsvant samtidig lokomotivfyrbøter som yrkestittel hos Norges Statsbaner. Men tittelen og faget lever videre på museumsjernbanene. Skipsfyrbøtertittelen lever videre på veteranskipene.

Der maskinens dampforbruk av damp ble så stort at muskelkraft ikke strakk til, ble fyrbøteren erstattet eller supplert med mekaniske anordninger (såkalte "stokere" til fast brensel eller oljefyr). Best kjent er nok de store, havgående dampskipene, men også det amerikanske damplokomotivet Union Pacific Big Boy[7] og enkelte polske damplokomotiver av type Pt 47[8] var forsynt med stoker. Damplokomotiver bygget i nyere tid er også utstyrt med mekaniske anordninger, men da for å få høyere utnyttelse av brenselet.

Fyrbøteraspirant

En som går i opplæring på jernbanen med mål om å bli autorisert som fyrbøter betegnes som fyrbøteraspirant.

Opplæring i fyrbøterfaget

Opplæringen er dels teoretisk, dels praktisk. Det kreves paratviten[9], da det sjelden vil være tid eller mulighet til å åpne en lærebok på arbeidsstedet mens arbeidet utøves. En fyrbøteraspirant vil tilegne seg den praktiske delen av faget under veiledning fra en erfaren fyrbøter.

De fire norske museumsjernbanene Gamle Vossebanen, Krøderbanen, Setesdalsbanen og Urskog-Hølandsbanen samt Lommedalsbanen og Norsk jernbanemuseum benytter damplokomotiv i driften og gir sine aspiranter teoretisk og praktisk opplæring i lokomotivfyrbøterfaget.

Lærebøker og undervisningsfilmer

Boken Dampkraft Lærebog i maskinlære (dansk)[10] fra 1962 forklarer fyrbøterfaget relatert til ulike fyringsmetoder og ulike typer kjeler.

Boken Lærebok for lokomotivpersonalet[11] forklarer hvordan lokomotivfyrbøterfaget ble utøvet hos Norges Statsbaner per 1916. Læreboken ligger på nett hos Nasjonalbiblioteket.[12]

Boken Damplokomotiver Lærebok for lokomotivpersonalet ved Norges Statsbaner[13] forklarer hvordan lokomotivfyrbøterfaget ble utøvet i Norge per 1954. Læreboken ligger på nett hos Nasjonalbiblioteket.[14]

I den britiske undervisningsfilmen "LMS training video Little and often" vises hvordan man fyrer et damplokomotiv. Filmen ligger på Youtube.[15]

Fyrbøteren på fotografier

Digitalt Museum gir mange treff på søkeordet "fyrbøter", men få bilder viser fyrbøteren i faktiske arbeidssituasjoner. Et bilde viser en påfyring på et damplokomotiv.[16] Et annet bilde viser lokomotivfyrbøteren i ferd med å prøve vannstandsarmaturen.[17]

Fyrbøteren i litteraturen

-skrevet av profesjonelle forfattere eller diktere

I boken "Kondoren"[18] (ca 1911) fra tar Øvre Richter Frichs romanhelt dr. Jonas Fjeld hyre som "wiper" (en slags altmuligmann i maskinrommet på et dampskip) for å komme seg fra Göteborg til Buenos Aires.

I helteposet "Nattoget"[19] (1929) er forfatteren Nordahl Grieg innom lokomotivfyrbøteren i 3. og 6. vers. Diktet kan leses her[20] og høres her.[21]

I diktet "Fyrbøteren"[22] (1977) beskriver Elling M. Solheim lokomotivfyrbøteren - både mannen, faget og arbeidssituasjonen om bord på lokomotivet.

-skrevet/fortalt av utøvere av fyrbøterfaget

I artikkelen "Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager"[5] (2024) beskriver pensjonert lokomotivfører Alf Erling Selvik (1931-) en fyrbøtertjeneste på type 30b nr 364 i nattog nr 435 fra Grong til Mo i Rana den 3. desember 1955.

I artikkelen "Med Dovregubben som arbeidsplass"[23] (1987) beskriver pensjonert lokomotivkontrollør John Hjelde (1921-1991) en fyrbøtertjeneste på dovregubbe nr 465 fra Trondheim over Dovre til Otta, sannsynligvis[24] en gang mellom mai 1945 og sommeren 1957.

I artikkelen "Folkene på lokomotivet og i verkstedet"[25] (1962) forteller 15 jernbanefolk - alle født i perioden 1873-1891 - om sitt liv innenfor denne delen av jernbanen. (Lokomotivpersonalets karriereløp omfattet praksis i jernbanens verksteder.)

I artikkelen "Damp på Bergensbanen. Vår vestlandsferd sett over fyrskuffa"[26] (1983) gjengir fyrbøter Petter Nyborg minner og erfaringer i forbindelse med klargjøring, fyring og kjøring av type 26c nr 411 i flere museumstog på Bergens- og Vossebanen i 1983.

I artikkelen "På tokt med Caroline"[27] (1997) forteller lokomotivfører og ingeniør Roar Stenersen om erfaringer med å fyre og kjøre type 2a nr 17 i museumstog.

I artikkelen "Wolsztyn 2009. Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen"[28] (2009) forteller fyrbøter Hans Schaefer om fyring og øvelseskjøring av damplokomotiver i rutegående tog i Polen i februar 2009; mest på PKP type Ol 49[29].

I artikkelen "Bergensturen sett over fyrskuffa II"[30] (2010) skildrer fyrbøter Kjartan Kvernsveen kjøringen av et museumstog fra Oslo til Bergen i anledning Bergensbanens hundreårsjubileum i 2009.

I artikkelen "Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane"[31] (2010) beskriver fyrbøteraspirant Gunhild Fretheim og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en tjeneste på type 24b nr 236 Krøderen-Vikersund tur/retur i et museumstog på Krøderbanen.

I artikkelen "Loktjeneste på Gamle Vossebanens skumringstog"[32] (2011) beskriver lokfører Petter Nyborg og fyrbøter Kjartan Kvernsveen en lokomotivtjeneste på type 18c nr 255 i et museumstog i mørket fra Garnes til Midttun og tilbake.

I artikkelen "Manndomsprøven"[4][33] beskriver fyrbøter Kjartan Kvernsveen en fyrbøtertjeneste på type 30a nr 271 Åndalsnes-Bjorli tur/retur i et museumstog på Raumabanen i perioden 1990-2004.

I artikkelen "En hedning på Bedehusbanen"[34] (2024) beskriver fyrbøter Linda C. Malum-Soløst fra Urskog-Hølandsbanen sine erfaringer som fyrbøteraspirant på lokomotivene type XXII nr 6 og type XXI nr 5 i museumstog på Setesdalsbanen.

Fyrbøter i helvete

Uttrykket "fyrbøter i helvete"[1] henspeiler på en umulig oppgave - på linje med Sisyfosarbeid. Fyrbøteren fyrer og fyrer, men det blir aldri så varmt i helvete at sjefen - djevelen - blir fornøyd. Uttrykket kan ha inspirert heavymetalbandet Ilhalung til musikkstykket "Djevelens fyrbøter"[35].

Fyrbøteren i sang og musikk

Den svenske komponisten og sangeren Evert Taube har laget "Eldarevalsen"[36] som beskriver fyrbøterlivet om bord på et dampskip ("Eldare" er fyrbøter på svensk)

Den norske sangeren Erik Bye synger om "Båsen og kokken og fyrbøter Sam"[37]

Fyrbøteren på film

I den danske filmen SS Martha (1967) skildres livet om bord på et dampskip med skråblikk. Sekvenser fra filmen kan søkes opp på Youtube.

I filmen Titanic (1997) inngår korte scener fra skipets fyrdørk; en der fyrbøterne er i arbeid[38] og én der Leonardo DiCaprio og Kate Winslet løper gjennom kjelrommet[39].

I et Youtubeklipp fra ca 2015 vises oppfyringen av dampskipet VIC96.[40]

I et klipp på Youtube[41] vises en fyrbøter som raker ut aske og slagg fra en fyrgang. Klippet viser sannsynligvis en industrikjel. Samme oppgave utføres på damplokomotiver og om bord i dampskip.

I en filmsnutt fra Raumabanen som ligger på Youtube vises en fyrbøter som ledsager et damplokomotiv av type 30 inn på en svingskive, endesnur det sammen med fire personer til og deretter spar frem kull på tenderen[42]. Se fra ca 4:05-6:50.

Geografiske spor etter fyrbøtere

Stedsnavnet "Gloføyka" skal eksistere på sjøkart over Oslofjorden. Navnet henspeiler på et punkt der dampskip (på tur inn fjorden) tømte slagg og aske over bord. Dette må gjøres på et sted fjorden er dyp for ikke å skape nye grunne områder.

Referanser

  1. ^ Lietz, Gero (2016). «Askedal, John Ole et al. (Hg.): Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål. [Revidert utgave av Gorgus Coward, Riksmålsgrammatikk], 2. opplag. Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Kunnskapsforlaget, 2015». Annales Neophilologiarum. 10: 213–221. ISSN 1734-4557. doi:10.18276/an.2016.10-14. Besøkt 5. desember 2024. 
  2. ^ «fyrbøter - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 12. desember 2024. 
  3. ^ «Bestemmelser vedrørende tog og togtjenesten». Trykk 401M Museumsjernbaner. Norsk Jernbaneklubb. 1996-03-01. s. § 172. «§ 172 Togbetjeningens plikt til å iaktta signaler m.v. 1. Fra lokomotivet skal det under togets kjøring til stadighet holdes utkikk, i første rekke av lokomotivføreren og også mest mulig av lokomotivfyrbøteren. Lokomotivfyrbøteren skal innrette sitt øvrige arbeid slik at han kan være behjelpelig med å holde utkikk på de vanskeligste steder, i kurver, foran uoversiktlige planoverganger og hvor signaler kan ventes. Signalgivingen skal meddeles muntlig og gjentas mellom lokomotivfører og lokomotivfyrbøter. 2. Under togets kjøring forbi eller fra stasjon skal lokomotiv[...]personalet så vidt mulig ha oppmerksomheten henvendt også bakover og mot stasjonssiden når plattformen passeres eller toget er satt i gang, og inntil det er utenfor stasjonsområdet.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 55 (hjelp)
  4. ^ a b Kvernsveen, Kjartan (1. september 2012). «Manndomsprøven». På Sporet. 152: 46–60. 
  5. ^ a b c Selvik, Alf Erling (2024). «Fra ei arbeidsøkt i damplokomotivets dager». Norsk Jernbanemuseums årbok 2023. Hamar: Jernbanemuseets Venner og Norsk Jernbanemuseum. s. 49–58. ISBN 978-82-92048-30-6. 
  6. ^ helgestoe (23. oktober 2012). «NVSK Børøysund - Nils Lofgren - 2012». Besøkt 16. desember 2024. 
  7. ^ «Union Pacific Big Boy». Wikipedia (på engelsk). 30. oktober 2024. Besøkt 15. desember 2024. 
  8. ^ «PKP class Pt47». Wikipedia (på engelsk). 13. juni 2023. Besøkt 15. desember 2024. 
  9. ^ «paratviten - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 13. desember 2024. 
  10. ^ Nielsen, Dølpher, Mørch, Brieghel-Müller, H.C, Richard, K, E (1957). «Fyringen 1 Oversigt og 44. Dampkedlers pasning». Dampkraft Lærebog i maskinlære (dansk). København: Århus, København og Odense teknika. s. K56–K108 og K276–K284. 
  11. ^ Foss, Sigurd (1916). «F. Lokomotivets skjøtsel mv». Lærebok for lokomotivpersonalet Utarbeidet til bruk ved jernbaneskolen. Kristiania: A W Brøggers boktrykkeri AS. s. 136–150. 
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. desember 2024. 
  13. ^ Eliassen, P.O. (1954). «VIII Lokomotivets betjening m.v. 1. Fyringen og 2. Vannstanden». Damplokomotiver Lærebok for lokomotivpersonalet ved Norges Statsbaner. Arbeidernes Aktietrykkeri. s. 257-265. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 2. desember 2024. 
  15. ^ «LMS training video - little and often». Besøkt 2. desember 2024. 
  16. ^ «Maskinen og "beitet" - en tur med godstog 5283 Hamar-Lillehammer - fyrbøter Carl Osvald Johansen». digitaltmuseum.no. Besøkt 2. desember 2024. 
  17. ^ «Maskinen og "beitet" - en tur med godstog 5283 Hamar-Lillehammer - Kl. 06.35: Trykket er bra. Litt under maksimum som er 12 kg». digitaltmuseum.no. Besøkt 2. desember 2024. 
  18. ^ Frich, Øvre Richter (1936). «Streikebryteren og Mot fremtidslandet». Kondoren. Oslo: Steenske Forlag, Oslo. s. 10–20. 
  19. ^ Fjeldstad, Jack (red.) (1977). Langs skinnegangen, viser og vers fra jernbanen. En antologi utgitt til Jernbanedagene 1977. s. 87–90. 
  20. ^ «Les gratis: «Norge i våre hjerter» av Nordahl Grieg» (på engelsk). Besøkt 2. desember 2024. 
  21. ^ «Nattoget av Nordahl Grieg». digitaltmuseum.no. Besøkt 2. desember 2024. 
  22. ^ Fjeldstad, Jack (red.) (1977). Langs skinnegangen, viser og vers fra jernbanen. En antologi utgitt til Jernbanedagene 1977. Tiden Norsk Forlag. s. 91-92. 
  23. ^ Johansson, Stenersen, Tovås, Erik W. Roar, Ove (2014). «Med Dovregubben som arbeidsplass». Dovregubbeb - en lokomotivlegende. Oslo/Hamar: Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb NJK Forlag. s. 59–65. ISBN 978-82-90286-37-3. 
  24. ^ Op,cit side 59 og 70. Sannsynlighetsvurderingen bygger på at Hjelde ikke nevner noe om krigsforhold (f.eks. blending av lys) i sin beretning, ergo finner turen tidligst sted medio mai 1945. Hjelde skriver at turen fant sted på lokomotiv nr 465. som ble hensatt ved ruteendringen 1957. Dette avgrenser hvor sent turen kan ha funnet sted.
  25. ^ Lunde, Aage (red.) (1962). «Folkene på lokomotivene og verkstedene». Jernbaneminner. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 90–119. 
  26. ^ Nyborg, Petter (26. oktober 1983). «Damp på Bergensbanen. Vpr vestlandsferd, sett over fyrskuffa.». På Sporet (38): 6–8. 
  27. ^ Stenersen, Roar (1997). «På tokt med "Caroline"». Norsk Jernbanemuseum 1997. Hamar: Jernbanemuseets Venner og Norsk jernbanemuseum. s. 32–38. 
  28. ^ Schaefer, Hans (1. juli 2009). «Wolsztyn 2009: Damplok i lokaltrafikk på vanlig jernbane i Polen». På Sporet (139): 22–29. 
  29. ^ «PKP class Ol49». Wikipedia (på engelsk). 18. juni 2023. Besøkt 15. desember 2024. 
  30. ^ Kvernsveen, Kjartan (1. september 2010). «Bergensturen sett over fyrskuffa II». På Sporet (144): 42–50. 
  31. ^ Fretheim, Gunhild; Kvernsveen, Kjartan (1. september 2010). «Personalutveksling og utvekslingsstudenter — smalsporet aspirant på bredsporet bane». På Sporet (145): 26–34.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 46 (hjelp)
  32. ^ Nyborg, Petter; Kvernsveen, Kjartan (1. mars 2011). «Loktjeneste på Gamle Vossebanens skumringstog». På Sporet (146): 38–41. 
  33. ^ Skomsø, Per Arne (red) (2024). «Manndomsprøven». 100 år på skinner. Raumabanen 1924-2024. Snøhetta forlag. s. 80–105. ISBN 978-82-91375-36-6. 
  34. ^ Linda C Malum-Soløst (1. desember 2024). «En hedning på Bedehusbanen». Nytt fra Setesdalsbanen (116): 18–23. 
  35. ^ Dark Horizon Records (13. august 2021). «ILHALUNG "Djevelens Fyrbøter" (Official Premier)». Besøkt 2. desember 2024. 
  36. ^ «Eldarevalsen (av Evert Taube)». Besøkt 2. desember 2024. 
  37. ^ Erik Bye - Topic (28. juli 2018). «Båsen Og Kokken Og Fyrbøter Sam». Besøkt 2. desember 2024. 
  38. ^ R.Martial (10. februar 2022). «Firemen work hard duty boilers room for the reciprocating steam engine RMS Titanic». Besøkt 15. desember 2024. 
  39. ^ Jev Rango (23. mai 2021). «Titanic - Boiler Room Kiss - Deleted Scenes #10». Besøkt 15. desember 2024. 
  40. ^ Shipping TV (24. september 2015). «Historic steamship VIC96 down the Thames - part 1, firing up.». Besøkt 15. desember 2024. 
  41. ^ «Boiler .. Remove Unusable coal #Fireman». Besøkt 2. desember 2024. 
  42. ^ KreuzkopfTV (30. desember 2011). «Steamtrain at Rauma (Norway)». Besøkt 2. desember 2024. 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!