Aleš Slanina og Hana Holišová i en tsjekkisk oppsetning av musikalen i september 2012.
Foto: Jef Kratochvíl
Funny Girl er en amerikanskscenemusikal fra 1964. Boken til musikalen er skrevet av Isobel Lennart, mens musikken er komponert av Jule Styne med sangtekstene til Bob Merrill. Musikalen er løst basert på livet og karrièren til den amerikanske film- og teaterstjernen Fanny Brice, og forholdet hennes med entreprenøren og gambleren Nicky Arnstein. Originaltittelen til musikalen var My Man.
Funny Girl ble produsert av Ray Stark, som var svigersønnen til Brice gjennom ekteskapet hans med Brices datter Frances. I den første oppsetningen av stykket, spilte Barbra Streisand hovedrollen som Fanny Brice, mens Sydney Earl Chaplin var Arnstein. Produksjonen ble nominert til åtte Tony Awards, men fikk tøff konkurranse av musikalen Hello, Dolly!, og endte opp med null priser.
Den første innspillingen av låtene ble innlemmet i Grammy Hall of Fame i 2004.
Handling
Funny Girl er løst basert på livet til sangerinnen Fanny Brice.
Musikalen foregår i og rundt New York rett før og etter første verdenskrig. Fanny Brice, som har fått en god karrière innen teater under Florenz Ziegfeld jr.s ledelse, venter ankomsten av sin mann, som har vært fengslet for gambling. De ser tilbake på livet sitt sammen, og historien fortelles i en rekke tilbakeblikk.
Akt 1
Fanny Brice er en ung pike som er villig til å gjøre alt for å kunne stå på en scene. Hun får sin første jobb på et vaudevilleteater. Fannys mor og venninnen hennes fru Strakosh prøver å overbevise henne om at teater ikke er noe for henne, siden hun ikke innehar den skjønnheten skuespillere vanligvis har («If a Girl Isn't Pretty»). Fanny bryr seg ikke, og er fremdeles fast bestemt på å klare seg i teateryrket («I'm the Greatest Star»). Hun får hjelp av Eddie Ryan, en danser hun blir kjent med på vaudevilleteateret. Når skuespillerkarrieren blir et faktum, blir Eddie og Fannys mor redd for at hun skal glemme dem («Who Taught Her Everything?»). Da hun skal fremføre en romantisk låt under en forestilling, endrer hun på scenen og kler seg som en gravid brud («His Love Makes Me Beautiful»).
Etter forestillingen møter hun på den sofistikerte og kjekke Nicky Arnstein i bakrommet («Nicky Arnstein»). Han blir med henne hjem til morens fest på Henry Street, og møter familien hennes. Fanny forelsker seg i Nicky, og synger en sang om viktigheten av ekte kjærlighet («People»). De ser hverandre igjen i Baltimore, og deler følelsene sine om motparten («You Are Woman, I Am Man»). Fanny bestemmer seg for å gifte seg med Nicky til tross for hans mørke gamblerfortid («Don't Rain on My Parade»).
Akt 2
Fanny og Nicky gifter seg og flytter til et hus på Long Island («Sadie, Sadie»). I mellomtiden foreslår fru Strakosh og Eddie at Fannys mor bør gifte seg nå som hun får støtte av Fanny («Find Yourself a Man»). Fanny har blitt en stor stjerne takket være Ziegfeld, og hun fortsetter å utøve skuespillertalentet sitt («Rat-Tat-Tat-Tat»). Nicky spør Ziegfeld om han vil investere i et kasino, men selv om han takker nei er Fanny selv fast bestemt på å investere. Da kasinoen går konkurs forsøker Fanny å muntre opp stemningen, mens Nicky blir involvert i en skummel obligasjonsavtale. Han blir til slutt fengslet for underslag. Fanny føler seg hjelpeløs, men kjærligheten hennes for Nicky er større enn aldri før («The Music That Makes Me Dance»).
I nåtiden venter Fanny på Nickys ankomst, og hun får tid til å tenke på forholdet deres. Nicky møter opp, og de blir enige om å separeres. Fanny er hjerteknust, men bestemmer seg for å få orden på livet sitt igjen («Don't Rain on My Parade - Reprise»).
Sanger
Akt 1
«Overture» – Orkester
«If a Girl Isn't Pretty» – Fru Strakosh, fru Brice, Eddie Ryan og People
.jpg)
