Barbra Streisand…and Other Musical Instruments er en amerikanskTV-spesial fra 1973, og den femte til artisten Barbra Streisand. Denne TV-episoden ble sendt på fjernsynskanalen CBS 2. november 1973 for å promotere Streisands fjortende studioalbum, Barbra Streisand…and Other Musical Instruments.[3] Den ble også vist på norsk fjernsyn under tittelen Barbra Streisand og andre musikkinstrumenter.[4]
Produksjon
TV-spesialen var en del av Streisands kontrakt med CBS om å lage fire nye episoder etter suksessen med den den første, My Name Is Barbra. Dette var hennes første TV-spesial siden konsertprogrammet A Happening in Central Park i 1968, og ble den siste under kontrakten med CBS.[3] Episoden var i likhet med de forrige fire delt inn i tre akter. Innspillingen begynte 16. juli 1973 i Elstree Studios i Nord-London, og varte i ti dager.[1][3]
Kontrovers
Streisands manager Martin Erlichman har forklart at CBS' visepresident Mike Dann hadde skyld i programmets utsettelse: «Han har aldri trodd på Barbra som et talent. Ideen hans var å produsere en spesial med henne, Dick Van Dyke og Andy Griffith ... Den siste spesialen vi gjorde var Central Park, og det var rett før filmkarrieren tok av. Vi hadde programmet så å si klart og Mike Dann planla å sende den 12. september 1968. Funny Girl skulle ha premiere 18. september 1968, og jeg ba han om å sende spesialen etter filmens premiere fordi det ville bli gunstigere for CBS og Barbra. Han ville ikke gjøre det, og jeg sverget på at vi ikke skulle gjøre noe mer for CBS før Mike Dann forlot jobben.»[5] Da Fred Silverman tok over for Dann satte de i gang med arbeidet.[5]
Sanger
Akt 1
«Sing / Make Your Own Kind of Music»
«Piano Practicing»
«Medley: I Got Rhythm; Johnny One Note; One Note Samba; Glad to Be Unhappy; People; Second Hand Rose; Don't Rain on My Parade»
Akt 2
«Don't Ever Leave Me»
«By Myself»
«Come Back To Me»
«Look What They've Done to My Song, Ma» (med Ray Charles)
«Cryin' Time» (med Ray Charles)
«Sweet Inspiration/Where You Lead» (med Ray Charles og Raettes)
Akt 3
«Auf dem Wasser du Singen»
«I Never Has Seen Snow»
«On A Clear Day»
«The World is a Concerto / Make Your Own Kind of Music»
«The Sweetest Sounds»
Anmeldelser
TV-spesialen fikk dårlig kritikk, og The New York Times kalte den «overprodusert».[3]
Referanser
^abSpada 1995, s. 309. sfn error: no target: CITEREFSpada1995 (help)
^Spada 1995, s. 308. sfn error: no target: CITEREFSpada1995 (help)
