Underslag er en kriminell handling som går ut på å tilegne seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, men som man er i besittelse av. Underslag skiller seg altså fra tyveri ved at man allerede er i besittelse av gjenstanden, og noen besittelsesforrykkelse finner dermed ikke sted. Underslagets karakter av tillitsbrudd er ofte brukt for å betegne forskjellen mellom tyveri og underslag. Man kan også straffes for underslag dersom man «rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham». Underslag reguleres i dag av Almindelig borgerlig Straffelov § 255. (§ 324 fom 1. oktober 2015)
Skyldkravet ved underslag er forsett, jf. straffeloven § 21. I tillegg kreves det såkalt vinnings hensikt. Dette innebærer kort forklart at formålet ved underslaget må ha vært å tilegne seg selv eller en annen person en uberettiget vinning. Er formålet et annet, for eksempel å plage fornærmede, kan man ikke straffes for underslag (men andre straffebud vil kunne komme til anvendelse).
Underslag kan naturligvis også dreie seg om ikke-økonomiske forhold. I politiske debatter er det for eksempel ikke uvanlig å underslå fakta for å fremme sitt eget budskap eller sin egen argumentasjon. Man kan også drive med underslag av opplysninger i betydningen å underslå eller bagatellisere informasjon som av andre anses viktig, eller som rett og slett er viktig i en faglig kontekst. Slike former for underslag er imidlertid som regel ikke straffbare. Unntaket kan for eksempel være når et forvaltningsorgan i sin drøfting og utredning av en forvaltningssak eller en straffesak bevisst unnlater å trekke inn forhold som taler i en annen retning enn den som forvaltningsorganet ser seg tjent med. Slike former for underslag kan i verste fall medføre justismord.
