Donna Summer

Donna Summer
Født	LaDonna Adrian Gaines; 31. des. 1948; Boston
Død	17. mai 2012 (63 år); Naples
Beskjeftigelse	Sanger, låtskriver, komponist, plateartist, musiker, skuespiller
Ektefelle	Bruce Sudano (1980–2012) (avslutningsårsak: personens død)
Barn	Brooklyn Sudano; Amanda Sudano
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Harpeth Hills Memory Gardens
Utmerkelser	7 oppføringer Stjerne på Hollywood Walk of Fame; Grammy Award for Best Female R&B Vocal Performance (1979) (for verk: Last Dance); Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (1980) (for verk: Hot Stuff); Grammy Award for Best Inspirational Performance (1984) (for verk: He's a Rebel); Grammy Award for Best Inspirational Performance (1985); Grammy Award for Best Dance Recording (1985) (for verk: Carry On); Rock and Roll Hall of Fame (2013)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Disco, rock, moderne R&B, synthpop, house, popmusikk
Instrument	Piano, vokal
Stemmetype	Mezzosopran
Aktive år	1968–2012
Plateselskap	Geffen Records, Atlantic Records, Mercury Records, Epic Records
Nettsted	http://www.donnasummer.com/
IMDb	IMDb
	Signatur
	Donna Summer på Commons

Donna Summer (født LaDonna Adrian Gaines 31. desember 1948, død 17. mai 2012 i Florida) var en amerikansk sanger mest kjent for en rekke disco-hits på 1970 og -80-tallet, og fikk som fortjent tittelen Queen of Disco. Summer var kjent for den klokkeklare kraftige stemmen. Hun var en av de mest suksessfulle kvinnelige hitmakerne i 1970-årene, og var den første som hadde tre dobbelalbum på albumlisten (Billboard top 200) og den første kvinnelige artisten som hadde tre nummer en singler i en periode på 12 måneder, en rekord som fremdeles står. I 2013 ble hun innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.

Jens Wendelboe har vært arrangør og orkesterleder for Donna Summer i mange år.^[14]

Biografi

Tidlig karriere

Født i Dorchester i Boston, Massachusetts, som et av syv barn av kristne foreldre. Hun sang i kirken og ble i tenårene medlem av en rockegruppen The Crow, hvor hun var det eneste fargede medlem. Da hun var 18 forlot hun hjemmet og skolen og fikk en rolle i musikalen Hair på Broadway. Hun flyttet til München, Tyskland, hvor hun spilte i tyske versjoner av Godspell og Show Boat og ble tysk statsborger.

I 1971 ga Summer ut singelen «Sally Go Round the Roses» uten suksess, og solokarrieren lå på vent til 1974. Hun giftet seg med den østerrikske skuespilleren Helmuth Sommer i 1972 og fikk datteren Mimi året etter. Hun gjorde mange musikkjobber på teatre og i studio i mange år, og var medlem av popgruppen FamilyTree fra 1974-75.

1970-årene

Mens hun koret for andre sangere og grupper, møtte hun produsentene Giorgio Moroder og Pete Belotte, Summer signerte platekontrakt i Nederland og ga ut det første albumet, Lady of the Night med The Hostage, som ble nr. 1 på hit-listene i Frankrike og Belgia, og nr. 2 i Nederland.

Sommeren 1975 gikk Summer til Moroder og Belotte med teksten til «Love To Love You Baby». Moroder, som var interessert i å utvikle den nye disco-sounden – Munich Sound – som var blitt mer og mer populær, kom opp med ideen om at Summer skulle stønne og lage «orgasmelyder». Donna Summer var mer betenkt, men gikk med på å spille inn en demo for å gi den til en annen sanger, muligens Penny McLean. Men Moroder var nærmest svimeslått av Summers «vokale orgasmer» og fikk overtalt Summer til å utgi singelen selv. I Europa var suksessen avmålt, men i USA fikk Casablancasjefen Neil Bogart ovetalt Moroder til å lage en 17 minutters versjon av låten, og Summer signerte kontrakten med Casablanca.

Love To Love You Baby gikk inn som nr. 2 på Billboard Hot 100 singellisten tidlig i 1976 i USA. Den nådde samme posisjon på VG-lista våren 1976. Albumet, hvor den ene siden inneholdt den 17 minutter lange versjonen av Love To Love You Baby, ble utgitt i 1975, solgte til gull. Noen musikk-kritikere mente låten var uanstendig, og den ble forbudt spilt på mange radiostasjoner. Time Magazine kunne rapportere at det ble oppnådd 22 orgasmer under innspillingen av låten.

To suksessfulle album, som begge solgte til gull, fulgte: A Love Trilogy med singelene «Could It Be Magic» og «Try Me I Know We Can Make It» (nr. 80 på Hot 100), og Four Seasons of Love med singlene «Spring Affair», (nr. 58 på the Hot 100) og «Winter Melody», (nr. 43 på the Hot 100). Begge album gikk inn på Billboard Album Chart, men Donna Summer følte seg ikke vel med sitt image som «first lady of love».

I 1977 kom albumet I Remember Yesterday. Med dette viste teamet Summer/Moroder/Belotte at de kunne kombinere disco med lydspråket fra i går. Fremtiden ble vist med «I Feel Love» som ble nr. 6 på Billboard Hot 100 og nr. 1 i England og mange andre europeiske land. I 1977 kom dobbel-LP-en som mange mener er hennes beste, Once Upon a Time, et album spekket med elektronisk disco.

I 1978 Summer spilte i filmen Thank God It's Friday og slapp singelen «Last Dance». Samme år slapp hun sitt første konsertalbum, Live and More. Fra denne ble «Heaven Knows» en ny top 5 på the Hot 100.

I 1979 kom Bad Girls hvor rock, blues and soul ble mixed til disco sound. Den inneholdt tre topplistesingler: «Bad Girls» og «Hot Stuff» – som ble Donnas første nr. 1 på Billboard's R&B Single Chart samt nr. 2 «Dim All The Lights». «Hot Stuff» ga Donna en Grammy for «Best Female Rock Vocal Performance». Bad Girls ble Donna Summers andre nr. 1 album og den mest suksessfulle salgsmessig. Den solgte 2 mill. kopier i USA 7 mill. kopier over hele verden.

Fra 1980-årene

Albumet On The Radio: Greatest Hits 1 & 2 var hennes tredje nr. 1 U.S. album. Med dette var hun den første som hadde hatt tre doble album som nr. 1. Albumet inneholdt to nye spor; «No More Tears (Enough Is Enough)», en duett med Barbra Streisand, og «On The Radio» som var skrevet for filmen «Foxes». Etter en uoverensstemmelse med Casablanca fikk hun en lukrativ kontrakt med David Geffen og ble den første artisten under hans plateselskap «Geffen». På det personlige plan ble hun «a born again Christian».

Første platen fra hennes hånd under Geffen var The Wanderer i 1980. Tittelsporet ble nok en Summer-hit (nr. 3 på Hot 100). På tross av at tre av sporene ble hits, solgte albumet svake 600.000 kopier i USA. Neste utgivelse ble den dance-orienterte I'm a Rainbow. Dette ble også siste platen i samarbeid med Moroder.

Qincy Jones produserte den neste utgivelsen, Donna Summer, i 1982. Med denne var hun tilbake på Top 10 of the pop, R&B og dance-listen med «Love Is In Control (Finger on the Trigger)». På en annen singelutgivelse, «State of Independence» koret Michael Jackson.

I 1983 kom hennes største hit etter Bad Girls; She Works Hard for the Money. Hun ble med denne den første fargede kvinnelige artisten som hadde en video på tung rotasjon på BET og MTV. Utgitt på PolyGram's Mercury Records forgiftet suksessen hennes forhold til Geffen. Dette markerte også slutten på Summers store salgstall. Hennes to neste utgivelser kom dog på Geffen; Cats Without Claws (1984) og All Systems Go (1987).

I 1988 forlot Summer Geffen for godt, og signerte kontrakt med Atlantic Records. I 1989 var hun igjen på hitlistene med "This Time I Know It's For Real" fra albumet Another Place and Time, som ble hennes 14. top ten Billboard Hot 100. I 1991 kom albumet Mistaken Identity uten å komme inn på Billboard Hot 200 Album-listen. I 1992 fikk Donna Summer sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun samarbeidet med Girogio Moroder igjen etter 10 år med "Carry On". Denne var med på Moroders Forever Dancing album og på hennes dobbelalbum The Donna Summer Anthology året etter.

Diskografi

Albums

1974: Lady of the Night (Groovy, The Netherlands/Germany/Belgium)
1975: Love To Love You Baby (Casablanca)
1976: A Love Trilogy (Casablanca)
1976: Four Seasons Of Love (Casablanca)
1977: I Remember Yesterday (Casablanca)
1977: Once Upon A Time (Casablanca)
1978: Live and More (Casablanca)
1979: Bad Girls (Casablanca)
1980: The Wanderer (Geffen)
1981: I'm a Rainbow (Geffen, unreleased until 1996 by Mercury)
1982: Donna Summer (Geffen)
1983: She Works Hard for the Money (Mercury)
1983: A Blue Live Lady (Buccaneer, Italy)
1984: Cats Without Claws (Geffen)
1987: All Systems Go (Geffen)
1989: Another Place and Time (Atlantic)
1991: Mistaken Identity (Atlantic)
1994: Christmas Spirit (Mercury)
1999: Live & More Encore (Epic)
2008: Crayons – første med nyskrevet materiale siden 1991

Albumoversikt

Year	Title	U.S. Pop	U.S. R&B	U.K.	Germany	Norway	Sweden	Japan
1975	Love to Love You Baby	11	6	16	23	9	7	64
1976	A Love Trilogy	21	16	41	24	9	8	-
1976	Four Seasons of Love	29	13	-	31	-	40	-
1977	I Remember Yesterday	18	11	3	7	5	13	77
1977	Once Upon a Time	26	13	24	-	9	-	31
1978	The Greatest Hits of Donna Summer	NR	NR	4	-	-	-	-
1978	Live & More	1	4	16	-	-	-	52
1979	Bad Girls	1	1	23	7	3	3	9
1979	On the Radio - Greatest Hits Volumes I & II	1	4	24	42	39	29	20
1980	Walk Away - Collector's Edition (The Best of 1977-1980)	50	54	-	-	-	-	78
1980	The Wanderer	13	12	55	54	18	15	22
1982	Donna Summer	20	6	13	37	3	2	20
1983	She Works Hard for the Money	9	5	28	14	12	8	27
1984	Cats Without Claws	40	24	69	39	15	10	33
1987	All Systems Go	122	53	-	-	-	27	69
1989	Another Place and Time	53	71	17	49	-	16	92
1990	The Best of Donna Summer	NR	NR	24	-	-	-	-
1991	Mistaken Identity	-	97	-	-	-	-	-
1994	Endless Summer: Donna Summer's Greatest Hits	-	-	37	-	-	-	-
1999	VH-1 Presents: Live and More Encore!	43	33	-	75	-	-	-
2003/ 2004	The Journey - The Very Best of Donna Summer	111	65	6	-	27	-	-

Singler

1971: Sally Go 'Round the Roses (MCA, Europe)
1973: "If You Walkin' Alone" (Philips, Europe)
1974: "Denver Dream" (Lark, Europe)
1974: "The Hostage" (Various, Europe)
1974: "Lady of the Night" (Various, Europe)
1975: "Love To Love You" (Groovy, Netherlands)
1975: "Virgin Mary" (Groovy, Netherlands)
1975: "Love To Love You Baby" (Oasis)
1976: "Could It Be Magic" (Casablanca)
1976: "Try Me, I Know We Can Make It" (Casablanca)
1976: "Spring Affair" (Casablanca)
1976: "Winter Melody" (Casablanca)
1977: "Can't We Just Sit Down (And Talk It Over)" (Casablanca)
1977: "I Feel Love" (Casablanca)
1977: "Shut Out" (Casablanca, France)
1977: "Down Deep Inside (Theme From "The Deep")" (Casablanca)
1977: "I Remember Yesterday" (Various, Europe)
1977: "Love's Unkind" (Various, Europe)
1977: "I Love You" (Casablanca)
1977: "Once Upon a Time" (Casablanca, Japan)
1977: "Fairy Tale High" (Atlantic, Germany)
1977: "Rumour Has It" (Casablanca)
1978: "Back In Love Again" (Various, Europe)
1978: "Last Dance" (Casablanca)
1978: "Je t'aime... moi non plus" (Casablanca, Brazil)
1978: "MacArthur Park" (Casablanca)
1979: "Heaven Knows" (Casablanca)
1979: "Hot Stuff" (Casablanca)
1979: "Bad Girls" (Casablanca)
1979: "Dim All The Lights" (Casablanca)
1979: "No More Tears (Enough Is Enough)" (Casablanca)
1980: "On the Radio" (Casablanca)
1980: "Sunset People" (Casablanca)
1980: "Our Love" (Casablanca, Spain)
1980: "Walk Away" (Casablanca)
1980: "The Wanderer" (Geffen)
1981: "Cold Love" (Geffen)
1981: "Who Do You Think You're Foolin'" (Geffen)
1982: "Love Is In Control (Finger On The Trigger)" (Geffen)
1982: "State of Independence" (Geffen)
1982: "I Feel Love (Patrick Cowley Remix)", (Casablanca)
1983: "The Woman In Me" (Geffen)
1983: "Love To Love You Baby (re-issue)" (Casablanca)
1983: "She Works Hard For The Money" (Mercury)
1983: "Unconditional Love" (Mercury)
1983: "People, People" (Mercury, Netherlands)
1983: "He's a Rebel" (Mercury, Spain)
1984: "Stop, Look and Listen" (Mercury)
1984: "Love Has a Mind of Its Own" (Mercury)
1984: "There Goes My Baby" (Geffen)
1984: "Supernatural Love" (Geffen)
1985: "Eyes" (Warner Bros. Records, Europe)
1987: "Dinner With Gershwin" (Geffen)
1987: "Only the Fool Survives" (Warner Bros. Records, Japan)
1988: "All Systems Go" (Geffen)
1989: "This Time I Know It's For Real" (Atlantic)
1989: "I Don't Wanna Get Hurt" (Warner Bros. Records, Europe)
1989: "Love's About To Change My Heart" (Atlantic)
1989: "When Love Takes Over You" (Warner Bros. Records, Europe)
1990: "State of Independence (re-issue)", (Warner Bros. Records, Europe)
1991: "Breakaway" (Warner Bros. Records, Europe)
1991: "When Love Cries" (Atlantic)
1991: "Work That Magic" (Atlantic)
1992: "Carry On" (?, Germany)
1993: "La Vie en rose" (?, France/USA)
1994: "Melody of Love (Wanna Be Loved)" (Mercury
1995: "I Feel Love (1995 version)" (Manifesto, Europe)
1996: "State of Independence (1996 Remixes)" (Manifesto, Europe)
1996: "Whenever There is Love" (Universal)
1997: "Carry On (1997 Remixes)" (Various)
1998: "Carry On (1998 Remixes)" (Almighty, Europe)
1999: "I Will Go With You (Con Te Partiró)" (Epic)
1999: "Love is the Healer" (Epic)
1999: "Last Dance (re-issue)" (Mercury, Europe)
2000: "The Power of One" (Atlantic, U.S.)
2004: "You're So Beautiful" (?, ?)
2004: "Dream-A-Lot's Theme (I Will Live For Love)" (?, ?)
2005: "I Got Your Love" (?, U.S. download)

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, Discogs artist-ID 6270, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk0p6v, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 90273935, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118620029, besøkt 10. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 54565, besøkt 2. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Donna Summer dies of lung cancer», besøkt 26. juni 2012^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The International Who's Who of Women 2006^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 90273935, besøkt 19. april 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e www.grammy.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Rock and Roll Hall of Fame-ID donna-summer^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Clinics | Crazy Energy Productions (Sheet Music)». www.crazyenergy.com. Besøkt 23. oktober 2021.