Østerrikes riksvåpen er et våpenskjold som fikk sin nåværende utforming 1919 og ble gjeninnført 1945. Skjoldet er rødt med en sølvbjelke. Det er på brystet til en svartheraldisk ørn med rød tunge, gull nebb og klør, kronet med en murkrone med tre synlige tårn. Høyre klo holder en gull sigd. Venstre klo holder en gull hammer. Klørne er lenket med en brutt, sølv lenke. Skjoldets innhold er som Østerrikes flagg.
Symbolikk
Da ørnen ble innført som republikkenssymbol, ble det uttrykkelig nedfelt at det ikke var en redusert versjon av den keiserligedobbeltørnen, men at den var hentet fra det gamle romerske herskersymbolet Aquila. Ørnen er likevel formet som en heraldisk stilisert ørn.
At ørnen holder en hammer og sigd i klørne gir ved første blikk assosiasjoner til kommunismen, men murkronen på ørnens hode gir i tillegg borgerskapet et symbol, slik at de tre til sammen viser klassenes enhet: Arbeidere, bønder og borgerskap.
Erkehertugen av Nedre Østerrikes våpen 1804–1918, kalt «das Lerchenwappen», (tysk for lerkevåpenet). Senere utviklet til delstaten Niederösterreichs våpen.
Erkehertugen av Øvre Østerrikes våpen 1804–1918. Senere utviklet til delstaten Oberösterreichs våpen.
Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 355-370