Niederösterreich ligger på begge sider av Donau, som gjennomstrømmer delstaten fra vest mot øst.
Niederösterreich deles ofte grovt inn i fire regioner eller «kvartaler»:
I sydvest ligger «mostkvartalet» (Mostviertel), som omfatter den østligste delen av Alpene med flere topper rundt 2000 m.
«Vinkvartalet» (Weinviertel) i nordøst er bakkete.
West for dette og også nord for Donau ligger «skogskvartalet» (Waldviertel), som geologisk sett er et granittplatå.
Sør for Wien ligger det sydøstlige «industrikvartalet» (Industrieviertel) i det flate såkalte Wiener Becken.
Administrativ inndeling
Niederösterreich består av 573 kommuner (Gemeinden) i 21 distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og fire bydistrikter (Statutarstädte):
Niederösterreich er på en måte den eldste delen av Østerrike, det vil si at denne delstatens område var det første som ble omtalt som Ostarichi, Ostmark eller Österreich (rundt årtusenskiftet).
Opprinnelig utgjorde det den østlige grensemarken til hertugdømmetBayern, men ble i 1156 et eget hertugdømme.
Etter at hertugdømmet ble utvidet vestover, ble det vanlig å referere til de «gamle» og «nye» delene av Østerrike som henholdsvis Österreich unter der Enns («Østerrike nedenfor [elven] Enns») og Österreich ob der Enns («Østerrike ovenfor Enns»).
Dette ga senere opphav til betegnelsene Nieder- og Oberösterreich.
Inntil opprettelsen av keiserriket Østerrike i 1804 betegnet navnet Østerrike strengt tatt bare dagens Nieder- og Oberösterreich, selv om også de andre delstatene ble regjert av huset Habsburg, stort sett i personalunion eller sekundogeniturer.
Etter første verdenskrig ble Niederösterreich fra og med 1921 en av delstatene i den nyoppretta republikken Østerrike.
Samtidig ble Østerrike gjennom Saint-Germain-traktaten forpliktet til å overlate Feldsberg (Valtice) og flere andre niederøsterrikske småbyer til Tsjekkoslovakia.
Wien, som inntil da hadde vært (Nieder-)Österreichs hovedstad og kulturelle midtpunkt, ble dessuten skilt ut som en egen delstat.
Wien fortsatte imidlertid som delstatshovedstad inntil 1986, da St. Pölten overtok denne funksjonen.
Mellom 1938 og 1945 het distriktet (som Reichsgau i det tredje riket) Niederdonau fordi nazistene ville fremheve enheten med Tyskland ved å unngå navnet Østerrike.[1]
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.png){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
