Markgrevskap (av mark eller grensemark) var nyerobrede landområder, i utkanten av det tysk-romerske riket, som ofte fungerte som rikets sikring mot nabostatene. Disse markene ble ofte forsvart og administrert av en greve eller en person med høy militær rang, som derfor fikk tittelen markgreve.
På grunn av markenes strategiske betydning og utsatte stilling utstyrte de tyske keiserne markgrevene med ganske vidtrekkende fullmakter. En markgreve hadde derfor høyere rang og status enn andre grever. I tidens løp utviklet mange av markgrevskapene seg til uavhengige hertugdømmer.
Eksempler på grensemarker er Mark Brandenburg (grensemark mot nordøst), Ostmark (mot sydøst) og Mark Verona (mot syd).
Se også
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
