Murkrone (latin: corona muralis) er overkanten av en mur. Er murkronen fremskutt og krenelert, det vil si formet som et brystvern med skyteskår, slik som ved middelalderens borger og bymurer, kalles den også en murkrans.[1] En murkrone kan bestå av en kronring, og fra ringen eller en ringmur stikker det opp tre eller flere små tårn med eller uten skyteskår og med eller uten portåpninger. I ringmuren kan det være synlige murstein, eller en mer forenklet form.
Lignende murkroner kan ses avbildet på hodet til gudefigurer fra antikken i Sør-Europa, men er idag en grafisk figur som brukes mest i våpenskjold. Den vanligste bruken er i byvåpen og andre kommunevåpen, der en murkrone er plassert på skjoldets øverste kant eller svevende litt over skjoldkanten. Vi finner en murkrone på skjoldkanten i republikkenMaltas skjold. Det er en murkrone på hodet til den flakte ørnen i Østerrikes riksvåpen og på skjoldkanten i noen få private våpen. Murkroner forekommer som skjoldfigurer og som satt på issen til hjelmer plassert på øvre skjoldkant.
Murkronen var særlig et symbol for en by og ble mye brukt i napoleonstidens spesielle, heraldiske system. Fra og med 1800-tallet ble murkroner på byvåpen vanlige i mange land med europeisk heraldikk. I Norge blir flere byers våpen brukt med murkrone på skjold, bl.a. i forskjellige utforminger i byvåpnene til Halden (ovalt skjold), Oslo (rundt skjold) og Trondheim (skjold med spiss nederst). Alle norske primærkommuner er i dag likestilte og ved godkjenninger av nye kommunevåpen i kgl. res., er murkrone ikke nevnt.
I noen grad har det vært brukt murkroner med forskjellige antall tårn; særlig fem, fire og tre. Da med høyere antall etter som hvor betydningsfull byen er – hovedstad, provinshovedstad, bispesete og lignende.
Tromsøs byvåpen fra 1983 har en strengt stilisert, modernistisk murkrone
