Vestavind var en norsk dramaserie som gikk på NRK i 1994 og 1995. De fleste scenene ble spilt inn i Sauda, som var scene for det tenkte stedet Lovranger, og i Oslo. Serien fulgte forskjellige familier i forskjellige samfunnsklasser fra annen verdenskrig og frem til 1972. Vestavind ble beskrevet som Norges svar på den danske serien Matador.[1]
Serien ble en suksess på NRK[2], og gjorde skuespillere som Sven Nordin, Bjarte Hjelmeland, Kim Haugen, Dennis Storhøi, Iren Reppen og Henrik Mestad til kjente navn i hele landet.[3] Serien har blitt sendt i reprise i primetime høsten 1999. 1. januar 2014 ble alle episodene av serien tilgjengelige på NRKs Nett-TV.[4]
Familier
- Bondefamilien
Norvald Tveit skapte historien om familien på gården Nedrebø i nærheten av det fiktive tettstedet Lovranger på Vestlandet. Sivert Nedrebø (Per Jansen) er gift med Anna (Anne Marit Jacobsen), og sammen har de to barn, sønnen Hallvard (Lasse Lindtner) og Agnes (Hildegun Riise). I tillegg bor Siverts’ aldrende og allvitende mor, Marie (Wenche Foss), på gården, samt gårdskaren Bellest (Nils Sletta). I starten av serien jobber Hallvard i industrien i Lovranger, men utover i serien klatrer han oppover og sitter til slutt som utviklingssjef. Han gifter seg med Emma Engan (Liv Bernhoft Osa) og får barna Svein-Arne (Bjarte Hjelmeland) og Annie (Kjersti Elvik). Agnes har en romanse med den velstående Georg Ahlsen (Bjørn Skagestad) ved krigens slutt, og dette resulterer i at hun blir mor til Joakim (Henrik Mestad). Da hun senere velger å flytte til Oslo for å søke arbeid og for å konfrontere Georg, blir Joakim igjen hos besteforeldrene på Nedrebø. Agnes møter etter hvert Ivar Torgersen (Sven Nordin), som hun gifter seg med. Hun ønsker å hente Joakim til Oslo, men foreldrene hennes nekter. Agnes og Ivar får to tvillingdøtre, Gun (Iren Reppen) og Ann-Karin (Nina Woxholtt), og bosetter seg på Lambertseter. Mot slutten av serien skranter ekteskapet til Agnes og Ivar, og Agnes søker tilbake til Georg Ahlsen. Deres sønn Joakim gifter seg med nordlandsjenta Elna (Kjersti Holmen), og tar til seg hennes datter som sitt eget barn. I siste episode blir det dessuten kjent at Joakim og Elna skal ha barn.
- Industriarbeiderfamilien
Kjartan Fløgstad skrev om familien Engan, som var knyttet til industrivirksomheten i Lovranger. Algot Engan (Espen Skjønberg) har jobbet og slitt på fabrikken i hele sitt yrkesaktive liv, og har respekt som tillitsvalgt for arbeiderne. Han er enkemann og når serien starter bor han sammen med sin datter Emma (Liv Bernhoft Osa). Hennes romanse og senere ekteskap med ”oppkomlingen” Hallvard Nedrebø (Lasse Lindtner) faller ikke i god jord hos Algot. At Hallvard er sønn av Algots rival Sivert Nedrebø (Per Jansen) gjør ikke ting stort bedre.
- Rikmannsfamilien
Historien om den velstående familien Ahlsen på Frogner i Oslo ble skrevet av Lars Saabye Christensen. Alfred Ahlsen (Henrik Scheele) driver familiebedriften, en manufakturforretning. Han er sønn av Christine Ahlsen (Mona Hofland), som etter ektemannens død bor sammen med sønnen og hans familie. Alfred er gift med Monica (Liv Steen), og har sønnene Wilhelm (Håkon Høst Brunsell og Dennis Storhøi) og Christian (Sverre Solberg). Nå og da bor også Alfreds yngre bror, Georg (Bjørn Skagestad), hos dem, men han er en omflakkende sjel. Når Agnes Nedrebø (Hildegun Riise) en dag står på døren og forteller at Georg er far til hennes barn, tar Christine Ahlsen henne til seg og sørger for at Alfred gir henne på husrom og arbeid. Utover i serien møter Ahlsen økonomiske utfordringer, og forretningen blir nedlagt. Eldstesønnen Wilhelm slår seg imidlertid opp, om enn på noe spekulative måter. Han blir gift med Turid (Agnete Haaland) og de bygger seg villa i Holmenkollåsen. Ekteskapet er ikke det aller beste, og Turid har en affære med en bilmekaniker, Ivar Torgersens lillebror (Kim Haugen). Da hun blir gravid kommer dette for en dag, da Wilhelm forteller henne at han ikke kan få barn.
- Arbeiderklassefamilien i Oslo
Torill Thorstad Hauger skrev om familien Torgersen i Vika i Oslo. Den bestod av Alf Torgersen (Joachim Calmeyer) og hans kone (Sidsel Sellæg), samt deres sønner (Sven Nordin og Kim Haugen). Yngstesønnen startet etter hvert et bilverksted, og moren, som med tiden ble enke, var vaskedame hos han.
Produksjon
Stein Ørnhøi var opprinnelig prosjektleder for Vestavind, men han trakk seg i 1991 etter uenighet om ledelse, økonomi og kunstnerisk profil[1]. Han ble erstattet av Magne Bleness[5] og Bitte Monn-Iversen[6]. Samtidig som Ørnhøi trakk også de fire manusforfatterne Norvald Tveit, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad og Torill Thorstad Hauger seg i solidaritet fra samarbeidet, dog etter at manus var ferdigstilt. Justeringer av manus under opptak skjedde da uten forfatterne. Hovedårsaken til at de trakk seg fra samarbeidet var fordi de ønsket Ørnhøi som produsent, og da han forsvant fikk de ikke være med å bestemme detaljer som scenografi, opptakssteder, etc. [7]
Produsent Magne Bleness døde midt i produksjonen i desember 1992, og produsent Bitte Monn-Iversen måtte forsette alene. Hun hentet da inn teatersjef og dramaturg Otto Homlung som kunstnerisk rådgiver.[6]
Regi
Knut Andersen, Per Bronken, Svein Scharffenberg
Manus
Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Torill Thorstad Hauger og Norvald Tveit
Manusbearbeidelse
Per Bronken
Kunstnerisk rådgiver
Otto Homlung
Musikk
Egil Monn-Iversen
Produsenter
Magne Bleness og Bitte Monn-Iversen
Scenografi
Grethe Hejer og Kristin Sundt-Hansen
Foto
Leiv Ove Bergundhaugen og Arne Borsheim
Bilderegi
Otto Valsø
Redigering
Knut Hansen, Arne Johnny Karlsson og Trond Nystedt
Innspillingsledelse
Simen Bang-Hansen, Nikolai Bleness, Ole Martin Bryn, Dorte Wormdal
Script
Brit Flatland, Randi Katrine Olsen, Ingrid Wiese
Lydansvarlige
Frank Hanssen og Hans Brubak
Lysdesign
Bjørn Wilberg
Kostymedesigner
Gerd Johnsrud
Referanser
- ^ a b « Vestavind kommer». Aftenposten. 10. mai 1991.
- ^ «NRK-suksessen Vestavind i sluttfasen: Det siste stikk». Aftenposten. 02.07.1994.
- ^ «Sundquist og Nordin til Det norske». Aftenposten. 25.11.1994.
- ^ NRK.no Vestavind på NRKs Nett-TV, NRK Nett-TV, 1. januar 2014.
- ^ «Mye ny norsk TVdramatikk». Aftenposten. 27. juni 1991.
- ^ a b «I vestavind». Aftenposten. 30.03.1994. s. 19.
- ^ «Storm rundt 'Vestavind'». Aftenposten. 26. januar 1992.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
