Våpenkappe eller våpentelt ble tatt i bruk som deler av kongevåpen, særlig fra 1600-tallet, og var knyttet til eneveldetssuverenitetsideologi og symbolikk. Våpenkappe eller våpentelt kan stilistisk føres tilbake til lignende tøyarrangementer over tronstoler og telt når fyrster var på reise eller skulle overvære seremonier, bl.a. i avbildninger av franske konger.
Det finnes våpenkapper også i noen våpenskjold som tilhører adel med eller uten tittel, bl.a. i våpenet til den dansk-norske slekten Ely. Just Henrik Ely førte et slikt våpen i sitt segl på Norges Grunnlov den 17. mai 1814. Det er våpenkapper i mange svenske adelsvåpen, bl.a. det som Carl von Linné fikk da han ble adlet. Vi har et sjeldent tilfelle av våpenkappe i et norsk ikke-adelig slekts- og personvåpen. I seglet fra 1715 for fogden Jørgen Mathiesen i Helgeland er hjelmen utstyrt med våpenkappe i stedet for det vanlige hjelmkledet. (Krag side 31).
Noe annet enn en våpenkappe er hjelmkledet som henger ned fra issen til en hjelm som er plassert på øvre skjoldkant i et våpenskjold.
Litteratur
Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814
Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) med omtale av våpenkappe og Just Henrik Elys segl.
Utenlandsk
le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952, figur 520
Nils G. Bartholdy: «Suverænitetssymbolikken i det store danske kongelige våben og dens kulturhistoriske baggrund», i Heraldisk Tidsskrift, bind 4 nr 33, København 1976
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)