Vålerenga Fotball Damer spiller i 2023-sesongen sin 12. sesong på rad i Toppserien. Det er Nils Lexerød sin andre sesong som hovedtrener. Vålerenga kom fra en 2.-plass i Toppserien 2022.
Etter 2022-sesongen ga Eli Landsem seg som sportslig leder i klubben, og assistenttrener Steinar Pedersen overtok rollen.[1] Inn i trenerteamet ble Joakim Klæboe hentet som ny førstelagstrener under hovedtrener Nils Lexerød.[2]
I løpet av vinteren forlot en av Vålerengas store profiler klubben, Dejana Stefanović valgte å ikke forlenge kontrakten da den gikk ut etter 2022-sesongen. Stefanović ble omtalt som «En stor spiller i klubbens historie» da hun ble takket av fra Vålerenga.[3][4] Også Camilla Huseby og Ally Green forlot klubben i løpet av vinteren. Inn kom blant annet svenske Linn Vickius og Felicia Rogic, samt danske Laura Guldbjerg.
Sluttspillordningen som ble innført i Toppserien i 2022, ble vedtatt avviklet foran 2023-sesongen. Man valgte heller å gå for et seriespill der lagene møtes tre ganger. Hjemmebanefordel i tredje kamp avgjøres ved loddtrekning etter et system som sikrer utjevning av antall hjemme/bortekamper. Dette gir 27 kamper. Vinneren etter 27 runder blir seriemester, mens lag nummer 10 rykker ned til 1. divisjon. Lag nummer 9 må spille kvalifiseringskamp hjemme/borte etter trekning mot nummer 2 i 1. divisjon.[5]
Vålerenga gikk inn i sesongoppkjøringen med optimisme etter å ha endt på andreplass i 2022. I sesongoppkjøringen ble det bevisst satt opp treningskamper mot god motstand for å bli best mulig rustet til en tøff sesong.[6] Treningskampene startet med tre strake seiere mot Røa, BK Häcken og Hammarby, etterfulgt av tre uavgjorte mot henholdsvis Fortuna Hjørring, Brann og Rosenborg, før man slo Stabæk i den siste testen før seriestart. Til sesongstart var Agnete Nielsen og Malin Sunde fortsatt utilgjengelig grunnet langtidsskader, samt at Runa Lillegård fortsatt slet med ettervirkninger fra en hodeskade hun fikk i nest siste serierunde i 2022, og også var ute på ubestemt tid.[7]
Vålerenga serieåpnet 25. mars, på hjemmebane mot Arna-Bjørnar. Vålerenga vant oppskriftsmessig 5–0, og Olaug Tvedten ble kampens store spiller med ett mål og tre målgivende.[15] I den andre serierunden ventet Røa på bortebane, Vålerenga tok ledelsen tre ganger, men Røa hentet opp ledelsen alle tre gangene i kampen som endte 3–3.[16] Deretter satte Vålerenga i gang med en lengre seiersrekke, komfortable hjemmeseiere hjemme mot Avaldsnes og Stabæk, ble etterfulgt av seier borte mot Brann og Åsane og en ny hjemmeseier mot LSK Kvinner. Vålerenga toppet tabellen og hadde fått en luke på fire poeng ned til Rosenborg på 2.-plass før lagene møttes i Trondheim i den åttende serierunden. En jevn kamp endte 0–0, og Vålerenga beholdt avstanden til Rosenborg på tabellen.[17] I første omgang av kampen mot RBK, måtte Elise Thorsnes byttes ut med en ankelskade som holdt henne ute av spill en periode fremover.[18] Få dager senere ventet et nytt oppgjør mot Røa, en kamp fra den 19. serierunden som var fremskyndet for å tilrettelegge for Vålerengas deltakelse i kvalifiseringen til Champions League. Vålerenga vant kampen 2–1, men et skår i gleden var at det 18 år gamle stortalentet Mawa Sesay måtte av banen med det som viste seg å være en korsbåndskade.[19][20] Dermed hadde Vålerenga nå fire spisser på skadelisten i både Sesay, Thorsnes, Lillegård og Nielsen.
I de påfølgende kampene vant Vålerenga 4–0 hjemme mot Lyn, og 2–0 borte mot Stabæk, før det var duket for en ny toppkamp mot Rosenborg den 27. mai. Olaug Tvedten sendte Vålerenga i føringen etter 26 minutter. Deretter doblet Thea Bjelde ledelsen åtte minutter etter pause. Rosenborg reduserte etter 73 minutter, men ti minutter på overtid avgjorde Janni Thomsen kampen da hun satte 3–1.[21] Dermed var Vålerenga etter 12 kamper ti poeng foran Rosenborg, som hadde én kamp mindre spilt. I løpet av mai hadde Vålerenga hele seks kamper i serien, hvor det eneste poengtapet kom i uavgjortkampen mot RBK. Måneden ble avsluttet med første kamp i cupen borte mot Porsanger, som Vålerenga vant kontrollert 6–0.[22] I etterkant av kampen mot Rosenborg ble det påvist korsbåndskade for keeper Jalen Tompkins som dermed var ute på ubestemt tid.[23]
Den 3. juni spilte Vålerenga bortekamp mot Lyn, som for anledningen skulle spilles på Ullevaal Stadion.[24] Vålerenga vant kampen 2–0 foran 2 514 tilskuere på Ullevaal, og tok med det sin femte strake seier i serien.[25] Den påfølgende kampen borte mot bunnlaget Avaldsnes ble derimot en skuffelse, da det endte 1–1 og med kun ett poeng. Det ble også starten på en svakere periode for Vålerenga inn mot sommerferien. Uavgjort hjemme mot Brann ble etterfulgt av seier borte mot Arna-Bjørnar, før man igjen spilte uavgjort borte mot Røa. Vålerenga var dermed fortsatt ubeseiret, men hadde bare én seier på de siste fire kampene før LSK Kvinner ventet i den siste kampen før sommeren. Etter 35 minutters spill ble keeper Guro Pettersen liggende etter å ha fått en trøkk i hode i en kollisjon med en LSK-spiller. Pettersen som få dager senere skulle reise til VM, prøvde å spille videre, men måtte gå av banen kort tid etter og ble erstattet av tredjekeeper Klara Sporsem.[26] Kampen ble avgjort med to raske mål til LSK Kvinner på halvannet minutt mot slutten av kampen, dermed gikk Vålerenga på sitt første tap for sesongen i siste kamp før sommeren.[27]
I juni ble det kjent at Nils Lexerød hadde forlenget kontrakten som hovedtrener ut 2025.[28] I løpet av mai og juni forlenget også både Janni Thomsen, Olaug Tvedten og Thea Bjelde sine kontrakter til sommeren 2025.[29][30][31]
Toppserien tok pause fra 1. juli til 26. august, grunnet VM i Australia og New Zealand. Til tross for at hun måtte gå av banen i siste kamp i Toppserien, ble Guro Pettersen klar i tide til å reise med den norske troppen til VM. Også Thea Bjelde og Karina Sævik ble tatt ut i den norske troppen fra Vålerenga. For Danmark ble Stine Ballisager Pedersen og Janni Thomsen tatt ut til mesterskapet.
I løpet av sommeren forlot to av spillerne med lengst fartstid i klubben. Andrine Tomter valgte å ikke forlenge kontrakten med klubben for å prøve lykken i utlandet, og i starten av juli ble det kjent at kaptein Stine Ballisager Pedersen var solgt til amerikanske Kansas City Current.[32][33] Salget var det største i Vålerenga kvinners historie.[34] I tillegg ble heller ikke kontrakten til Agnete Nielsen forlenget.[35] De første spillerne klubben hentet inn for sommeren var Selma Pettersen fra Stabæk, og Michaela Kovacs fra den svenske klubben KIF Örebro.[36][37] I slutten av juli ble det kjent at Vålerenga hadde signert toppscoreren til LSK Kvinner, Mimmi Löfwenius Veum.[38]
Allerede i første kamp etter sommerpausen viste Löfwenius hva hun kunne tilføre laget, med tre målgivende pasninger da Vålerenga vant 5–1 mot Åsane.[39] I runden etter var det duket for derby og et gjensyn med tidligere lagvenninner for Löfwenius da Vålerenga tok i mot LSK Kvinner på hjemmebane. Olaug Tvedten ga Vålerenga ledelsen, før Löfwenius igjen ble hovedpersonen. Først ved å sende Vålerenga opp i en tomålsledelse og ved å kysse klubblogoen i feiringen, før hun etter å ha laget et frispark sendte ironiske slengkyss til LSK-benken.[40][41] Men Vålerenga klarte ikke å holde på tomålsledelsen, og fire minutter på overtid utlignet LSK Kvinner til 2–2.
I løpet av august og september tok Vålerenga seg også forbi henholdsvis Røa i kvartfinalen og Lyn i semifinalen av cupen. Og var med det klare for cupfinalen mot Rosenborg.
I september startet Vålerenga på veien mot Champions League, da det ble avholdt en firelagsturnering på Intility Arena som en del av kvalifiseringen. Først ble FC Minsk slått 3-1, før Celtic ventet i neste oppgjør etter at de slo Brøndby i første kamp. Vålerenga tok tidlig ledelsen, men Celtic utlignet kort tid etterpå. Ved 1–1 etter 90 minutter gikk kampen til ekstraomganger, fire minutter før ekstraomgangene var over tok Celtic ledelsen 2–1, og Champions League-drømmen så ut til å ende. Men på overtid fikk Vålerenga straffespark som Elise Thorsnes satte sikkert og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Straffe etter straffe gikk i mål i en dramatisk straffesparkkonkurranse, som ikke ble avgjort før på den 22. straffen da Celtics keeper ble den første som bommet, dermed gikk Vålerenga videre til play-off.[42]
Vålerenga trakk den spanske storklubben Real Madrid i play-off til Champions League.[43] Den første kampen ble spilt 11. oktober på Estadio Alfredo Di Stéfano i Madrid. Etter at Real Madrid tok ledelsen tidlig, utlignet Felicia Rogic etter 27 minutter. Men nok et mål før pause sørget for at Real Madrid vant 2–1.[44] Returoppgjøret ble spilt på Intility Arena én uke senere, den 18 oktober, foran 6 341 tilskuere. Vålerenga leverte en sterk prestasjon, men bortelaget ble for sterke og vant til slutt 3–0, dermed ble det ikke gruppespill på Vålerenga.[45]
Vålerenga og Rosenborg fulgte hverandre i toppen av tabellen gjennom høsten, med syv kamper igjen overtok Rosenborg tabelledelsen, men noen runder senere var igjen Vålerenga på toppen. Like bak de to topplagene hang også LSK Kvinner med. I den nest siste serierunden skulle Vålerenga møte Stabæk på hjemmebane, samtidig som Rosenborg spilte borte mot LSK Kvinner. Om Vålerenga vant, samtidig som Rosenborg og LSK Kvinner spilte uavgjort ville Vålerenga bli seriemester allerede før den siste serierunden hvor Vålerenga skulle møte Rosenborg på bortebane. Vålerenga vant 3–1 mot Stabæk, og da meldingen kom om at det endte 1–1 mellom RBK og LSK kunne jubelen slippes løs og Vålerenga hadde sikret sitt andre seriemesterskap.[46][47]
Den 25. november skulle Vålerenga og Rosenborg igjen gjøre opp om gullet, denne gangen i cupfinalen på Ullevaal Stadion. Like før pause i cupfinalen gikk hun i bakken med det som umiddelbart så ut som en alvorlig kneskade.[48] Hun forlot banen på båre, og noen dager senere kom beskjeden om at hun hadde pådratt seg en alvorlig kneskade, deriblant en skade på korsbånd, som gjorde at hun ville utebli fra fotballbanen i minst ett år.[49] Kampen var jevn og sto 0–0 da Rosenborg fikk straffespark etter 75 minutter. Straffen gikk i stolpen før returen ble satt i mål, men det viste seg at minst én RBK-spiller var inne i 16-meteren da straffesparket gikk og at målet aldri skulle vært godkjent.[50] Til tross for VAR ble målet godkjent, noe som i ettertid ble kalt en skandale.[51] På overtid trodde Vålerenga at man hadde utlignet etter en fantastisk scoring av Thea Bjelde, men denne gangen annullerte VAR målet grunnet enn offside tidligere i angrepet.[52] Dermed vant Rosenborg cupfinalen 1–0.
Olaug Tvedten ble toppscorer i serien sammen med Lyns Anna Aahjem.[53] Karina Sævik fikk prisen som årets spiller i Toppserien, en pris også Thea Bjelde var nominert til.[54] Hele fem Vålerenga-spillere ble valgt ut på årets lag i Toppserien, Janni Thomsen, Thea Bjelde, Olaug Tvedten, Karina Sævik og Mimmi Löfwenius.[55]
Inn:
Ut:
Utdypende artikkel: Toppserien 2023
Vålerenga 2 spilte i 2023 i 2. divisjon avdeling 1.