Tiger (Panthera tigris) er det største kattedyret, selv om størrelsen kan variere. Den tilhører gruppen med brølekatter. Den er også en toppkonsument i sitt økosystem. Arten er ifølge IUCNs rødliste utrydningstruet og endemisk for Asia, der den nå finnes i 13 land.[1]
Tigerens nærmeste nålevende slektning er trolig snøleoparden (Panthera uncia), men fylogenetisk skilte disse trolig lag alt for omkring 2 millioner år siden. Tigrene skilte seg imidlertid først ut som en egen distinkt gruppe for omkring 72 000–108 000 år siden. De siste hundre årene har 97% av alle verdens tigre blitt utryddet. Et estimat fra 2011 konkluderer med at det finnes omkring 3 200–4 000 voksne tigre igjen i verden[1], hvorav færre enn 2 500 er reproduserende dyr.[1]
Opprinnelig regnet man tiger inn i åtte underarter (og noen gjør det fortsatt). Et 20-årig forskningsprosjekt som endte i desember2004 og omhandlet en genetisk studie av 134 tigre spredd over hele Asia, anbefalte imidlertid å dele tigrene inn i ni underarter. Dermed oppsto Malaysiatiger som en egen underart.[2] Tre av de ni underartene døde ut på 1900-tallet, det siste så sent som i 1980-åra. Andre forskere har foreslått at det kun finnes to underarter; en på fastlandet i Asia, og en i Indonesia (f.eks. Sumatra).[3] Bengalske tigerbestander (fra India) og sibirsk tiger (fra Russland) er dermed samme underart, som kun nylig ble adskilt i separate populasjoner p.g.a menneskets innblanding. Det er dog enkelte anatomiske forskjeller, da tigre fra Sibir har tykkere pels.
Etymologi
Det vitenskapelige slektsnavnet Panthera stammer fra et orientalsk (mulig persisk eller gammel-persisk) ord og betyr gul-hvit. Den gule og hvite pigmenteringen er en fellesnevner for alle kattene i denne gruppen. Det vitenskapelige navnet tigris stammer fra gresk og betyr pil. Det hentyder til dyrets evne til raskt å kunne manøvrere i kratt og tett skog.
Såkalt maltesertiger eller blå tiger er i beste fall kun en meget sjelden fargevariant (manipulert bilde), men slike har aldri blitt dokumentert.
Foto: Mamapajama97
Hvite tigre er verken ekte albinoer eller en egen underart, men en fargevarietet som har blå øyne. Det finnes også helt hvite tigre uten striper, men det har aldri vært registrert helt sorte eksemplarer.
Foto: Zvi Roger
Såkalt gyllen tiger er en annen fargevariant, der stripemønsteret opptrer blekbrunt og hvitfargen mer dominant.
Foto: Dave Pape
Kroppen
Tigeren har en langstrakt, slank og meget muskuløs kropp. Den er lengre enn løver. Halsen er kraftig og ryggen lang. Lemmene er kraftfulle og ender opp i store, runde labber som er utrustet med kraftige klør som kan trekkes inn. Labbene har svømmehud mellom tærne. Klørne i seg selv blir gjerne ca. 8–12 cm lange og er bedre utviklet enn hos løven, avhengig av dyrets generelle størrelse. Baklemmene er lenger enn framlemmene, noe som setter dem i stand til å hoppe svært høyt eller langt. Hopp på nærmere 10 m i lengde er blitt målt. Halen er lang og fungerer som styrestang når dyret løper eller hopper. Den kan veie opp til 300 kg som gjør den til et enda farligere rovdyr.
Hodet
Hodet er rundt og er utstyrt med svært kraftige kjever og forholdsvis små runde ører. Ørebrusken er svært fleksibel og kan snurres individuelt, slik at den fungerer som en lydforsterker. Baksiden av ørene er sorte og har en hvit flekk. Flekken bidrar til å avskrekke andre dyr og fiender. Øynene er helst ravgule (blå hos hvite individer) og har runde pupiller og store linser. Som hos krokodillen har også tigeren en ekstra beskyttende hinne som dekker og beskytter øyet. Øyet har et reflekterende belegg på bakveggen som gir dyra bedre mørkesyn. I så måte regner man med at tigre ser opp mot 6 ganger bedre enn et menneske. Kjevene er svært kraftige og hos voksne tigere utstyrt 30 tenner. Hjørnetennene kan bli cirka 5,5–6,6 cm lange.
Pels og utfarging
Tiger er det eneste kattedyret som har tverrstripet pels, og er derfor lett gjenkjennelige. Som oftest er grunnfargen guloransje. Selve grunnfargen varierer imidlertid fra nærmest hvit, via gyllengul og rødlig orange, til nesten sort. Det forekommer også helhvite tigre (kalt snøhvit) uten synlig stripemønster. Helsorte tigre er ikke kjent, men en sort tiger med lysere striper langs flankene ble felt i India på 1990-tallet. Skinnet ble beslaglagt fra en krypskytter i hovedstadsterritoriet Delhi i 1992. Den spesielle utfargingen hos gyllen tiger skyldes et recessivt gen som gjør stripemønsteret mindre synlig. Gyllen tiger og hvit tiger finnes bare i fangenskap.
Det går også rykter om en blå tiger (såkalt maltesertiger). Den skal ha en blåaktig grunnfarge med mørk grå striper langs sidene. De fleste rapportene om slike tigre stammer fra Fujian-provinsen i Kina, men disse har ikke latt seg dokumentere. I senere tid har det også kommet rapporter om blå tigre fra Den koreanske halvøy, men heller ikke disse har ikke latt seg dokumentere.
Selv om pigmentering og mønstre er karakteristiske i forhold til underartene, så har hvert individ et like unikt mønster som et menneskelig fingeravtrykk. Stripemønsteret sitter også i huden på dyret.
Generelt kan man si at tigre som holder til i tropiske strøk har kortere og mindre tett pels enn tigre i tempererte strøk. Pelshårene er gjerne ca. 7–35 mm lange i tropiske strøk, mens pelshårene på en sibirtiger gjerne er ca. 40–105 mm lange. En sumatratiger har gjerne ca. 1 700 pelshår per cm², mens sibirtigeren har ca. 3 000 pelshår per cm².
Størrelsen
Den generelle kroppsstørrelsen varierer mellom underartene. Balitiger var den minste av alle underartene da den levde. Den var ikke særlig mye større enn en leopard. Hannen veide gjerne ca. 90–100 kg, mens hunnen ikke veide mer enn ca. 65–80 kg. Blant de nålevende underartene er sumatratigeren den minste. Hannen veier typisk mindre enn 140 kg, og hunnen mindre enn 91 kg. Sibirtiger regnes i alminnelighet som den største av underartene. Hannen kan veie mer enn 300 kg og bli nærmere 330 cm lang, målt fra snutespiss til halerot. Det normale er imidlertid 180–300 kg.[4] Hunnen blir mindre, som regel ca. 100–150 kg.[4]
Den største sibirtigeren man kjenner til veide ifølge Big Cat Rescue cirka 380 kg, men påstanden savner dokumentasjon. I 1967 skjøt og drepte en jeger fra Philadelphia (USA) en bengaltiger nær (i det nordlige Uttar Pradesh) det vi i dag kjenner som Corbett Tiger Reserve i India. Den veide ifølge Guiness Book of Records 389 kg.[5] Innsamlede data fra indisk (bengaltiger) og russisk (sibirtiger) forskning indikerer også klart at bengaltigeren i snitt er minst like stor som sibirtigeren i vill tilstand. Disse underartene av tiger regnes som de største nålevende ville kattedyre.
Tigerens sanseapparat er på mange måter typisk for kattedyr.
Syn
Tigerens øyne sitter framoverrettet i skallen og gir dyret binokulært syn, fordi synsfeltet for hvert øye overlappes av det andre og gir dyret et tredimensjonalt inntrykk av hva det ser. Nattsynet er utmerket, men fargesynet er redusert. Synet er sammen med hørselen tigerens viktigste sans.
Følelse
Tigerens følelsesans er godt utviklet og hjelper det store kattedyret med å kunne bevege og orientere seg i nattemørket. Tigere har fem forskjellige typer værhår som sitter på forskjellige steder og detekterer sensorisk informasjon som dyret kan nyttegjøre seg under jakt og lignende. Værhår er plassert på snuten, over øynene, på kinnene, på baksiden av dyrets framlemmer, og tilfeldig rundt om på kroppen.
Hørsel
De fleste kattedyr er ensomme jegere. For slike dyr – også tigeren – er hørselen meget viktig når de jakter, og for å unngå farer. Den er derfor svært godt utviklet. Ørebruskene kan roteres individuelt, slik at lyder fra en bestemt retning forsterkes. Tigere bruker hørselen til å skille lyden fra et byttedyr i undervegetasjon fra vindens rasling i løvet, og til å lokalisere byttet. De kan unngå riflejegere ved at de hører skytterens pust og at han lader våpenet. Tigere kan høre lyder i frekvensområdet 200 Hz–65 kHz[6], kanskje helt opp til 100 kHz[7]. Som andre kattedyr hører den altså lyd høyt opp i ultralydområdet – høyere enn hunder (over 20 kHz er ultralyd og oppfattes normalt ikke av voksne mennesker).
Lukt
Luktesansen er ikke spesielt godt utviklet (svakere enn hos hunder) og ikke like viktig for tigeren når den jakter. Den brukes først og fremst i kommunikasjonen med artsfrender, for eksempel til å oppdage markeringer fra andre og hunner i brunst. Tigeren har som andre rovpattedyr et Jacobsons organ som sitter i ganetaket i munnhulen.
Smak
Tigerens smakssans er dårlig utviklet, men på linje med andre kattedyr. Den har trolig ingen eller svært liten betydning for dyrets evene til å overleve.
I hovedsak kan man hevde at tigerens levesteder finnes sør og øst i Asia, samt i regn- og nåleskogene i Amurområdet og Ussuri i Sibir i Russland. Leveområdene er i dag svært fragmenterte, noe som fører til at populasjonene er små (opp til 250 dyr).
Habitat
Tigerens habitat er svært variert. De forekommer i tropisk regnskog, tropisk lauvfellende skog, temperert lauvskog og boreale barskoger dekket med snø. Den trives best når skogen ikke står for tett, men det er også kjent at den ferdes der det finnes mangrovetrær. Tigre er også utmerkede svømmere og trives godt i nær tilknytning til vann, der de av og til kan tilbringe deler av den varmeste perioden på dagen. Det er også kjent at tigeren kan pare seg i dette elementet. Det finnes også tigre der det er fjell og savanne. I Bhutan har tiger blitt dokumentert (fotografert) i høyder opp mot 4 500 moh.[8]
Man har lenge visst at tigre kan ferdes i store høyder, men ikke at de oppholder seg der permanent. I 2010 ble det imidlertid bekreftet at Bhutan har en populasjon med tigre som lever og trives i over 4 000 meters høyde i Himalaya.[9]
Tigre lever ikke i Norge, men de finnes i dyrehager i Norge, som i mange andre land rundt om i verden.[10]
Atferd
Tigre leker i vann
Foto: Eva Hejda
Tigeren er et av få kattedyr som trives i vann. Den er en ypperlig svømmer og har svømmehud mellom tærne. Om varmen blir for intens, søker tigeren til vann for å kjøle seg ned[11]. Tigere kan klatre[12].
Territorium
Tigere er territoriale. Voksne individer etablerer et territorium eller hjemmeområde som forsvares mot inntrengere av samme art og kjønn. Territorienes størrelse avhenger av habitatet der individet lever. Hannenes territorium er betydelig større enn hunnens. Det overlappes gjerne av flere hunnterritorier. Hunnenes territorier overlapper ikke. I områder med rikelig tilgang på byttedyr, kan territoriene være fra 10 til 20 km² for hunner og fra 30 til 70 km² for hanner. I Russland, hvor det er mindre med byttedyr kan territoriene variere fra 200-400 km² hos hunnene og 800-1 000 km² hos hannene.
Tigere kan ha det samme territorium i mange år, men om det blir mangel på byttedyr, kan den begi seg ut på lange vandringer. Både hanner og hunner markerer territoriet gjennom urinering på busker og kratt og lignende. De bruker også et sekret fra analkjertelen til å markere med, og av og til også regulær avføring og kloremerker. Begge kjønn vil angripe fremmede tigre av samme kjønn som kommer inn på deres territorium. Likeledes vil de angripe andre rovpattedyr som konkurrerer i kosten, herunder også av og til mennesker.
Kommunikasjon
Tigere kommuniserer på flere måter, både med lyd, duft og synlig merking. Den er en av kun fem store kattedyr som kan brøle. Brøling er en måte å kommunisere med andre på. Tigeren brøler gjerne når den nedlegger et bytte, når den signaliserer seksuell reseptivitet, og når mora kaller på ungene. Slike brøl kan høres på opp mot 3 km hold. Som andre katter bruker også tigeren halen aktivt under visuell kommunikasjon. Aggresjon vises gjennom hurtig vifting med halen mens dyret er avslappet om halen henger rolig. Tigeren kommuniserer også gjennom kloremerker, enten på bakken eller på stubber og trær. Hannene duftmarkerer territoriet gjennom å urinere på utvalgte plasser. Slike markeringer kan vare opp mot 40 dager. Tigeren er også utstyrt med duftkjertler som kan avsette duft på utvalgt plasser. Kjertlene finnes mellom tærne, på halen,ved anus, på hodet, kinnene, leppene og ved værhårene på snuten. Duftkjertlene mellom tærne er spesielt viktige for ungene, som derfor lettere kan følge i morens fotspor.
Jakt og ernæring
Tigeren står på toppen av næringskjeden som det største av alle kattedyr. Ingen andre kattedyr er like godt tilpasset jakt på store byttedyr. En tiger nedlegger like store byttedyr som løver i flokk. Framlemmene er kraftigere, labbene større og klørne bedre utviklet enn hos løven. Den er en utpreget kjøtteter som livnærer seg i hovedsak av store byttedyr, men den vil også ta annet bytte om anledningen byr seg. Om tilgangen på tradisjonelle byttedyr uteblir jakter den også på bufe, noe som kan føre til konflikter med mennesket.
Tigeren er en typisk snikjeger, som benytter såvel bakholdsangrep som krypeteknikk for å nærme seg et bytte. Den jakter helst i skumringen om kvelden eller om natten. Syn og hørsel er de to viktigste sansene under jakten. Den glimrende kamuflasjefargen gjør den svært vanskelig å oppdage, både i høyt gress og underskog. Tigeren sniker seg så nær opp til byttet som mulig og angriper enten bakfra eller fra en av sidene. Den bruker sin hurtighet og store kroppsvekt til å slå byttet i bakken. Store byttedyr drepes ved bitt i halsen og kvelning. Mindre byttedyr drepes ved bitt i nakken som fører til nakkebrudd. Til tross for tigerens enorme styrke fører kun 1 av 20 anfall til suksess.
Et felt bytte dras i skjul av den underskogen eller nært opp mot vannkanten, der måltidet inntas. Tigere spiser først bakparten av byttet. Det er anslått at en tiger kan spise 20–35 kg kjøtt i ett måltid, men 15–18 kg i døgnet er det normale (hvorav 5-7 kg i hvert måltid). Byttet blir dekket av løv og annen vegetasjon når måltidet er utført, slik at tigeren kan returnere til byttet for flere måltider.
Det er også kjent at tigeren ikke alltid dreper byttet selv. Den kan for eksempel ta byttet fra en leopard. Likeledes er det kjent at tigeren selv kan bli et bytte for (og bli drept) eller bli jaget fra et bytte av en flokk med asiatiske villhunder (Cuon alpinus).
Tigerjakt var før vanlig med lovlig handel med utstoppede dyr, skinn og andre produkter. Dette ble stanset i 1975 av konvensjonen om internasjonal handel. Det forårsaket truede og sårbare arter, men likevel eksisterer det fortsatt et stort ulovlig marked for skinn og andre tigerdeler som brukes i østasiatisk tradisjonell medisin.
Hygiene
Tigere er som katter flest. De steller pelsen nøye og bruker mye tid på dette daglig. Den rue tungen er et utmerket redskap til formålet. Med tungen spres også et oljeaktig sekret fra kjertler i huden ut i pelsbehåringen, som derfor blir mer motstandsdyktig mot smuss og vann. Tigere er også glade i vann og liker å bade og er gode svømmere.
Reproduksjon
Sibirhunn med unge
Foto: Wilma Verburg
Tigre lever alene utenom paringstiden. Hunntigre regnes som forplantningsdyktige fra de er ca. tre år gamle, hannen fra ca. fire år. I tropiske områder parer tigre seg året rundt, men i tempererte soner skjer paringen sesongvis.
Selve paringsakten varer kun i 2–3 minutter, men gjentas hyppig over noen dager. Hunnen går drektig i ca. 103 dager før hun føder. Selve nedkomsten skjer som regel i åpent lende med høyt gress.
Et kull består normalt av 2–3 unger. Ungene veier ca. 1–2 kg ved fødselen og fødes blinde og med lukkede ører. Øyne og ører åpner seg vanligvis etter 10–14 dager. Ungene dier moren til de blir ca. 5–6 måneder gamle, men de begynner å spise kjøtt allerede når de er seks til åtte uker gamle. Moren tar vare på ungene til de er ca. 18 måneder gamle, da ungene kan jakte selv. I denne perioden er ungene svært utsatte, i det hanntigre gjerne dreper ungene om den får anledning. Slik kommer nemlig hunnen i brunst igjen. Ofte blir ungene sammen med moren til de blir ca. to år gamle. Hannene forlater gjerne mora først.
Inndeling og systematikk
Opprinnelig regnet man tigeren inn i åtte underarter,[13] men teknologiske framskritt og moderne genforskning førte etter hvert til at man begynte å regne med ni, hvorav tre var utdødd.[14]Malaysiatiger ble først dokumentert vitenskapelig så sent som mot slutten av 2004.[2] Ny kunnskap om sumatratiger reiste dessuten spørsmål om denne underarten kunne regnes som en selvstendig art.
Nye studier, med fullstendig genom og DNA-sekvensering, førte til at IUCN/SSC Cat Specialist Group i 2017 foreslo en ny inndeling med kun to underarter.[14][15] I dette ligger det at de lokale typene kanskje ikke er distinkte nok til en status som selvstendig underart, men må regnes som mer eller mindre lokale økoarter. De to gjenværende underartene er derfor nominatformenP. t. tigris, som i tillegg til nominatformen nå også inkluderer økotypene virgata, altaica, amoyensis corbetti og jacksoni. Disse er utbredt på fastlandet i Asia (India, Pakistan, Nepal, Bhutan, Sikkim, Kina, Russland, Indokina og Malayahalvøya). Den andre underarten er P. t. sondaica, som nå også inkluderer økotypene balica og sumatrae. Denne underarten er nå bare utbredt på Sumatra, mens den regnes som utdødd på Java og Bali.[14][15]
Inndelingen følger Cat Classification Task Force (2017).[14]
Med unntak av bengaltiger (fastlandstiger) og javatiger (øytiger) så er de tidligere underartene i inndelingen under å regne som økoarter, som alle per dags dato inngår i én av de to nevnte og eneste underartene av arten tiger.[14][15]
Sibirtiger / amurtiger
Sibirtigerens utbredelse
Sibirtiger (P. t. tigris, tidligere P. t. altaica) er en truet (EN) underart.[14] Den kalles også amurtiger og regnes av de fleste som den fysisk største av alle underartene, selv om dette i senere tid har blitt utfordret av moderne forskning. Bestanden i Russland har siden 1996 vært stabil. Totalbestanden av ville voksne individer ble av GTRP (Global Tiger Recovery Program) i 2010 estimert til cirka 360 dyr.[16] I tillegg finnes nærmere 600 sibirtigre i fangenskap.
Sørkinatiger (P. t. tigris, tidligere P. t. amoyensis) er en kritisk truet (CR) underart.[14] Den kalles også amoytiger, xiamentiger og kinatiger. Det finnes i dag 47 (2004) sørkinatigre som overlever i 18 dyrhager, alle etterkommere av 6 viltfangede tigre.
Sørkinatiger er dessverre så godt som utryddet i vill tilstand. Forskere antar at det er færre enn 20 viltlevende individer igjen, og den har ikke vært observert av offisielle representanter siden tidlig på 1980-tallet. Fra Fujian-provinsen er det spredd rykter om en såkalt maltesertiger, som skal være blå i fargen og ha lysere grå striper langs sidene. Den har imidlertid ikke latt seg verifisere så langt. Om den eksisterer er den trolig i fargevarietet.
Indokinatiger / corbettstiger
Indokinatigerens utbredelse
Indokinatiger (P. t. tigris, tidligere P. t. corbetti),[14] kalles også corbettstiger, er en truet underart som først ble oppdaget og beskrevet i 1968.
Indokinatigeren lever i et stort område, som bl.a. inkluderer land som Kambodsja, Folkerepublikken Kina (sørlige deler), Laos, Myanmar (østlige deler), Thailand og Vietnam. Det er estimert at det finnes ca. 1200–1800 individer igjen, men antallet minsker som følge av liten eller ingen beskyttelse i flere av landene. Såvidt kjent finnes det pr. 2005 ca. 60 indokinatigre i fangenskap, fordelt på land i Asia og USA.
Fram til desember 2004 ble den også kalt malaysiatiger, men da oppdaget man at tigerne som levde i de mer sørlige strøkene var så unike at de måtte klassifiseres som en egen underart.
Malaysiatiger
Malaysiatigerens utbredelse
Malaysiatiger (P. t. tigris, tidligere P. t. jacksoni) er en truet underart som holder til på Malayahalvøya i Malaysia.[14] Den ble oppdaget av et team av forskere ledet av Stephen J. O'Brien. De tok for seg 134 tigre fra Russland, India, Kina og andre land i området og utførte en omfattende DNA-analyse av disse dyrenes genmateriale. Det ble da oppdaget at de sydlige tigrene på Malayahalvøya var nokså forskjellige fra indokinatigeren, og ble omklassifisert som en egen underart.
Malaysiatigeren er altså så lik indokinatigeren at de hittil har vært betraktet som en og samme underart, men det er distinkte forskjeller mellom dem. Den skal ha en liten utbredelse syd for Phuket i Thailand, men hovedbestanden finnes syd for Songkhla i Thailand og sydover inn i de sentrale fjellstrøkene på Malayahalvøya.
Bengaltiger / kongetiger
Bengaltigerens utbredelse
Bengaltiger (P. t. tigris), også kalt kongetiger, er en truet (EN) underart av tiger.[14] Det er den mest tallrike underarten, men totalbestanden er ikke like stor som mange trodde. Den finnes i primært i India, selv om små populasjoner også eksisterer i Bangladesh, Bhutan, Nepal og i deler av Kina.
Fram til våre dager har man antatt at det fantes omkring 3 000–4 750 bengaltigre igjen i verden, selv om tallene har vært usikre, hvorav cirka 3 642 i India (2002). Nå har imidlertid bruk av ny teknikk og nye metoder gitt nye og svært nedslående nye estimater. En indisk rapport fra uke 8 i 2008 estimerer antallet tigre i Indida til kun 1 411 dyr.[17] I tillegg kommer ca. 200 bengaltigre som lever i fangenskap rundt om i verden. Bengaltigeren hevdes av mange å være mindre enn sibirtigeren, og gjerne mørkere og klarere i fargene. Moderne forskning gir imidlertid ikke et entydig svar om størrelsesforholdet mellom disse underartene. Flere hevder nå at ville bengaltigere i snitt er større enn ville sibirtigere. Det finnes også hvite bengaltigere.
Sumatratiger
Sumatratigerens utbredelse
Sumatratiger (P. t. sondaicus, tidligere P. t. sumatrae) er en kritisk truet (CR) underart som kun finnes på øya Sumatra i Indonesia,[14] der den i all vesentlighet overlever i fem nasjonalreservater. Man tror den har vært isolert på øya i ca. 10 000–12 000 år. Moderne forskning med DNA har antydet at denne underarten kanskje kan klassifiseres som en egen art.
Sumatratiger er den minste av de nålevende underartene. Hannene veier typisk mindre enn 140 kg og hunnene mindre enn 91 kg. WWF Indonesia antar at færre enn 400 individer overlever i vill tilstand. Omkring 235 tigre overlever i fangenskap, alle etterkommere av 37 viltfangende tigre. 61 tigre (32 hanner og 29 hunner) har blitt omplassert til øya Java.
Nylig utdødde underarter
Av de ni distinkte underartene er tre antatt utdødde, selv om man ikke har kunnet fastslå dette med hundre prosents sikkerhet. Det går f.eks. rykter om at kaspitigeren kan ha overlevd.
Balitiger
Balitiger (P. t. sondaicus, tidligere P. t. balica) er antatt utdødd (EX) på 1940-tallet,[14] men det finnes bevarte skinn og skjelett. Den var den minste av alle tigre, ikke særlig mye større enn en leopard.
Den siste dokumenterte observasjonen av balitiger skjedde på Vest-Bali på 1930-tallet, men forskerne tror at underarten kan ha overlevd fram til begynnelsen av 1950-tallet. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap.
Javatiger
Javatiger (P. t. sondaicus) er antatt utdødd (EX) på 1980-tallet,[14] men det finnes bevarte skinn og skjelett. Javatigeren var svært lik sumatratigeren, men hadde flere og mer distinkte striper. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap. Også denne tigeren var ganske liten av vekst, men allikevel klart større enn balitigeren.
Den siste dokumenterte observasjonen skjedde i 1976, selv om også det ble registrert spor etter tre tigre i 1979. Trolig døde den ut på 1980-tallet, men ingen vet nøyaktig når det skjedde.
Det går fortsatt rykter om observasjoner av javatiger på Øst-Java, der jungelen er tett og nærmest fullstendig ugjennomtrengelig. Meru Betiri nasjonalreservat ligger i dette området og er i så fall det mest aktuelle området for eventuelle overlevinger. Lokale myndigheter har nylig utplassert fem automatiske viltkameraer på strategiske steder i reservatet, for å avdekke om det fortsatt kan finnes tigre der. Området er imidlertid under stort press fra gruvedrift, bl.a. etter gull.
Kaspitiger
Kaspitiger (P. t. virgata) er antatt utdødd (EX). Den var også kjent som turantiger og persisk tiger, men det finnes kun bevarte skinn og skjelett etter denne underarten. Kaspitigeren, som var en forholdsvis stor tiger, lignet på bengaltigeren i sine markeringer og farger, og sibirtigeren i behåringen. Sibirtigeren var trolig dens progenitor. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap.
De siste dokumenterte observasjonene sies å være fra perioden 1972–1976, da bl.a. en forsker estimerte bestanden til å være færre enn 100 dyr. Noen hevder at den siste kaspitigeren ble fanget i det nordøstre Afghanistan i 1997, mens andre mener den døde ut alt på 1950-tallet. Fortsatt kommer det inn rapporter om påståtte observasjoner, bl.a. fra Afghanistan og Turkmenistan, men ekspertene har ikke kunnet stadfeste noen av disse så langt. I det siste har det også blitt antydet at det kan ha overlevd kaspitiger helt øst i Tyrkia, men disse påstandene har ennå ikke blitt verifisert.
Tigeren har hatt stor betydning gjennom mer enn 1 000 år for tradisjonell østlig medisin. På grunn av tigerens enorme styrke og store mytologiske betydning tror mange asiater at den også vil kunne hjelpe dem når de selv blir syke og skrøpelige. Kroppsdeler fra døde tigere brukes derfor til å kurere og behandle en rekke symptomer. Etterspørselen har naturlig nok økt med befolkningsøkningen i Det fjerne østen, til tross for en rekke tiltak for å motvirke en slik utvikling. Det finnes nærmere 11 000 tradisjonelle østlige medisiner som kan brukes til å behandle ulike lidelser og sykdommer. Behovet for alternativer er derfor skrikende, siden mange av ingrediensene er i ferd med å gå tapt.
Her er noen kroppsdeler fra tiger som benyttes i tradisjonell østlig medisin:
Skjelettet brukes blant annet til å lage en anti-inflammatorisk droge for behandling av reumatisme og ulike giktformer, hodeverk, slapphet, stive ledd, paralyser i rygg og legger, dysenteri med mer
Fett brukes i behandlingen av spedalskhet og reumatisme
Hjernen brukes til behandling av latskap og kviser
Ekskrementer brukes til å behandle verkebyller og hemoroider, samt til å kurere alkoholisme
Ved inngangen til det 20. århundre fantes det ca. 100 000 tigere i verden, fra Tyrkia i vest til øyene utenfor Øst-Asia i øst. I 2011 ble det estimert at omkring 3 200-4 000 tigere overlevde i fragmenterte områder som omhandler 13 land. Antall kjønnsmodne tigre er kanskje færre enn 2500[18]. Tre av ni underarter er utdødd på 1900-tallet. Mest truet i øyeblikket er sørkinatigeren. Antallet som overlever er usikkert. I 2020 ble verdens tigerbestand anslått til 3900 dyr[19] Siden 2010 har enkelte bestanden vokst[20].
Vern
Tiger står oppført på IUCNs rødliste som en truet (EN) art.[1] Den er også oppført i CITES Appendix I, som omfatter de mest truede artene i verden. Handel med arten er derfor i praksis forbudt.
I mange land opprettes det reservater for å beskytte dyrelivet, og også for å øke tigerbestandene. India alene har 41 tiger-reservater (per 2011-6-21), og flere er planlagt. Disse reservatene ledes av Project Tiger, som selv administreres av National Tiger Conservation Authority. I desember 2020 vant Pilibhit-reservatet i India TX2 Award etter å ha doblet tigerpopulasjonen[21]
Trusler
De største truslene er tap av primærhabitat og krypskyting. Tidligere var troféjakt populært, spesielt blant adel og rikfolk. Slik jakt forgikk gjerne fra ryggen av en elefant, ofte i store følger der dusinvis av tigre kunne bli skutt. Også kongelige deltok i slik jakt. Det er nemlig ikke på grunn av sitt flotte utseende at bengaltigeren også kalles kongetiger. Arbeidet med å utrydde tigeren har pågått siden midten på 1800-tallet, men etter andre verdenskrig ble dette arbeidet trappet opp ytterligere. I så måte erklærte Mao Zedong krig mot sørkinatigeren i 1959. Dette vedtaket ble ikke omgjort før i 1977, men da var det nesten for sent. Lignende episoder har utspilt seg over hele Asia.
WWF regner i dag tigeren blant verdens mest utrydningstruede arter, fordi menneskene fortsatt ødelegger dens leveområder. Avskogning er trolig den største trusselen, men dyr blir også forgiftet, drept med elektrisitet, sprengt med landminer, skutt, og fanget i feller og snarer, blant annet på grunn av det verdifulle skinnet og skjelettet.[22] Av skjelettet lages det tradisjonell østlig medisin og såkalt tigervin, som det produseres omkring 100 000 flasker av om året. Tidligere inneholdt også Tigerbalsam skjelettrester.
Eksperter engasjert av FN frykter at arten kan gå tapt, til tross for en rekke tiltak for å bevare den. De mener blant annet at det må gjøres mer for å bevare tigerens naturlige habitat, samt mer omfattende tiltak mot krypskyting og etterspørsel.[23]
Mange steder blir fortsatt tigre regnet som «menneskedrepere», fordi menneskeliv kan gå tapt når de trenger inn på tigerens territorium. Som oftest har det sammenheng med at mennesker bryter opp nytt land i tilknytning til tigerens territorium.
Annet
Tiger som begrep har ofte vært synonymt med kraft og styrke, for eksempel i uttrykk som «sterk som en tiger» eller «putt en tiger på tanken» (ESSO).
Da Japan angrep USAs baser ved Pearl Harbor på Hawaii i 1941 lød angrepsordren til pilotene tora, tora, tora. Det betyr tiger, tiger, tiger.
Liger er en hybrid mellom en hannløve og en tigerinne. Slikt avkom blir ikke normalt fertilt.
Tigon er en hybrid mellom en hanntiger og en løvinne. Slikt avkom blir ikke normalt fertilt..
I løpet av 1900-tallet ble tre underarter av tiger utryddet, slik at det nå bare er seks igjen. Balitigeren, den kaspiske tigeren og Java-tigeren finnes ikke lenger. Sørkinatigeren anses av flere forskere for å være utryddet, da den ikke har vært sett i det fri på over 25 år.
Referanser
^abcdefChundawat, R.S., Habib, B., Karanth, U., Kawanishi, K., Ahmad Khan, J., Lynam, T., Miquelle, D., Nyhus, P., Sunarto, S., Tilson, R. & Sonam Wang 2011. Panthera tigris. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. http://www.iucnredlist.org/details/15955/0 Besøkt 21. november 2011
^Wang, S. W. 2008. Understanding ecological interactions among carnivores, ungulates and farmers in Bhutan's Jigme Singye Wangchuck National Park. Ph.D. Thesis, Cornell University.
^Wozencraft W. C. 2005. Order Carnivora. In Mammal species of the world. Ataxonomic and geographic reference (3rd ed.). Wilson D. E. & Reeder D. M. (Eds). Johns Hopkins University Press, Baltimore, pp. 532-628.
^GTRP. 2010. Global Tiger Recovery Program, 2010-2022. Thirteen Tiger Range Countries and Partners of the Global Tiger Initiative. World Bank, Washington DC
Vivek R. Sinha: «The vanishing tiger». Salamander Books, London 2003. ISBN 1-84065-441-4
Iain Green: «Wild tigers of Bandhargarh, Encounters in a fragile Forest». Tiger Books, Crowborough 2002. ISBN 0-9543115-0-7
K. Ullas Karanth: «Tigers». Colin Baxter, Grantown-on-Spey 2001. ISBN 1-84107-081-5
Ernest Pillsbury Walker, R. M. Nowak: «Walker's Mammals of the World». Bd 1. Johns Hopkins University Press, Baltimore 1964, 1999, S.825ff. ISBN 0-8018-3970-X
