Sylte kirke er en langkirke med et korparti noe smalere enn skipet, tårnet står over våpenhuset. Hovedinngangen går gjennom våpenhuset fra vest, sideinnganger midt på skipet.[1]
Byggverket er i tømmer med liggende bordkledning utvendig og har 350 plasser. Skipet måler 17 m x 11,6 m, koret 5,6 x 7,8 og våpenhuset 4,6 x 7,7. I skipet er det galleri som hviler på tresøyler. Kirken ble restaurert i år 2000.[2] Det er kirkegård ved kirken. En stor steinhelle brukt som alter i Døving kapell fra katolsk tid er oppstilt inne i kirken.
Kirken er plassert i øst-vest retning med hovedinngangen og klokketårnet i den vestlige enden. Ifølge bygdeboken[3] er det litt uklart hvem som var arkitekt, men skipsbyggeren Nils A. Liaaen fikk 10 daler i betaling for «Tegning til Sylte Kirke» og arkitekt Jacob Wilhelm Nordan gjorde noen endringer på den første tegningen. Etter Nordans endringer ble det 12. november 1862 gitt kongelig tillatelse til nybygget. Originaltegningene og referatene gikk tapt da arkivet brant i 1911[4] Sylte kirke ligner mye på Sunnylven kirke og Liaan (som var fra Ljøen ved Hellesylt) var trolig inspirert av den nye kirken på Hellesylt.[5]
Byggmester var Gjert Lien fra Nordfjord. Den såkalte kirketeigen i Selboskarbygda ble nesten snauhogd for å skaffe nok tømmer. Byggearbeidet startet i april 1863 og kirken ble vigslet 5. november 1863. Kirkeklokken har årstallet 1866 og er støpt av John Warnes & Sons, London. Altertavlen viser Jesus i Getsemane malt av Peder Cappelen Thurmann (kopi av Gustave Dorés maleri). Thurmann var svoger til Nils Astrup, den daværende sognepresten i Norddal.
Kirken fikk 600 sitteplassar selv om minstekravet var 342.[6]
Sett fra nord.
Historie
Selv om denne kirken er relativt ny, er det grunn til å tro at Sylte er et gammelt kirkested.[7] I lang tid var Døving kapell den eneste kirken i Valldal, men i 1812 ble kapellbygget flyttet fra Døving til Sylte (erstattet 1863 av det kirkebygget som står nå). Samtidig er det gode bevis for at det fra katolsk tid og til ut på 1600-tallet stod en kirke (mest sannsynlig en stavkirke) et sted på Syltebøen.[8] I Trondhjems Reformats 1589 står «Dals kircke» ligger fra hovedkirken (Ørskog på den tida) «3 wegsøe wdi øster» («wegsøe» var en gammel sjømil på om lag 9 km) og samtidig at Døving kapell ligger ½ mil «till landz fra Dall» kirke.[9] Kapellet på Døving stod om lag 4 km fra Sylte. I 1589 var Sunnmøre delt i fire prestegjeld der Sylte (Dals) kirke med Døving kapell, Sunnylven kirke og Geiranger kapell var et residerende kapellani under Ørskog hovedkirke.[10]
Sylte var kirkested for kommunen frem til 1620 og prestegård til 1694. «Ulykkesnatten» 6. februar 1679 gikk det mange store snøras på Nordvestlandet (hovedsakelig Sunnmøre). I Valldal ble elven oppdemmet av skred ovenfor Sylte som ble rasert da elven brøt seg nytt far, prestegården og kirkegården ble skylt på sjøen slik at alle spor i dag er borte. Bare i Norddal kommune omkom 70 personer i snøskred denne natten.[11] Kirken ble flyttet over fjorden i sogneprest Arne Eivindsens tid, kort tid etter flyttingen kjøpte presten Arne også gården Relling like ved det nye kirkestedet på Dale. Misnøye med Syltegården og skadene etter ulykkesnatten kan være bakgrunn for at også prestegården ble flyttet over fjorden.[12]
Hans Strøm skrev i 1766 om kirkebygget på Dale (også kalt Norddal kirke), det bygget som stod på Sylte til omkring 1620: «Kirken bestaaer kun af Staver, og af een Længde, som er alt for smal og uproportioneret imod Bredden; hvilket kommer deraf, at Kirkens gamle Chor blev i Aaret 1686 for des meere Rummeligheds Skyld lagt til hoved-Bygningen, og denne igjen forøget med et nyt Chor.»[13]
Bygdeboken[14] har ikke sikre kilder for når det første gang var kirke på Sylte, men gjetter på at det kunne ha vært så tidlig som år 1100 etter at kirkebyggingen skjøt fart under Olav Kyrre. Bygdeboken siterer også P.A. Munch som nevner en Isak Prest født litt før år 1200, denne Isak kan ha arvet Sylte etter faren Jon eller farfaren «Asgautr Raud á Sult» (Asgaut Raude på Sylte). Den første skriftlige kilden er Aslak Bolts jordebok (rundt 1430) som nevner både «Sulta kirkju sokn» og «Dals kirkju sokn». Bygdeboken[15] siterer P.A. Munch som mener dette må være en skrivefeil av en uten lokalkunnskap slik at Sylte og Dal var to navn for en og samme kirke. Innenfor Sylte kirkesogn regnet Aslak Bolt opp følgende gårder: Hole i Geiranger, Veiberg (i Eidsdal), Engeset, Myklebust i Emmedalen, Bjørstad, Eide, Linge, Døving og Uri. For «Dals» kirkesogn nevner jordeboken bare gården «Soolbergom» (Selboskar på nordsiden av Tafjorden).[16] Bygdeboken understreker også at «Dal» eller «Dalr» på den tiden var navnet på Norddal. Dette blir ifølge bygdeboken stadfestet i Olav Engelbrektssons jordebok, for der er bare «Daell sogn» oppført. Bygdeboken regner med at det eldste kirkebygget på Sylte var en stavkirke som alle trekirker var på den tiden.
^Grunn og gror. Kultursoge (redigert av Ivar Kleiva). Norddal bygdebøker, 1976
^Anne-Marit Hamre (red.): Trondhjems Reformats 1589 og Oslo domkapitels jordebok 1595, Norske kirkelege jordebøker etter reformasjonen, Bd. II., Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983, s.64.
^Grunn og gror. Kultursoge, band IV (redigert av Ivar Kleiva). Norddal bygdebøker, 1976, s.14
^Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.
^Furseth, Astor (1994): kirkebjørka. Årbok for Norddal.
^Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.258-259.
^Grunn og gror. Kultursoge, band IV (redigert av Ivar Kleiva). Norddal bygdebøker, 1976, s.12
^Grunn og gror. Kultursoge, band IV (redigert av Ivar Kleiva). Norddal bygdebøker, 1976, s.13
^Aslak Bolts jordebok. Utgitt ved Jon Gunnar Jørgensen. Oslo: Riksarkivet, 1997.
^Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år. Valldal: Norddal kommune.
