Astrups far Nikolay var dommer på Sunnmøre, og selv virket han også som assisterende dommer fra 1866 til 1869 til han studerte teologi 1870-78. Deretter var han sogneprest i Norddal på Sunnmøre fra 1879 til 1883.[3] Nevøen Nikolai ble en kjent kunstmaler.
Astrup ble så misjonær og ankom Natal i Sør-Afrika i 1883. Der overtok han ledelsen for den norske misjonen etter dens stifter Hans Paludan Smith Schreuder, som hadde dødd i 1882. Han gikk til fots til Gazaland og tilbake under de tre vintermånedene i 1889. I 1891 skrev han bok om denne bemerkelsesverdige reisen.[4] Astrup skrev i Morgenbladet under boerkrigen og ga på samme måte som Lars Dahle uttrykke for støtte til den britiske siden, blant annet «Thi hva man end kan sige om englænderne, maa man sige, at deres regimente er det bedste for Syd-Afrika, særlig hva missionen og den infødte angaar. De er jo ingen tvil om, at boerne har behandlet det infødte med haarhed og forakt.»[5]
Astrup ble ordinert til biskop i Nidarosdomen i Trondheim i 1902, og fortsatte sitt virke i Zululand til sin død.
^Astrup, Nils (1891): En Missionsreise til Limpopo. Gjennem Zululand, Swaziland og Tongaland ind i Riget Umgaza. Kristiania: Steen.
^Carlsson, Arne Gunnar (2002). Kjerland, Kirsten Alsaker, red. Norge og boerkrigen. Nordmenn i Afrika. Bergen: Vigmostad & Bjørke. s. 107.
^Astrup, Nils (1903): Zulumissionens Maal - Africas Hjerte. Et Ord til Venner af det mørke Fastland om Missionsudsigterne, belyst af Prophetierne, Historien og Nutidsbegivenhederne. Utgitt i Christiania.
^Kildal, Arne (1946): De gjorde Norge større. Bergen: Grieg.
