Fjord befinner seg i det indre av Storfjorden, inkludert Norddalsfjorden og Tafjorden. Mesteparten av kommunen ligger øst og sør for fjorden, mens det tidligere fast bebodde Ytste Skotet som ligger på vestsiden hører også til. Kommunenen grenser i nordvest til Ålesund, i nord til Vestnes i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør til Stranda, som også har eksklavenLiabygda øst for fjorden. Ettersom de to opprinnelige kommunene ikke har landverts forbindelse med hverandre, ble det vurdert å overføre Liabygda fra Stranda kommune, men dette ble skrinlagt ettersom innbyggerne her ikke ønsket dette.[5]
I tillegg til tettstedet Stordal og kommunesenteret Sylte i Valldal ligger også bygdene Dyrkorn, Norddal (Dalsbygda), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen. Kommunen er en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I tillegg til korn, dyrkes både jordbær og aprikoser. Fjord er også en viktig kraftkommune. I 1934 førte steinras og flodbølge i Tafjord til en av de største norske naturkatastrofene i moderne tid.
Stordal gamle kirke også kalt Rosekyrkja på grunn av den rike rosemalingen fra 1799 i tak og på vegger, ligger midt i bygda. Like ved den gamle kirka ligger Løsetstova.
Navnet Fjord har ingen historisk forankring som geografisk navn i kommunen, og er tatt etter landformen fjord. Kommunen uttalte at det var ønsket om å drive søkemotoroptimalisering overfor Google som lå bak valget av kommunenavnet. Språkrådet kritiserte kommunenavnet og uttalte at «fjord er et allmennord som har blitt gjort til et kommunenavn; dette gikk vi klart imot». Språkrådet uttalte også at det er et viktig prinsipp at kommunenavn skal bygge på navn med historisk forankring som kommunenavn eller navn på større områder på det aktuelle stedet, og at «det er klart uheldig om man bare finner på et navn». Professor i navneforskning Tom Schmidt uttalte at navnet «er ikke presist nok; det finnes jo så mange fjorder».[6]
Kommunevåpen
Kommunevåpenet er et bilde på selve Fjord kommune, med de ulike delene av fjordlandskapet med vann og himmel imellom seg. Det er tegnet av Dag Øistein Endsjø, som er etterkommer av Vebjørn Hamarsbøen som rosemalte Stordal gamle kirke i 1799.[7] De tidligere kommunevåpen til Norddal og Stordal viste henholdsvis jordbær for jordbruket og en stolpe for møbelindustrien.
.jpg)
_kyrkje.jpg)
