Stryker har navnet sitt etter to amerikanske soldater: Robert F. Stryker, som fikk Kongressens æresmedalje for sin innsats under Vietnamkrigen, og Stuart S. Stryker som fikk samme medalje for sin innsats under andre verdenskrig. Begge ble drept i kamphandlinger.[1]
Stryker ble tatt fram som en komponent i den amerikanske hærens doktrine om brigade combat team. En brigade er den minste deployerbare manøveravdelingen i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som forsyningstjenester og artilleri, til at den kan operere uavhengig av den overliggende divisjonen.
Under denne doktrinen ble det tatt fram lettere brigader knyttet sammen i digitale nettverk. General Shinseki var en pådriver for at disse skulle utstyres med hjulgående kjøretøyer, og valget falt på en variant av canadiske LAV-III, som igjen er bygget på sveitsiske MOWAG Piranha.
Stryker var det første nye kjøretøyet i den amerikanske hæren siden M2 Bradleystormpanservogn ble innført på 1980-tallet. Som med innføringen av Bradley ble innføringen av Stryker plaget av noen kontroverser, ikke minst med tanke på at det er et forholdsvis lettpansret hjulgående kjøretøy i en armé som i etterkrigstiden har konsentrert seg om tunge panserstyrker.
I 1999 kom den amerikanske hæren med et ønske om anbud på kjøretøyer for å utstyre det som på den tiden het Interim brigade combat team (IBCT). Kjøretøyet ble først kjent som Interim Armored Vehicle. Stryker ble stillet som kandidat av General Motors og General Dynamics Land Systems, og den vant konkurransen mot flere andre hjuldrevne og beltegående kjøretøyer. De beltegående variantene var Bionix fra Singapore, M113-varianter fra Tyrkia, og MTLV, IFB og M113A3 fra United Defense. Den eneste hjulgående varianter var M8 Buford, også fra United Defense. I en relatert konkurranse vant Stryker i MGS-utgave (Mobile Gun System) også anbudet for en annen kontrakt.
I november 2000 erklærte hæren at GM/GDLS hadde vunnet konkurransen. Den første kontrakten var på 4 milliarder USD og gikk på produksjon av 2131 Strykere over seks år. Den første brigaden med Strykere ble satt opp på Fort Lewis. Hver brigade skulle ha med en 300 kjøretøyer, og i alt seks brigader skulle utrustes i første runde.
United Defense protesterte på utfallet av konkurransen, men det første ikke fram. Problemer med Stryker-programmet, både ting som gjelder hjulgående kjøretøy generelt og Stryker spesielt, ble tatt opp i den amerikanske kongressen.
Stryker kom i tjeneste i mai 2002. De første Stryker PPKene hadde en kostnad uten tilleggsutstyr på USD 3 millioner i april 2002.[2] Innen mai 2003 var produksjonskostnaden per kjøretøy nede i USD 1,42 millioner.[3]
Bevæpning er enten en M212,7 mmmitraljøse eller Mk 19 40 mm automatisk granatkaster i en PROTECTOR fjernstyrt våpenstasjon på enkelte modeller. Skytteren sitter inne i vogna og styrer våpenet på toppen med en joystick, og bruker enten et konvensjonelt dagkamera eller et termisk kamera for å sikte. M1134 er bestykket med BGM-71 TOW-missiler, M1129 har en 120 mm bombekaster og M1128 har en kanon i stedet for.
Motoren er en Caterpillar diesel som også brukes på hærens middelstunge lastebiler, noe som muliggjør bruk av felles deler og personell.[4] Den driver en girkasse med høy- og lavserie. Hjuldriften er 8×4 i høyserien og 8×8 i lavserien.
Tykkelsen på pansringen til Stryker er øket fra MOWAGs opprinnelige design, og kan stoppe prosjektiler fra 14,5 mm mitraljøse.[5] Pansringen kan utøkes med et metallgitter hvis hensikt er å detonere hulladninger før de når skroget.
Varianter
M1126 Infantry Carrier Vehicle (ICV)
Pansret personellkjøretøy med plass til ni infanterister og bestykket med våpenstasjon.
M1127 Reconnaissance Vehicle (RV)
Oppklaringskjøretøy med ekstra sensorer. Personellet ombord kan også sitte av for å utføre rekognoseringsoppgaver.
M1128 Stryker Mobile Gun System (MGS)
Ildstøttekjøretøy med 105 mm kanon med lav rekyl. Kanonen er en versjon av M68A1 kalt M68A1E4. En rekylforsterker sørger for at kanonen kan brukes på et forsterket Stryker-chassis. Kanonen har automatlader, noe som er uvanlig i amerikansk sammenheng.
M1129 Mortar Carrier (MC)
Versjon med 120 mm bombekaster i tillegg til våpenstasjon.
M1130 Command Vehicle (CV)
Kommandovogn som brukes på både bataljons- og brigadenivå. Kan kobles på driftssystemene og antenne til et transportfly, slik at vognen kan brukes til stridsledning og planlegging allerede i luften på vei til operasjonsområdet.
M1131 Fire Support Vehicle (FSV)
Vogn for ildledning, altså identifisering av mål og ledning av beskytning fra andre styrker, primært artilleri.
M1132 Engineer Support Vehicle (ESV)
Støttevogn for ingeniørstyrker. Har utstyr for å rydde minefeil og hindringer, samt å legge røykteppe.
