Stephen Foster var sønn av William Barclay Foster (1779–1855) og Eliza Clayland Tomlinson (1788–1855). Faren var først forretningsmann, seinere offentlig tjenestemann og politiker (blant annet som medlem av delstatsforsamlinga i Pennsylvania). Ekteparet hadde ti barn, og Stephen var den nest yngste. William Foster hadde også en sønn fra før ekteskapet, William jr., som etter hvert blei en viktig del av familien. Familien var i utgangspunktet velstående, men kom i økonomiske vanskeligheter i 1826, omtrent da Stephen blei født. Etter dette måtte de flytte flere ganger, men de opprettholdt en viss livsstandard på grunn av støtte fra William jr., som arbeida med utbygging av jernbanenettet.[8]
Foster hadde ingen formell musikkutdannelse, men lærte seg å spille fløyte, klarinett, fiolin, piano og gitar. Som tenåring fikk han undervisning av musikkhandleren Henry Kleber (1816–1897), en tysk immigrant med klassisk skolering.[9]
I noen år hadde Foster arbeid med regnskapsoppgaver i firmaer som brødrene hadde tilknytning til, men han blei med åra mer og mer opptatt av musikken, og han fikk etter hvert dette som karriere.[8]
Han gifta seg i 1850 med Jane McDowell. De fikk ett barn, dattera Marion, året etter.[8]
Musikk-karriere
Foster-familien hadde i flere år svarte tjenere, og Stephens bror Morrison forteller i sine memoarer at Stephen tidvis var med en av tjenerne til hennes lokale kirke og der fikk kontakt med fikk kontakt med afrikansk-amerikansk sang. Andre kilder mener at denne kontakten mest sannsynlig skjedde gjennom hvite musikeres karikerte framføring av svart musikk. I 1835 skal noen av Foster-brødrene og venner ha danna ei sanggruppe som blant annet framførte det som den gang blei omtalt som «etiopiske sanger».[8]
På 1840-tallet fikk Stephen utgitt sine første sanger. Dette var i begynnelsen sentimentale ballader dedisert til kvinner han kurtiserte. Etter hvert lagde han også sanger i minstrel-tradisjonen, der hvite framstår som svarte («blackface»). I 1847 fikk han sin første slager, «Oh! Susanna», en sang som blei en slags nasjonalsang for gullrushet i California i 1848–1849.[8][9]
Foster kompenserte for manglende formell musikkutdanning med egne studier av ulike sangtradisjoner som møttes i Statene i første halvdel av 1800-tallet: minstrelsanger, tyske lieder, irske melodier, skotske og engelske ballader, italiensk opera og afro-amerikansk religiøs musikk. Han analyserte seg fram til fellestrekk, slik at han med sine sanger kunne nå et breiest mulig publikum gjennom noe som på samme tid virka både kjent og nytt (og dermed amerikansk).[10]
I 1849 inngikk Foster kontrakt med musikkforlaget Firth, Pond & Co i New York. Året etter inngikk han samarbeid med sanggruppa Christy Minstrels, og flere av de mest kjente sangene hans er skrevet for dem. Edwin Christy betalte blant annet for å få førsteoppføre sanger, og i noen tilfeller også for å bli oppgitt som komponist. Åra 1850–1855 regnes som Fosters mest lønnsomme.[6][8]
I 1855 døde begge foreldra. Samtidig trakk Christy seg tilbake. De kommende åra var lite produktive for Foster, og han måtte ta ut forskudd fra musikkforlaget for å få endene til å møtes. I 1860 dro han til New York i håp om å finne et bedre marked. Han komponerte nå på høygir, og prøvde seg også på nye sjangrer: søndagsskolesanger, vaudeville-nummer og sanger om ulike sider ved borgerkrigen.[8]
I januar 1864 blei Foster sjuk. Et fall i baderommet på hotellet han bodde på i New York gav han så store skader at han døde etter få dager.[8]
Ettermæle
Broren, Morrison Foster, gjorde i ettertid et stort arbeid med å samle Stephens verker, og han skreiv også en biografi.[11] Ved Universitetet i Pittsburgh er det et Foster-museum, kombinert med Center for American Music.[12]
^abBiografisk oversikt på «Guide to the Foster Hall Collection, 1800–1952 (CAM.FHC.2011.01), på nettstedet til University of Pittsburgh; besøkt 7. juli 2024.
^Steven Saunders og Deane Root: The Music of Stephen C. Foster: A Critical Edition, Smithsonian Institution Press, Washington 1990; referert i Lynch: «The Life and Music of Stephen Collins Foster».
