«Old Folks at Home» er en amerikansk sang, skrevet av Stephen Foster. Den ble skrevet i 1851 til truppen The Christy Ministrels. Navnet E.P. Christy, truppens leder, forekom på tidlige opptrykk av melodien som sangens skaper. Christy hadde betalt Foster for å bli kreditert, noe Foster selv hadde foreslått, men senere angret på. Den har vært Floridas offisielle delstatssang siden 1935.[1]
Ifølge legenden[1] hadde Foster skrevet mesteparten av teksten, men forsøkte å finne et navn til elven i åpningslinjen og bad sin bror om å komme med et forslag. Det første forslaget var Yazoo i Mississippi, som Foster forkastet, til tross for at den passet perfekt til melodien.
Det andre forslaget var Pee Dee i The Carolinas, hvortil Foster sa: «Å pshaw! Jeg vil ikke ha den». Hans bror konsulterte så et atlas og ropte opp «Suwannee!». Foster skrev det ned umiddelbart (feilstavet til Swanee for å passe til melodien) og sa: «Det er eksakt!»
Foster selv så aldri Suwannee eller besøkte Florida, mens sangens popularitet initierte turisme til Florida for folk som ville se elven.
Kontrovers
Sangen blir av enkelte påstått å være rasistisk overfor afrikansk-amerikanere for dens imitasjon av Black English Vernacular (Sangen blir sunget fra perspektivet til en sort mann), siden originalteksten refererer til «darkies» og «a-longin' for the old plantation»[1]
Foster selv støttet Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen og sympatiserte med afrikansk-amerikanerne. I 1997 gjorde daværende medlem av Representanthuset i Florida, Willy Logan, et mislykket fremstøt for å få sangen erstattet. I mange offentlige fremførelser blir ord som «lordy», «mama», «darling», «brothers» eller «dear ones» anvendt istedenfor «darkies».
Som Floridas offisielle delstatssang har det blitt en tradisjon at melodien blir fremført som en del av innsettelsesseremonien til påtroppende guvernører. Charlie Christ bestemte imidlertid å ikke inkludere den i sin innsettelsesseremoni i 2007. I dens sted bestemte Christ seg for «The Florida Song», en komposisjon skrevet av Charles Atkins, en afrikansk-amerikansk jazzmusiker, født i Daytona Beach og nå bosatt i Tallahassee.
Norske versjoner
- Erich Erichsen har skrevet en dansk tekst som én av de norske bygger på. Erichsens norske versjon har tittelen «Der hvor Swanees bølger vugger».
- T.B. Barratt, som etablerte pinsebevegelsen i Norge, har skrevet en kristen, norsk tekst. Barratts versjon heter «Snart gryr en lys og evig morgen».
- Herbert Booth, en av sønnene til Frelsesarmeens grunnlegger, skrev også en kristen tekst på denne melodien. Denne ble oversatt til norsk som Fryd, frihet, fred, Guds rike skatter, alt er for deg. Den norske versjonen var med i alle utgaver av Frelsesarmeens sangbok fram til 2010.
Innspillinger
| År
|
Sangtittel
|
Artist
|
Tekstforfatter
|
Platetype
|
Platemerke og katalognummer
|
1931[2]
|
«Der hvor Swanees bølger vugger»
|
Erling Krogh med orkester
|
Erich Erichsen
|
78-plate
|
His Master's Voice X 3780
His Master's Voice A.L. 2114
Victor V-15029
|
| 1934[3]
|
«Snart gryr en lys og evig morgen»
|
Pastor Trygve Fossen med fiolin og piano
|
T.B. Barratt
|
78-plate
|
Columbia GN 22
|
I populærkulturen
- Paul Robeson med orkester spilte den inn i London 12. september 1930. Den ble utgitt på 78-platene His Master's Voice B 3664 (i Storbritannia), His Master's Voice X 3648 og på His Master's Voice A.L. 2948 (i Norge).
- Sangen ble spilt inn på plate av boogie woogie-pianisten Albert Ammons som «Swanee River Boogie» og av Ray Charles som «Swanee River Rock».
- Den ble spilt med trommestikker og sunget av Jean Arthur samt sunget av Gary Cooper i filmen Mr. Deeds kommer til byen (Mr. Deeds Goes to Town)[4]
- Sangen blir nevnt i Irving Berlins «Alexander's Ragtime Band» (1911) i linjen «If you want to hear the 'Swanee River' played in ragtime».
- En referanse ble gjort av rollefiguren Roy Pitt til hans hustru April i Terence McNallys skuespill Bad Habits.
- Melodien ble anvendt av The Beach Boys på bandets album Surfer Girl (1963) til sangen «South Bay Surfers», selv om ingen andre enn bandmedlemmene var kreditert som opphavspersoner. Bandet gjorde også en coverversjon ved å forbinde den med «Ol' Man River». Den finnes som bonusspor på bandets dobbelt-LP Friends/ 20/20.
- Chuck Berry rocktilpasning av sangen var med på hans selvbetitlede album fra 1975.
- Bill Chase spilte inn en rockversjon av sangen med tittelen «Swanee River». Den ble utgitt på albumet Ennea i 1972. Stephen Foster/Bill Chase var kreditert som opphavsperonner.
- Under den tredje omgangen på hver av mennenes ishockeykamper spiller tubaseksjonen til the Cornell Big Red Pep Band en versjon av denne sangen bak motstandernes benk, mens Lynah Faithful synger: «Hey (motstandernes skole), die, drop dead, go home (You suck' it at an away game)»[5]
- David Cross fremførte et stykke av denne sangen som Tobias Funke med sin leather-daddy quartet i niende episode av Arrested Development med tittelen Storming the Castle.
- En remikset danceversjon var med i videospillet Dance Dance Revolution Mario Mix for Nintendo GameCube Frozen Pipes.
- I Tom og Jerry-tegnefilmen Casanova Cat (1951) gjorde Tom Jerrys ansikt svart med sigarrøyk og satte ham på en tallerken for at han skulle danse (Det må bemerkes at denne scenen har blitt fjernet på TV-visninger av denne kortfilmen i USA), men er gjeninnsatt på VHS- og DVD-utgivelser.
- I The Flintstones-episoden The Flintstones Canaries ble sangen kalt «Stoney River». Barney og Fred sang refrenget på en audition for å sikre seg en plass i den musikalske TV-serien Hum Along With Herman.
- Sangen var også et triviaspørsmål i en episode av The Honeymooners og var blant flere sanger som var med i en episode av I Love Lucy.[6]
- Rollefiguren Ed Norton i The Honeymooners måtte alltid spille de første taktene til denne sangen (mye til Ralph Kramdens forferdelse) før han hoppet på den sangen han hadde til hensikt å spille.
- I The Honeymooners-episoden $ 99,000 Answer spilte Ed Morton sangen på sitt piano som oppvarming før hver sang han spilte for sin venn Ralph Kramden for å forsøke å gjette riktig. Det var en forberedelse til hans deltakelse i et quizshow.
- Sangen ble referert til i Rodgers and Harts filmmusikal Mississiippi (1935) W. C. Fields spurte en pianist om hvilken sang han spilte. Det var «Swanee River», som var «brand new» på den tiden filmens handling var lagt til. Fields talte nedsettende om sangen og sa at dens melodi ikke var minneverdig. Han fant seg selv syngende «Swanee River», mens han spaserte bort.
- Django Reinhardt har spilt en versjon kalt «Swanee River» på plate.
- Billy Lee Riley spilte inn en rock and roll-versjon med tittelen «Swanee River Rock».
- Under tittelen «Swanee River» ble sangen spilt inn på plate av Tony Sheridan i begynnelsen av 1960-årene.
- «Swanee River» er også navnet på en irsk rockegruppe fra Derry.
- The Tuna Helpers har spilt inn en versjon som ble utgitt på bandets første album Starring In... The Suspicious Fish
- Science fiction-forfatteren John Wyndhams historie Pillar to Post handler om en amerikaner fra 1900-tallet som har strandet i en fjern fremtid. Han minnes: «Og musikken som tryllet en hel verden fra alderssteget støv? Nei, det var ikke en Beethoven-symfoni, heller ikke en Mozart-konsert; det var, jeg tilstår, «The Old Folks at Home'...».
«Swanee River Gal»
- Introen til denne rock and roll-sangen er «Swanee River», spilt på piano. De fire første linjene i første vers blir også sunget to ganger i «Swanee River Gal»:
- «Way down upon the Swanee River,
- Far, far away
- That's where my heart is turning ever
- That's where the old folks stay»
Sangen ble spilt inn av Tommy Hudson and The Savoys og utgitt på singlen D 1073 i 1959. Opphavsmann er T. D. Ashburn.[7]
Fotnoter og referanser
