Songs of Leonard Cohen er debutalbumet til den kanadiske sangeren Leonard Cohen, innspilt og utgitt i USA i 1967. Det nådde 83.-plass på Billboard-listen og vakte begeistring verden over, men først i 1989 fikk albumet gullplate i opphavslandet – en mangel på oppmerksomhet som skulle vedvare. Den er listet i boken 1,000 Recordings to Hear Before You Die[1] og i boken 1001 album du må høre før du dør der det heter at sanger- og låtskriverkunsten «endret seg for evig» da Cohen debuterte med enkle akkorder til diktene sine.[2]
Grunnstammen i innspillingen er Cohen på vokal og akustisk gitar, tidvis akkompagnert av strykere, bandet Kaleidoscope og koring fra Nancy Priddy (John Simons kjæreste).[3] Studioet i New York var stemningssatt med talglys og røykelse for å berolige debutanten, som fikk sitte med gitaren sin foran et oppreist speil – slik han var vant til hjemme.
John Simon var produsent og musikalsk leder[3]. Cohen var ikke fornøyd med Simons miksing og synes blant annet at orkestreringen på Suzanne var for omfattende, Simon tok til slutt juleferie og lot artisten fullføre miksingen selv sammen med en lydtekniker.[3] Cohen motsatte seg «effektmakeri» av typen Simon bedrev, men lydbildet bærer preg av tiden det er laget i – eksempelvis instrumenter som panorerer mellom kanalene.[trenger referanse]
I 2007 kom en remastret utgave med tidligere uutgitte bonusspor.
Sporliste
In the song «Sisters of Mercy», for instance, the verses are four elemental lines which change and move at predictable intervals . . . but the tune is anything but predictable. The song just comes in and states a fact. And after that anything can happen and it does, and Leonard allows it to happen. His tone is far from condescending or mocking. He is a tough-minded lover who doesn’t recognize the brush-off. Leonard’s always above it all.
Med unntak av «Winter Lady» og «Stories of the Street» har han fremført alle live.
Konsertopptak av bonussporene har i flere år sirkulert på bootlegs, «Blessed Is the Memory» da under tittelen «Everybody's Child».
A-siden med «Suzanne» av Noel Harrison utgitt i USA
«Suzanne» er basert på diktet «Suzanne Takes You Down» (fra samlingen Parasites of Heaven, 1966) og handler om en kvinne han kjente – Suzanne Vaillancourt (født Verdal). Suzanne var utdannet danser og hadde danset profesjonelt noen år. Cohen beskrev konkret det som skjedde hos Suzanne, som en reportasje ifølge ham selv, men sangen «Suzanne» er «vektløs» og mystisk ifølge Simmons.[6] Dette en av Cohens mest kjente sanger, blant annet ved Judy Collins tidlige innspilling.
«The Stranger Song». Opprinnelig kalt «Traveler». En fremmed søker husly, men gir til kjenne at han akter å fortsette jakten på det perfekte spillkort som gir toppgevinst («the card that is so high and wild he'll never need to deal another»). I midten snus bordet, og det ser ut til at begge er fremmede som bare møttes «mellom togavganger» og drar videre. «And he wants to trade the game he plays for shelter.» Kanskje er det metaforisk for overgangen fra forfatter til singer-songwriter?
«Sisters of Mercy». Sidsel Endresen sang Håvard Rems norske gjendiktning «Barmhjertige søstre» på Hadde månen en søster. Sting og The Chieftains spilte i 1995 inn en keltisk variant til hyllestalbumet Tower of Song.[7] Canadiske Serena Ryder inkluderte sin versjon av sin favorittlåt på albumet (2006) If Your Memory Serves You Well.[8]
«So Long Marianne» en hilsen til Cohens daværende kjæreste, Marianne Jensen (senere gift Ihlen), som han så mindre og mindre til. Kirsten Bråten Berg sang Håvard Rems norske gjendiktning «På gjensyn, lille venn» på Hadde månen en søster.
«Hey, That's No Way to Say Goodbye» ble innspilt av Robert Flack til sitt debutalbum First Take i 1969 og Rolling Stone regner denne versjonen som en av de beste Cohen-cover.[9]
Filmmusikk
«Winter Lady», «The Stranger Song» og «Sisters of Mercy» ble brukt flere ganger i filmen McCabe & Mrs. Miller (1971) av Robert Altman. Sangene var allerede kjent for publikum da Altman brukt dem.[10] Altman var en fan av Cohen. Altman skal ha blitt inspirert av Songs of Leonard Cohen da han planla filmen og ifølge Rolling Stone er det vanskelig å tenke seg filmen uten Cohens sanger.[11]Werner Herzog brukte «Suzanne», «Hey, That's no Way to Say Goodbye» og «So long, Marianne» i den eksperimentelle filmen Fata Morgana (1971).[12][13]Rainer Werner Fassbinder var fan av Cohen og brukte «Suzanne», «Winter Lady», «Sisters of Mercy», «Teachers» og «So long, Marianne» Warnung vor einer heiligen Nutte (1971).[14][15]
Litteratur
Simmons, Sylvie (2013). I'm your man : Leonard Cohens liv. Oversatt av Håvard Rem. Oslo: Cappelen Damm. ISBN9788202410476.
