Denne artikkelen omhandler lyspanorering. For panorering innen fotografi, se Panorering (fotografi).
Bilde av en panoreringskontroller.
Panorering er fordelingen av et lydsignal (enten monofonisk eller stereofonisk) inn i et nytt stereo eller multikanalslydfelt bestemt av en innstilling på en panoreringskontroller. Hensikten er å skape et riktig lydbilde når man spiller av musikk fra eksterne lydkilder, eller vil understreke lydkildens posisjon på for eksempel en scene. Å panorere er ikke en av/på bryter der man kjører lyd i enten venstre eller høyre kanal.
Miksepulten har som regel en vridbar bryter som hovedsakelig er av samme karakter som bryterne for equalizerne. Med den kan man veksle lyden delvis eller helt over i den kanal man ønsker. Vrir man litt mot venstre vil lyden avta i høyre kanal synkront med at den tiltar i venstre kanal og vice versa.
En typisk opptakskonsoll har en panoreringskontroll for hver kanal. En panoreringskontroll er en knott med en posisjonsindikator som kan variere fra klokken 8 helt til klokken 4. Lydmiksingprogramvare erstatter panoreringskontroller med virtuelle knotter på skjermen som fungerer på samme måte som i fysiske miksebord.
Panning kan også brukes i et miksebord eller i et lydmiksingsprogramvare for å redusere eller reversere stereobredden av et stereosignal. For eksempel, både venstre og høyre kanal av en stereokilde kan panoreres «rett opp». Det blir da sendt like stor mengde signal på både venstre utgang og høyre utgang på mikseren, og dette skaper et «dual mono signal».
Under lyd låner panorering sitt navn fra bildeteknologiens bevegende bilde panoreringer. En lyd «pan pot» kan brukes i en blanding for å skape inntrykk av at en kilde beveger seg fra den ene siden av lydbildet til den andre, selv om ideelt sett ville det være timing [inkludert fase og Doppler effekt], filtrering og etterklang forskjeller til stede for et mer fullstendig bilde av tilsynelatende bevegelser innenfor et definert rom. Enkle analog pan-kontrollere endrer bare relative nivåer; de legger ikke klang til for å erstatte direkte signal, faseoverganger, endre spekteret, eller endre timing-forsinkelser. «Spor dermed ser ut til å bevege seg i den retningen som peker «pan pot» på en mikser, til tross for at en faktisk demper disse sporene på motsatt side av horisontalplanet .»[1]
For å få riktig effekt av panorering av musikk er det nødvendig med to linjer inn til mikseren. Enten kjører man lyden inn på et stereospor eller så kjører man to monokabler inn på mikseren og bruker dermed to striper.
En tidlig panoreringsprosess ble benyttet i utviklingen av «Fantasound». Dette var et tidlig stereofonisk lydgjengivelsessystem for «Fantasia» (1940).
Stereo-switching
Før panoreringskontroller var tilgjengelige fantes det en tre-veis bryter som ble brukt til å tilordne spor til venstre kanal, høyre kanal, eller begge kanalene (midten)".[2] Dette var framtredende på Billboard-listene i hele midten og slutten av 1960-tallet. Klare eksempler inkluderer The Beatles sin «Strawberry Fields Forever» og Jimi Hendrix sin «Purple Haze». I The Beatles sin «A Day In The Life» så er Lennons vokal panorert helt til høyre på de to første strofene, på den tredje strofen de er panorert til midten og deretter helt til venstre, og panorert igjen på den siste strofen mens under bridgen er McCartneys vokal panorert helt til høyre.[3][4]
En «pan pot» har en intern arkitektur som bestemmer hvor mye av et kilde signal som skal sendes til en venstre og høyre buss. «en Pan pot» splitter lydsignaler til venstre og høyre kanal, hver utstyrt med sin egen diskret gain (volum) kontroll."[3] Denne signal distribusjon kalles ofte en «taper»[5] eller lov.
Surround-panorering
En metode hvor man kan flytte lyden til en uendelig mengde høyttalere, og ikke bare fra venstre til høyre som med moderne poplåter. Surround-panorering brukes for det meste i film- og spillbransjen, siden man kan flytte på lydene rundt i et virtuelt område, eller i en kinosal.[6]
Virtuell panorering
Virtuell panorering, som begynner å bli populært blant spill på grunn av VR-bølgen, er også blitt implantert til storfilmer og hjemmekinoen via Dolby sin nye standard Atmos. Med Atmos kan man nå plassere lyd i X,Y, og Z aksene. Noe som skaper et virtuelt volum hvor lyden kan bevege seg rundt i kinosalen, eller sofaen for de som ser på film hjemme.[7]
