Felis regnes nå som ei monofyletisk gruppe. Før kattefamilien ble revidert av Johnson et al. (2006) inneholdt slekten mange flere arter, men gruppen var da parafyletisk.[3] Mange arter ble derfor flyttet til andre slekter, jamfør den nye inndelingen.
Tamkattlinjen oppsto for cirka 3,4 millioner år siden og var den siste av de åtte slektslinjene vi i dag regner kattene inn under. De første kattene oppsto trolig for omkring 10–12 millioner år siden. Den utdøddemartellikatten (F. lunensis) er kjent fra fossile funn i Europa, inkludert i Italia, Storbritannia og Ungarn. Martellikatten har blitt regnet som en progenitor for villkatten (F. silvestris), som kan ha oppstått for omkring to millioner år siden og siden ha spredt seg til andre deler av verden.
Småkattene er naturlig utbredt i Afrika og Eurasia. Etterkommere av artene i denne gruppen har siden blitt ført til alle verdensdeler, unntatt Antarktika. Tamkatten er nok den mest kjente og kalles gjerne også huskatt, men den regnes ikke egentlig som noen selvstendig art, men snarere en underart oppstått fra afrikansk villkatt (F. lybica).[4] De aller fleste artene veier mindre enn 10 kg og ser ut til å ha oppstått i landområdene ved Middelhavet eller i Vest-Asia.
Kattene i denne gruppen er i all hovedsak solitære, bortsett fra i paringstiden, territorielle, og for det meste skumrings- og nattaktive. De hviler gjerne i huler, under tak, i busker, gress og fordypninger om dagen, og de er overveiende terrestriele og jakter stort sett langs bakken, selv om villkattene (F. lybica og F. silvestris) og jungelkatt (F. chaus) er veldig gode klatrere. Jakten er snikende med plutselige hurtige angrep. De lever hovedsakelig av små pattedyr, spesielt gnagere, men kan også ta fugler, krypdyr, amfibier og virvelløse dyr, og noen ganger kan de også ta fjærfe og småfe.[4]
Selv om vi regner tamkatten som domestisert, så er den ikke like godt domestisert som tamhunden. Tamkatter flest vil derfor lett kunne gå tilbake til en vill tilstand og klare seg godt, uten menneskelig hjelp. Mange steder i verden er slike forvillede tamkatter blitt så mange at de også utgjør et problem, både dyrevelferdsmessig og helsemessig. De utgjør blant annet en viss helserisiko for både mennesker, husdyr og ville dyr, siden katten kan være bærer av smittsomme sykdommer som toxoplasmosis (som skyldes parasittenToxoplasma gondii) og sarcosporidiosis (også kalt sarcocystosis og forårsaket av parasitter i slekten Sarcocystis).[4]
Panterlinjen (Moderne katter oppsto for cirka 10,8 millioner år siden, da gruppen Pantherinae oppsto. Slektene Panthera og Neofelis er søsterslekter i denne gruppen og splittet seg for cirka 6,4 millioner år siden)
Tamkattlinjen (Slekten Felis oppsto for cirka 3,4 millioner år siden)
Inndeling
Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».[4]IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).[1] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader (se fylogeni over), i henhold til Johnson et al. (2006).[3]
F. l. lybica (nominatformen), afrikansk villkatt er utbredt i Øst-Afrika, Vest-Afrika, Nord-Afrika, Den arabiske halvøy, Midtøsten, Korsika, Sardinia og Kreta
F. l. cafra, sørafrikansk villkatt er utbredt i det sørlige Afrika (grenser mot nominatformen i Mosambik eller Tanzania)
^abKitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group»(PDF). Cat News. Special Issue 11. Arkivert fra originalen(PDF) 31. juli 2017. Besøkt 9. juli 2018.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
^abcJohnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science, 311(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277