Nasjonalparken ble opprettet ved kongelig resolusjon den 1. juni1973, for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv»[1] og den dekker et område på 13 286 km², hvorav 5 029 km² landareal og 8 257 km² marint areal.
Landskapet er storslagent og har spisse, alpine fjellformasjoner, kystsletter og isbreer. Innlandsområdene har store bresystemer og landarealet er i stor utstrekning dekket av evig is.
Langs vestkysten består berggrunnen av kaledonsk, omdannet grunnfjell, og her er de høyeste og mest alpine fjellformasjonene i hele denne nasjonalparken. Hornsund er den dominerende fjorden, nest etter Van Keulenfjorden i nord som utgjør grense for parken. Lengre øst finner vi foldede og flatte etter-kaledonske sedimentære bergarter, og fjellene i denne delen er ikke så ville og dramatiske som langs vestkysten.
I sør er Sørkapp Land et utspring avgrenset av Hornsund, og her ligger fjellet Hornsundtind på hele 1 431 moh. Det er det høyeste fjellet på Sør-Spitsbergen.
Flora og fauna
vestkysten har mest fruktbart klima, og er blant øygruppens mest produktive områder botanisk sett. Her vokser det en god del varmekjære planter. Østkysten har kaldere klima og har lite vegetasjon i sine landskap som preges av morener og breområder.
Hornsund er et viktig habitat for isbjørn. Her foregår det viktigste trekket av isbjørn mellom Storfjorden og Vest-Spitsbergen. I nasjonalparken er det en rekke fuglefjell langs kysten og på øyene, med hekke- og overvintringsområder for ender og spesielt ærfugl. Her er ellers både krykkje, havhest og alkefugl.[2]
Østkysten langs Barentshavet har noen av Svalbards største sjøfuglkolonier. Fuglereservatene Sørkapp, Dunøyane, Isøyane og Olsholmen ligger innenfor parken som også omfatter flere vassdrag med mye røye.
Kulturminner
I Gåshamna har det vært gravd ut et 1600-talls anlegg for hvalfangst, og i Recherchefjorden i nord har det vært utgravninger foretatt av norske og russiske arkeologer. Det er også kulturminner fra overvintringsfangst, gruvedrift, turisme, forskning og fra andre verdenskrig.
Forvaltning og bruk av området
Ved utløpet av Hornsund ligger det en polsk forskningsstasjon – Isbjørnhamna.
