PROFILBARU.COM

Hornsund
	Hornsund fra vest til øst
Land	Norge
Område	Spitsbergen (Svalbard)
Lengde	35 km
Armer	Burgerbukta Austre Burgerbukta; Vestre Burgerbukta; ; Samarinvågen;
Del av	Grønlandshavet
	Posisjon
	; Hornsund; 76°57′43″N 15°34′23″Ø
	Hornsund på Commons

Hornsund er en fjord på sørvestsiden av Spitsbergen som strekker seg om lag 30 kilometer i østlig retning til bunnen ved Hornbreen. Fjorden har innløp mellom Worcesterpynten i Wedel Jarlsberg Land i nord og Hornsundneset i Sørkapp Land i sør. Den har en bredde på 12–15 kilometer og en største dybde på omtrent 260 meter. Det bor 10 innbyggere her pr 2023.

Hornsund har to større innbuktninger. Burgerbukta går i nordlig retning og Samarinvågen i sørlig. Langs nordkysten ligger også Isbjørnhamna og Adriabukta og på sørsiden Gåshamna. Det delvis avsnørte området av Hornsund som ligger øst for Treskelen heter Brepollen.

Fjorden er et viktig leveområde for isbjørn, og det viktigste trekket for isbjørn mellom Storfjorden og Vest-Spitsbergen går her.

Den eneste bebyggelsen i området er en polsk forskningsstasjon fra 1957 i Isbjørnhamna ved utløpet av Hornsund. Ved stasjonen var det tidligere opptil 25-30 beboere, men per 2008 bodde det 12 fastboende polske forskere her. Pr 1. januar 2023 bodde det 10 innbyggere her.^[2] Den 1. februar 1990 ble det opprettet et norsk postkontor i Isbjørnhamna med adresse 9177 Hornsund. Postkontoret ble nedlagt 20. september 2002.

Fjorden ligger innenfor grensene til Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Historie

I området rundt Hornsund finnes en rekke kulturminner. I Gåshamna har det vært utgravninger i et hvalfangstanlegg fra 1600-tallet. De engelske hvalfangerne hadde landstasjon og drev landing her nede fra 1624^[3], men ikke lengre sør enn Hornsund.^[4] Fjorden fikk navnet av den engelske hvalfangeren Jonas Poole, som skrev: «De brakte en bit av et dyrehorn ombord, og derfor kalte jeg dette sundet Horne Sound».^[5] Poole var på Spitsbergen flere ganger først på 1600-tallet.^[6]

Deretter ble området først brukt av russiske pomorer tidlig på 1800-tallet - hovedsakelig på sørkysten og bare unntaksvis på nordkysten (en hustuft ved Torbjørnsenfjellet). Det er funnet rester av en hovedhytte og et antall bistasjoner fra pomortiden. I 1820 ble det funnet en skipbrudden lodje med 13 døde russere om bord, og det antas at russerne ikke brukte området senere enn dette.^[7] Unntaket er den russisk-svenske gradmålings-ekspedisjonen 1899–1900, hvor Gåshamna ble brukt som russisk base med observatorium.

Tidlig på 1900-tallet startet norske fangstmenn virksomhet i Hornsund, først på Dunøyane og siden på land hvor Søndre Hornsund utgjorde Fangstfelt nummer 2 på Svalbard. Hovedstasjonen «Konstantinovka» ble skapt omkring 1915 av det russiske observatoriet på østbredden av bukta Gåshamna. Det var bistasjoner på¨vstkysten («Camp Erna») og i Stormbukta («Hilmarhytta»). Også det britiske Northern Exploration Company etablerte skjerp her i jakt på verdifulle mineraler, men uten hell.

Nordre Hornsund utgjorde Fangstfelt 3 på Svalbard, og bestod av en rekke norske fangstanlegg. Dunøyane var viktige for dunsanking fra starten sent på 1800-tallet, og her stod ei hytte i alle fall i 1914.^[8] mens Hyttevika innenfor disse øyene hadde fangsthytta «Claus Andersen-hytta» fra 1907. Deretter fulgte Isbjørnhamna i 1908, et hus («Fuglefjell») under Sofiekammen på Gnålodden, og fra 1926 en bistasjon i Adriabukta.

Referanser

^ Uoffisielt mål gjort i Statens kartverks Norgeskart.no.
^ SSB.no - Rekordmange flytter til Longyearbyen og Ny-Ålesund, besøkt 11. mai 2023.
^ William Martin Conway, No Man's Land: A History of Spitsbergen from Its Discovery in 1596 to the Beginning of the Scientific Exploration of the Country, Cambridge University Press 1906, side 138.
^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 32, 36.
^ Hornsund Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
^ Poolepynten Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 36.
^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 40.