PROFILBARU.COM

Norsk Polarinstitutt
Type	Direktorat
Virkeområde	Norge
Etablert	1948
Org.nummer	971022264
Direktør	Camilla Brekke
Hovedkontor	Framsenteret (Tromsø)
Underlagt	Klima- og miljødepartementet
Ansatte	187 (2023)
Nettsted	www.npolar.no (no)
	; Norsk Polarinstitutt; 69°38′38″N 18°56′54″Ø

Norsk polarinstitutt er Norges sentrale institutt for vitenskapelig forskning, miljøovervåking og kartlegging av Arktis og Antarktis.^[1] Instituttet er et direktorat under Klima-og miljødepartementet og er kunnskapsleverandør og rådgiver for norske myndigheter i polarområdene og har forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis.^[1]

Instituttet har om lag 160 ansatte, inndelt i fem avdelinger. I tillegg til avdelingene har instituttet per 2021 fire programmer for forskning på henholdsvis Polhavet, Svalbard, Antarktis og Ny-Ålesund.^[2]

Virksomhet

Instituttets virksomhet er konsentrert rundt miljøforvaltningsbehov i polarområdene. Sammen med miljøsamarbeid i Barentsregionen er forskning på klima, langtransportert forurensning, effekter av forurensing på miljøet, biologisk mangfold og topografisk kartlegging viktige arbeidsfelt.^[1] I Antarktis har instituttet forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet.^[1] En av instituttets hovedoppgaver er å fungere som rådgivende instans for forvaltningen når det gjelder polare miljøspørsmål.^[1] Polarinstituttet er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis.^[3] Det betyr at alle nordmenn som planlegger aktivitet i Antarktis skal kontakte instituttet på forhånd.^[3]

Norsk polarinstitutt forsker på biologisk mangfold, klima og miljøgifter i nord- og polarområdene, og utstyrer og organiserer i denne sammenheng store ekspedisjoner til begge polområdene.^[1] Instituttet bidrar til det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet, og er et aktivt kontaktpunkt for det internasjonale fagmiljøet.^[1] Instituttet samler inn og bearbeider data om hva som påvirker miljøet og om tilstanden til naturen og kulturminnene på Svalbard og Jan Mayen gjennom prosjektet MOSJ.^[4]

Instituttet er den nasjonale kartleggingsinstansen for polare områder på land, inkludert ikke-kommersielle geologiske undersøkelser.^[5]

Navnekomiteen ved Norsk Polarinstituttet er det offisielle organet for vedtak om stedsnavn i norske polarområder.^[6] Dette innbefatter navnebestemmelser på Svalbard og Jan Mayen med nære havområder, og Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy med nære havområder. Navnekomiteen vedlikeholder databasen Stadnamn i norske polarområde.^[6]

Historie

Norsk polarinstitutt ble opprettet i 1948, lagt inn under Industridepartementet, men må ses som en forlengelse av Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU), som så dagens lys 1. mars 1928.^[7] Tidligere hadde svalbardforskningen vært organisert som De norske statsstøttede Spitsbergen-ekspedisjonene, med røtter tilbake til 1906.^[8] Med opprettelsen av NSIU økte norsk forskningsaktivitet på Øst-Grønland.^[9]

Med Harald Ulrik Sverdrup som første direktør, fikk Polarinstituttet et langt bredere mandat, utvidet forskningsaktivitet, og ikke minst ble Antarktis en del av ansvarsområdet.^[8] I 1949-52 ledet instituttet den flernasjonale Maudheim-ekspedisjonen til Antarktis og hadde egen base i Dronning Maud Land fra 1956 til 1960 (Norway Station), under Det internasjonale geofysiske år (IGY).^[9] Instituttet opprettet den permanente forskningsstasjonen Troll i Antarktis i 1989/90, som i 2005 ble utvidet til helårlig forskningsstasjon.^[7] Instituttet hadde i flere tiår årlige sommerekspedisjoner til Svalbard, og fra 1968 har instituttet hatt helårlig forskningsstasjon i Ny-Ålesund.^[8] I 1979 ble Polarinstituttet et direktorat underlagt Miljøverndepartementet (idag Klima- og miljødepartementet).^[8]

I 1993 vedtok Stortinget at Polarinstituttet skulle flytte fra Oslo til Tromsø, en flytteprosess som var ferdig i 1998.^[8] På sikt har denne flyttinga ført til en endring i instituttets fagprofil og interesseområder, blant annet med en rekke nye stillinger innen miljø- og klimaorientert forsking og rådgivning.^[9]

Forskningsplattformer

Norsk polarinstitutt eier forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» og driver Sverdrupstasjonen og Zeppelinobservatoriet på Svalbard, stasjonene Troll og Tor i Antarktis, og stasjonen Norvegia på Bouvetøya.^[10]^[11]

Arkiv

Polarinstituttet har fra starten av bygget opp samlinger av polarhistorisk materiale i form av både fotografier, arkiv og bibliotek.^[12]

Grunnstammen til instituttets bibliotek ble bygget opp av Adolf Hoel, første lederen av NSIU. Biblioteket inneholder unike samlinger av polarhistorisk litteratur (fra 1500-tallet til i dag), dagbøker, arkiver, skipsregister og spesialsamlinger om bl.a. Umberto Nobile.^[12]

Fotosamlinga inneholder bilder fra polarekspedisjoner, kartlegging på Svalbard, Grønland og Antarktis, forskning – fra geologi til geofysikk, biologi og oseanografi og næringsaktiviteter som gruvedrift på Svalbard, selfangst i Kvitsjøen, hvalfangst i Sørishavet, og landbasert fangst både på Grønland og Svalbard.^[12] Samlinga består av ca. 100 000 fotografier, med ca. 60 000 historiske bilder.^[12] Resten er moderne bilder fra forskningsaktivitet på Svalbard og i Antarktis, samt havområdene knyttet til disse.^[12] En stor del av samlinga er tilgjengelig i institutts fotoarkiv på nett.^[12]

Statsarkivet i Tromsø tar vare på arkivet fra instituttet med forløpere, fra begynnelsen av århundret fram til og med 1970-tallet.^[12]

Direktører

1948–1957: Harald Ulrik Sverdrup
1957–1960: Anders K. Orvin
1960–1983: Tore Gjelsvik
1983–1991: Odd Rogne
1991–1993: Nils Are Øritsland
1993–2005: Olav Orheim
2005–2017: Jan-Gunnar Winther
2017–2023: Ole Arve Misund ^[13]
2023— Camilla Brekke ^[14]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g «Om oss». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ «Organisasjon». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ ^a ^b «Melding av aktivitet i Antarktis». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021. «Antarktisforskrifta gjeld for all norsk aktivitet i Antarktis. Alle som kjem inn under denne forskrifta må så tidleg som mogleg, og seinast eit år før oppstart, sende melding til Norsk Polarinstitutt om den planlagde aktiviteten.»
^ «Rådgvning og forvaltning». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ «Kart».
^ ^a ^b «Polare stadnamn».
^ ^a ^b Harald Dag Jølle. «Norsk Polarinstitutts historie». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Susan Barr (2003). Norway - a consistent polar nation?. Oslo: Tanum. ISBN 82-300-0026-3.
^ ^a ^b ^c Einar Arne Drivenes & Harald Dag Jølle (2004). Norsk polarhistorie, bind 2, Vitenskapene. Oslo: Tanum. ISBN 82-05-32656-8.
^ «Infrastruktur». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ «Logistikk og støtte». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g «Historiske arkiv og samlinger». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 7. juni 2021.
^ «Ny direktør i Norsk Polarinstitutt». Regjeringen.no (på norsk). Klima- og miljødepartementet. 5. april 2017. Besøkt 7. juni 2021.
^ miljødepartementet, Klima-og (16. juni 2023). «Camilla Brekke utnemnd som direktør for Norsk Polarinstitutt». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 16. juni 2023.