Changwat Narathiwat (นราธิวส) er den østligste provinsen i det sørlige Thailand. Den grenser mot provinsene Pattani i nord og Yala i vest. I sør grenser provinsen dessuten mot Malaysia.
Provinshovedstaden heter også Narathiwat, mens Ra-ngae, Tak Bai og Sungai Kolok er andre større byer. Befolkningen anslås (2005) til 752 000, og areralet er 4 475,0 km². Majoriteten på ca. 81 % er muslimskemalayer, mens resten er buddhistiskethaier.
MoskeenMatsayit Wadin Husen (Masjid Wadi Hussein) nordvest for hovedstaden er en av de viktigste i sør-Thailand, mens Wat Chonthara Sing-he er et sentralt buddhistisk tempel i Tak Bai nær grensen til Malaysia. Kongen har en sommerresidens utenfor Narathiwat by.
Geografi og administrativ inndeling
Provinsen ligger helt sørøst i Thailand, langs Siambukten. I vest går den malayiske fjellkjeden med to viktige nasjonalparker: Budo-Sungai Padi i nord (294 km²) som er delt i to separate verneområder i henholdsvis nord og sør, samt Namtok Sipo nasjonalpark med fossefallet Sipo i vest. Det er tropisk regnskog med malayiske biotoper i fjellene.
De 13 distriktene (amphoe) i narathiwat provins er:[3]
Kommunen Ra-ngae er den mest folkerike med ca. 145 000 innbyggere, fulgt av Narathiwat (110 000), Su-ngai Kolok (71 000), Tak Bai (65 300), Reso (63 000), Su-ngai Padi (55 000), og Bacho (48 000).
Samferdsel og økonomi
Riksvei 42 går nordover fra hovedstaden Narathiwat til Pattani i naboprovinsen. Det er lokal flyplass i Narathiwat, og hovedjernbanen Bangkok-Singapore går midt gjennom provinsen med stasjon i Ra-ngae.
Treslaget Lansitre(Lansium domesticum) er et mye brukt frukttre innen hagedyrking. Ellers dyrkes kokosnøtter, bananer og andre tropiske fruktslag. Fiske er viktig langs kysten.
Det er noe turisme knyttet til strendene Talo Laweng Beach og Narathat Beach, samt nasjonalparkene i fjellområdene.
