Moby

Moby
FødtRichard Melville Hall
11. sep. 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Harlem[5]
BeskjeftigelseSanger, plateprodusent, komponist, gründer, DJ, gitarist, pianist, fotograf, låtskriver, filmprodusent, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmregissør, filmmanuskriptforfatter, filmfotograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedState University of New York at Purchase
Darien High School
FarJames Frederick Hall[6]
MorElizabeth McBride Warner[6]
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
PseudonymMoby, Voodoo Child, U.H.F., Barracuda, Brainstorm, DJ Cake, Lopez, Jack Lopez Obregon, Mindstorm, Woodoo Child
SjangerElectronica, trip-hop, house, downtempo, ambient, alternative rock, techno, punk rock, chill out
InstrumentFonograf, keyboard, synthesizer, rytmeboks, vokal, gitar, bassgitar, trommer
Aktive år1978–
PlateselskapMute, V2/BMG, XL, Elektra, Instinct, Outer Rhythm, Virgin/EMI
Nettstedmoby.com
IMDbIMDb
Moby på Commons

Moby (født Richard Melville Hall, 1965) er en amerikansk låtskriver, komponist, musiker, DJ og sanger. Han spiller piano, keyboard, gitar, bassgitar og trommer. Artistnavnet «Moby» har han hentet fra Herman Melvilles roman Moby Dick.

Karriere

Tidlig liv

Moby begynte med musikk i en alder av ni. Han begynte på klassisk gitar og fikk pianotimer av moren sin før han begynte å studerte jazz, musikkteori og perkusjon. I 1983 ble han gitarist i et hardcore punkband, Vatican Commandos, og spilte på deres debut-EP Hit Squad for God. Moby dannet en post-punk gruppe ved navn AWOL rundt tiden da han var attende. Han er kreditert på deres eneste utgivelse, en selvtitulert EP, som Moby Hall.[7][8][9]

I 1987 begynte han å sende demoer med elektronisk dansemusikk til plateselskaper i New York. Moby angir det engelske bandet Orchestral Maneuvers in the Dark (OMD) som "helter", uten dem ville han ikke begynt å lage elektronisk musikk. Andre forbilder inkluderer Nick Drake, Suicide, Silver Apples, Eric B. & Rakim og Public Enemy.[10][11]

Han startet sin musikkarriere med å gi ut musikk under navnet «Voodoo Child».[12] «Schaumgummi»,[13]

1991–1993: «Go» og veien til berømmelse

Mobys første liveopptreden ble sett av den fremtidige mangeårige manageren Eric Harle, som senere beskrev konserten til HitQuarters: «Musikken var fantastisk, men showet ble pepret med tekniske uhell. Det gjorde meg veldig fascinert og imponert på en merkelig måte»[14]

Moby ga ut sine første singler for Instinct under flere forskjellige navn, som for eksempel Barracuda, Brainstorm og UHF. Hans første singel, en kommersiell fiasko, var en rap med vokalist Jimmy Mack, med tittelen Time's Up, med flere remixer.[15] Singelen solgte svært dårlig.

Hans første singel under pseudonymet «Moby» var «Mobility», men det var remixen av Mobility 's b-side, «Go», som ble hans store gjennombrudd. Go (woodtick Mix), en progressiv house-låt med elementer fra «Laura Palmers Theme» fra TV-dramaet Twin Peaks, nådde den britiske topp ti-lista i oktober 1991. Dette ga Moby hans første plassering på Top of the Pops.[14] Han ga også ut singlene «Next Is the E», «Thousand», og «Voodoo Child» i 1992 og 1993.[16]

I 1991 og 1992 remikset han låter for The B-52s, The Prodigy, Orbital, Pet Shop Boys, Erasure, Michael Jackson, Recoil og Ten City.[17]

Mobys debutalbum, Moby, ble utgitt i 1992 og bestod for det meste av tidligere uutgitte demoer som Moby anså som gamle og lite representative for den musikalske retningen han hadde tatt siden. «Thousand» ble anerkjent av Guinness World Records som det raskeste tempoet i en innspilt sang med 1015 slag per minutt.[18][19][20]

1993–1998: Everything Is Wrong, Animal Rights og I Like to Score

Albumet Ambient er som tittelen beskriver innen sjangeren ambient. Det er hovedsakelig instrumentalt, foruten litt kor på «Tongues», og en kvinne som sier "bad days" i bakgrunnen på «Bad Days».[21][22]

I 1993 signerte Moby for plateselskapet Mute Records (Elektra i Nord-Amerika) og ga ut EP-en Move. Dette ble hans andre gang på Top of the Pops.[23]

Han ga ut sitt neste album Everything Is Wrong i 1995. De første eksemplarene i Storbritannia og Tyskland kom med en spesiell bonus-CD som het Underwater. Dette var en 43-minutters fem-spor instrumental CD.

Everything Is Wrong solgte veldig godt og fikk svært god kritikk av Musikkmagasinet Spin, som kåret det til «Album of the Year»)[24]. Han fulgte opp tidlig i 1996 med dobbeltalbumet Everything Is Wrong—Mixed and Remixed.

Moby på Area One-festivalen i 2001

Forvirret av mangel på tilbakemeldinger fra musikkpressen, som slet med å forstå Mobys nye elektroniske musikk og nektet å ta den alvorlig, besluttet han å gi ut punk rock-albumet, Animal Rights i 1996.[14] Denne inneholdt en coverversjon av Mission of Burmas «That's When I Reach for My Revolver» og ble etterfulgt av en Europa-turne med Red Hot Chili Peppers og Soundgarden. Singelen «Come on baby» fra Animal Rights var Mobys tredje gang på Top of the Pops. Singelen var kjent for sitt meget aggressive uttrykk og lyd. Ironisk nok begynte den elektroniske musikken å bli anerkjent og populær gjennom artister som The Chemical Brothers og The Prodigy, rett etter at Moby hadde besluttet å endre sjanger.[14] Også i 1996, bidro Moby med låta «Republican Party» til albumet Offbeat: A Red Hot Soundtrip, produsert av Red Hot Organization som skulle samle inn penger til tiltak mot aids. Ifølge manager Eric Harle, ødela albumet nesten karrieren hans, fordi den nye sjangeren gjorde musikkpressen uinteressert, fremmedgjorde hans eksisterende fans og endret publikums syn på hvilken artist Moby virkelig var.[14]

I 1997 ga han ut I Like to Score, en samling av musikk som hadde blitt brukt på film. Blant disse låtene var en oppdatert versjon av «The James Bond Theme», brukt i James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, og «New Dawn Fades» (en cover av Joy Divisions original), som ble laget uten vokal til filmen Heat.[25]

1999–2004: Play, 18, og internasjonal suksess

I 1999 ga Moby ut albumet Play. Albumet solgte dårlig i starten, men endte opp med å selge over ti millioner eksemplarer verden over et år senere.[26] Alle låtene på albumet ble lisensiert internasjonalt til bruk i ulike filmer, reklamer og TV-programmer, samt i uavhengige filmer og av frivillige organisasjoner.[27] Moby fikk tre singler fra albumet med på Top of the Pops. Play mikser låter fra Alan Lomax' album Sounds of the South: A Musical Journey from the Georgia Sea Islands to the Mississippi Delta fra 1993. For låta «Natural Blues», mikser Moby «Trouble's So Hard» fra Alan Lomax' Sounds of the South. «Run Out» er en tradisjonell amerikansk folkesang som senere ble mer kjent i Johnny Cash sin versjon «God's Gonna Cut You Down» på American V: A Hundred Highways. Albumet Play fikk en andreplass på VG-lista og singelen «South Side» fikk en fjortende plass på Billboard Hot 100.[28]

I 2000 laget Moby låta «Flower» til introen i nyinnspillingen av Gone in 60 Seconds.[29]

I juli 2001 ble DVD-en Moby PlaytheDVD gitt ut, den ble nominert til en Grammy i 2002. DVD inkluderte ulike seksjoner: «Live on TV», de fleste av musikkvideoer fra albumet (unntatt «South Side» med Gwen Stefani), «Give An Idiot a Camcorder» (en video filmet av Moby selv og senere redigert av Tara Bethune-Lea man), og en 88-minutters «Mega Mix» av alle remixer, som var laget for albumet. «Mega Mixen» inneholdt spesialeffekter laget av direktør Kathi Prosser i Toronto.[30]

I 2002 ga Moby ut 18, som var en oppfølger til Play, og som solgte til gull og platina i over 30 land, og solgte mer enn fire millioner eksemplarer. Moby turnert med albumene Play og 18 og spilte godt over 500 konserter i løpet av fire år.[31]

Han startet festivalen Area Festival i 2001, en populær turnerende festival som har et variert spekter av musikalske sjangere.[32]

De neste årene, skrev Moby «Is It Any Wonder» sammen med Sophie Ellis-Bextor, remikset låter for Beastie Boys, David Bowie, Nas og Metallica. Han produserte og skrev låta «Early Mornin'» for Britney Spears' fjerde studioalbum In the Zone, og samarbeidet med Public Enemy om «Make Love, Fuck War», som ble utgitt før det amerikanske presidentvalget i 2004.[33] Moby laget også låta «Extreme Ways» til filmen Hvem var Jason Bourne.[34]

2005–2010: Hotel, Last Night og annet arbeid

I 2005, ga Moby ut albumet Hotel, der alt av vokal og instrumenter ble spilt inn live i studio, med Moby og vokalist Laura Dawn.[35] Hotel inneholdt det som skulle bli to av Moby største europeiske hits, «Lift Me Up» og «Slipping Away», som begge solgte til 1.-plass på europeiske singellister. Albumet inneholdt også en CD til med ambient-musikk med tittelen Hotel: Ambient.[36]

I 2006 ble han enig med regissør Richard Kelly om å lage soundtracket til filmen Southland Tales, fordi han var en fan av Kellys forrige film Donnie Darko.[37]

I 2007 startet Moby rockegruppa The Little Death sammen med vennene Laura Dawn, Daron Murphy og Aaron A. Brooks. De ga ut et album i 2010.[38]

Moby opptrer som DJ på NASA Rewind i New York, 4. mars 2004

I 2008 ga Moby ut albumet Last Night, et eklektisk album med elektronisk dansemusikk inspirert av en natt på byen i New York-området (Lower East Side). Låtene «Alice», «Disco Lies», «I Love to Move in Here» og «Ooh Yeah» fra Last Night ble gitt ut som singler. Albumet ble spilt inn hjemme hos Moby på Manhattan og har en rekke gjesteopptredener av Wendy Starland, MC Grandmaster Caz (en av forfatterne av «Rapper's Delight»), Sylvia fra gruppa Kudu, MC Aynzli, og den nigerianske 419 Squad.[39] I 2008 deltok han i Songs for Tibet og møtte Dalai Lama.[40]

Hans nittende album Wait for Me ble gitt ut i 2009 og i 2010 skrev han fire sanger til filmen The Next Three Days, inkludert singelen «Mistake».[41]

2010–2015: Destroyed og Innocents

Albumet, Destroyed, ble gitt ut i 2011 og en bok med samme tittel som inneholdt Mobys fotografering ble også gitt ut. Han lot fansen bestemme neste singel utgivelse med en online avstemning, og de valgte «Lie Down in Darkness». De neste singlene ble «After» og «The Right Thing», begge påvirket av hva fansen hadde valgt.[42][43]

Mobys ellevte album Innocents ble utgitt i 2013 og hadde med flere gjesteartister, også her ble det utgitt en fotobok. Den første singelen fra albumet var «A Case for Shame» med Cold Specks, etterfulgt av «The Perfect Life» med Wayne Coyne. Andre artister som var med på albumet var Damien Jurado, Skylar Grey, Inyang Bassey og Mark Lanegan. Albumet ble nummer to på Billboard Top Dance/Electronic Albums, 8 på UK Dance Albums (OCC) og 31 på VG-lista.

Seks av Mobys sanger er med i Charlie Countryman (2013). Musikken hans satte tonen til Cathedrals of Culture (2014), en 3D-dokumentarfilm om bygningers sjel, regissert av Wim Wenders. I desember 2014 fremførte Moby tre show med ambient musikk på Masonic Lodge i Hollywood Forever Cemetery for å støtte reutgivelsen av Hotel: Ambient. Forestillingene ble akkompagnert av bilder laget av ham selv og med David Lynch. Moby hadde ansvaret for lydsporet til dokumentaren The Crash Reel i 2013, den forteller historien om snowboardkjøreren Kevin Pearce.

Jean Michel Jarre ga ut albumet Electronica 1: The Time Machine i 2015, som inkluderte sporet «Suns have gone» med Moby, som også produsert sporet sammen med Jarre.[44]

I 2015 kåret Vice The 99 Greatest Dance Albums of All Time hvor albumet Play på en 68. plass og Everything is Wrong på en 22. plass.

2016 – 2019: Flere ambient album og A$AP Rocky

Også på Moby sitt tolvte album, fra 2016, vendte han tilbake til ambient sjangeren. Long Ambients 1: Calm. Sleep ble gitt ut som en gratis nedlasting på nettstedet til hans vegan resturang Little Pine og på hans eget nettsted. Albumet består av 11 spor og har en total spilletid på 4 timer (244:47). (Året før hadde Max Richter også gitt ut et ambient album med tittelen Sleep, med lengde på over 8 timer).[45]

Etter Innocents ønsket Moby å fortsette å lage et danc album med et kor, men det var vanskelig å spille inn med et fullt kor i hjemmestudioet hans så han måtte ty til multi-tracking vokal fremført av han selv og gjester. Syv gjestevokalister og han selv utgjorde koret som han kalte Void Pacific Choir. Albumet These Systems Are Failing ble gitt ut i 2016. Mobys eneste liveopptreden i 2016 var på Circle V, Fonda Theatre i Los Angeles, en vegansk mat- og musikkfestival som han grunnla. Festivalen ble også avholdt i 2017, denne gang i The Regent Theatre i Los Angeles.[46][47]

Et nytt album kom i 2017, tittelen More Fast Songs About the Apocalypse, og neste år kom ytterligere et album Everything Was Beautiful, and Nothing Hurt. Moby promoterte albumet med tre konserter i mars 2018 med et fullt band, en på The Echo i Los Angeles og to på Rough Trade i New York. Alt overskudd fra albumet og spillejobbene ble donert til dyrerettighetsorganisasjoner.[48][49][50][51]

I 2018 var Moby gjesteartist på den amerikanske rapperen A$AP Rocky, som hadde sampler «Porcelain» tidligere, sin singel «A$AP Forever». Det resulterte i en plassering på den amerikanske Billboard Hot 100 listen for Moby. Han bidro med flere sanger til komedien Half Magic regissert av Heather Graham.[52][53]

I 2019 ga Moby ut en oppfølging av sitt første long ambients-album, Long Ambients 2, som hadde en total spilletid på over 3 timer (217:46). Året etter kom albumet All Visible Objects som også inneholder ambient spor men er mer downtempo. Alt overskudd fra albumet blir gitt til veldedighet. Den første singelen fra albumet var «Power is Taken» med D. H. Peligro og Westside Boogie, en annen singel er «My Only Love» med Mindy Jones, den er opprinnelig en Roxy Music låt av Bryan Ferry fra 1980.[54]

2020 – nåtid: Symfonisk orkester og Alpays Centered at Night

Moby, 2018

Moby ga også ut et nytt ambient-album, Live Ambients – Improvized Recordings Vol. 1. i 2020. Det inneholder 10 spor spilt inn i hans hjemmestudio og er fullstendig improvisert, uten noe skrevet på forhånd.[55]

En dokumentar om Mobys liv og karriere med tittelen Moby Doc, produsert av hans produksjonsselskap Little Walnut, kom i 2021. Samme måned kom også hans neste album, Reprise, ut på Deutsche Grammophon. Det inneholder orkesterversjoner av hans største hits spilt av Budapest Art Orchestra, en strykekvartett og med flere gjesteartister inkludert Gregory Porter, Kris Kristofferson, Jim James og flere. I tillegg til Mobys egne låter inneholder det også David Bowie og Brian Eno sin låt «"Heroes"». Albumet kom på topp 10 på listene i 9 land.[56][57][58]

I 2022 lanserte Moby sitt nye plateselskap, Always Centered at Night. Han ønsket at forskjellige artister skulle få muligheten til å skape musikk de kanskje ikke hadde vært i stand til å lage andre steder. Den første singelen på dette plateselskapet var Aynzli Jones sin «Medusa». Ambient 23 ble gitt ut i 2023 og er et en halv times ambient-album laget nesten utelukkende med en gammeldags trommemaskin og synthesizere. Det er inspirert av hans ambient-forbilder Brian Eno og Jean-Michel Jarre.[59]

Enda et Deutsche Grammophon album kom i 2023, Resound NYC. På samme måte som Reprise var dette albumet også omarbeidede tidligere utgitte sanger. I tillegg er det også en versjon av Neil Youngs sin sang «Helpless» med Margo Timmins & Damien Jurado. Albumet er ikke preget av synthesizer som de fleste av hans album, men av en orkestersound og enkelte ganger gospel. Han samarbeider med artister som Gregory Porter, Ricky Wilson fra Kaiser Chiefs, Lady Blackbird og flere andre talentfulle artister.[60]

Mobys 22. album kom i 2024 og har tittelen Alpays Centered at Night, gitt ut på hans plateselskap med samme navn. Det inneholder Aynzli Jones sin «Medusa» som tidligere var gitt ut av plateselskapet og elleve andre nye sanger av Moby pluss en Cream låt skrevet av Jack Bruce, «We're Going Wrong». I likhet med albumet Resound NYC samarbeider han med vokalister på alle sporene.[61]

Privatliv

Hall ble født i Harlem i New York og er sønn av legesekretæren Elizabeth McBride (født Warner), og kjemiprofessoren James Frederick Hall.[62][63][64] Han vokste opp sammen med moren i Darien, Connecticut.[65][66]

Ifølge Hall, har han fått mellomnavnet og kallenavnet «Moby», fordi foreldrene hadde et nært forhold til Moby Dick-forfatter Herman Melville: «Årsaken til navnene Richard Melville Hall og Moby er visstnok at Herman Melville var min tipp-tipp-tipp-grandonkel.»[67]

Moby bodde i en leilighet på Mott Street i New York fra 1996 til 2010, her spilte han også inn albumene sine. Etter det flyttet han til Hollywood Hills området i Los Angeles.

I 1984 ble Moby inspirert til å bli vegetarianer. Han er en sterk tilhenger av dyrs rettigheter, og beskriver det som hans andre jobb i tillegg til musikalske prosjekter.[68][69]

Moby praktiserer meditasjon og har utforsket forskjellige typer, inkludert transcendental, Mettā og Vipassanā.[16]

Fra rundt 2001 lanserte Moby en serie forretningsforetak hvor han var medeier, de to mest fremtredende var Little Idiot Collective som er en amerikansk klesbutikk, tegneseriebutikk og animasjonsstudio i New York som solgte arbeidet til et "illustratør-kollektiv". I mai 2002 lanserte Moby en liten rå og vegansk restaurant og tebutikk kalt TeaNY i New York sammen med sin daværende kjæreste Kelly Tisdale. I 2006 sa Moby at han hadde trukket seg ut av disse tidligere forretningsprosjekter.[70][68][71][72]

I 2008 deltok han i Songs for Tibet, et album for å støtte Tibet og Dalai Lama Tenzin Gyatso. I et intervju fra 2021 snakket han om opplevelsen og kalte Dalai Lama "en fantastisk inspirerende mann".[73]

Moby åpnet den veganske restauranten Little Pine i Silver Lake-området i Los Angeles, California i 2015. Restauranten serverer økologiske, veganske, middelhavsinspirerte retter og har en butikk-avdeling med kunst og bøker. Alt overskudd doneres til dyrevelferds-organisasjoner. I 2019 lanserte Moby Lifestyle-serien Little Pine med produkter og varer, med all fortjeneste donert til seks veldedige organisasjoner.[74][75][76]

Moby fikk tatovert "Vegan for life" på halsen av sin venn, tatovør Kat Von D og senere "Animal rights" på armen. Han har også "VX" tatovert ved siden av det høyre øyet, "V" står for vegan og "X" for straight edge, som refererer til hans nøkternhet.[77]

I februar 2023 ga han ut Punk Rock Vegan Movie, dokumentaren hans om forholdet mellom punkrockens verdener og dyrs rettigheter.[78]

Moby støttet Kamala Harris for det amerikanske presidentvalget i 2024.[79]

Foto

Moby fikk interesse for fotografering i en alder av ti da onkelen hans, en fotograf for The New York Times, ga ham et Nikon F-kamera. Han nevner Edward Steichen som en stor tidlig innflytelse. Som 17-åring laget han et mørkerom i kjelleren og drev med fotografering mens han studerte på universitetet. Moby holdt fotograferingen privat til 2010, da han viste noen av arbeidene sine offentlig på Clic Gallery og Brooklyn Museum i New York. I 2011 ga Moby ut en fotografibok kalt "Destroyed" som inneholder bilder som ble tatt under Wait for Me turneen i 2010. Den ble gitt ut i forbindelse med albumet hans med samme tittel. I 2014 viste Moby sin Innocents-bilder med storstilte fotografier på Fremin Gallery, med et postapokalyptisk tema og en rollebesetning av fiktive kultmedlemmer med masker.[80][81][82][83]

Bøker

Moby og dyreaktivisten Miyun Park ga i 2010 ut Gristle: From Factory Farms to Food Safety (Thinking Twice About the Meat We Eat), en samling av ti essays av forskjellige personer i næringsmiddelindustrien som de redigerte for å få en "objektiv, saklig" informasjon om konsekvensene av animalsk produksjon» og fabrikkoppdrett.

I 2014 begynte Moby å skrive en selvbiografi som dekket hans liv og karriere fra han flyttet til New York City på slutten av 1980-tallet til innspillingen av Play i 1999. Han likte det, og skrev omtrent 300 000 ord før han halverte det for å få en grov redigering av boken. Porcelain: A Memoir ble utgitt i 2016 av Penguin Press. Hans andre memoar, Then It Fell Apart, ble utgitt i 2019, og dekker hans liv og karriere fra 1999 til 2009.[84][85][86]

I september 2021 publiserte Moby The Little Pine Cookbook, med veganske oppskrifter utviklet på den tiden han eide restauranten.[87]

Narkotikabruk

Fra 1987 til 1995 beskrev Moby livet sitt som "veldig rent" og avsto fra narkotika, alkohol og "for det meste", sex. Etter å ha tatt LSD en gang som nitten, begynte han å lide av panikkanfall som han fortsatte å få, men han lærte å håndtere dem mer effektivt. Moby utaler at kort tid etter at moren døde av lungekreft i 1997, hadde han "en åpenbaring" og begynte å eksperimentere med alkohol, narkotika og sex. Dette fortsatte i fire år etter den kommersielle suksessen til Play. Han ble en selverklært "gammel alkoholiker". Under sin 18-turné i 2002 fant han ut at han kranglete og fornærmet nære venner. På slutten av året ønsket han å gjøre opp for seg og ha en sunnere livsstil og han lovet kjæresten at han skulle slutte med alkohol i en måned, han holdt ut i to uker. Moby fortsatte å drikke for mye og ba publikum på konserter om å gi ham narkotika. Saker kulminerte kort tid etter at han fylte 43 da han forsøkte selvmord, han tok sin siste drink 18. oktober 2008, og har siden deltatt på Anonyme Alkoholikere møter.[7][88][89][90][91][92][93]

Relgion

Moby har oppsøkt forskjellige trosretninger gjennom livet. Han identifiserte seg selv som ateist da han vokste opp, etterfulgt av agnostiker, deretter "godt åtte eller ti år med å være en ganske seriøs kristen", i løpet av denne tiden underviste han i bibelstudier. Rundt 1985 leste om kristendommen, inkludert Det nye testamente og evangeliene.[92][94][95][96]

Moby sier at "et av mine problemer med kirken og konvensjonell kristendom er at det virker som om deres fokus ikke har mye å gjøre med Kristi lære, men snarere med deres egen sosiale agenda". I 2014 påpekte Moby at hvis han trengte å kategorisere seg selv, ville det være en "taoistisk-kristen-agnostisk kvantemekanikker". I 2019 sa Moby at han ikke er en kristen, "men livet mitt er rettet mot en Gud [...] Jeg aner ikke hvem eller hva Gud kan være".[97][98]

Diskografi

Utdypende artikkel: Moby diskografi

Studioalbum
  • Moby (1992)
  • Ambient (1993)
  • Everything Is Wrong (1995)
  • Animal Rights (1996)
  • Play (1999)
  • 18 (2002)
  • Hotel (2005)
  • Last Night (2008)
  • Wait for Me (2009)
  • Destroyed (2011)
  • Innocents (2013)
  • Long Ambients 1: Calm. Sleep. (2016)
  • These Systems Are Failing (2016)
  • More Fast Songs About the Apocalypse (2017)
  • Everything Was Beautiful, and Nothing Hurt (2018)
  • Long Ambients 2 (2019)
  • All Visible Objects (2020)
  • Live Ambients – Improvised Recordings Vol. 1 (2020)
  • Reprise (2021)
  • Ambient 23 (2023)
  • Resound NYC (2023)
  • Always Centered at Night (2024)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID richardmelvillehallr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 4216468c763f4165acfa8ed6b0b650b2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w09snb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 8421, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «The Sounds of Moby | Psychology Today». www.psychologytoday.com (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  8. ^ Gordon, Jeremy (6. november 2013). «Moby on Moby». VICE (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  9. ^ «Moby reuniting w/ Vatican Commandos for a CT NYC hardcore show + D.I. dates, boat shows, 45 Grave, Jello & more». 
  10. ^ Press, Houston. «March Madness». Houston Press (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  11. ^ Quietus, The (24. september 2013). «Corrupting Sonic DNA: Moby's Favourite Albums». The Quietus (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  12. ^ «music». moby.com. Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 29. september 2011. 
  13. ^ «'schaumgummi'». moby.com. 20. februar 2007. Arkivert fra originalen 26. august 2011. Besøkt 29. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  14. ^ a b c d e Eric Härle. Interview with Kimbel Bouwman. Interview with ERIC HÄRLE, manager at DEF for Moby, Sonique, Röyksopp — Mar 25, 2003. 25. mars 2003. Retrieved on 29. september 2011.
  15. ^ «The Brotherhood: Time's Up». Moby.org. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 3. desember 2013. 
  16. ^ a b «biography». moby.com. Arkivert fra originalen 27. desember 2010. Besøkt 25. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2010. Besøkt 27. januar 2015. 
  17. ^ «remixes». moby.com. Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. desember 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  18. ^ «Dance». 
  19. ^ «biography | moby.com». web.archive.org. 27. desember 2010. Arkivert fra originalen 27. desember 2010. Besøkt 4. november 2024. 
  20. ^ «Moby. By David Bennun : Articles, reviews and interviews from Rock's Backpages.». www.rocksbackpages.com. Besøkt 4. november 2024. 
  21. ^ «Ambient - Moby | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 4. november 2024. 
  22. ^ «Robert Christgau: Album: Moby: Ambient». www.robertchristgau.com. Besøkt 4. november 2024. 
  23. ^ «Moby». LifeAndLove.tv. Arkivert fra originalen 19. november 2013. Besøkt 19. november 2013. 
  24. ^ «Spin Magaizine». 20. juni 2005. Besøkt 11. februar 2012. 
  25. ^ Eakin, Marah. «Moby: I Like To Score • The A.V. Club». Avclub.com. Besøkt 3. desember 2013. 
  26. ^ Armor, Jerry (22. mai 2002). «Moby Didn't Feel Pressure To Follow Up 'Play,' '18' Bows At Number Four». Yahoo! Music. Arkivert fra originalen 13. desember 2006. Besøkt 23. februar 2007. 
  27. ^ Gareth Grundy. «Moby licenses every track on Play. Ker-ching! | Music». The Guardian. Besøkt 3. desember 2013. 
  28. ^ Becker, Scott Marc (8. juni 1999). «Sharps & flats». Salon.com. Arkivert fra originalen 25. juni 2009. Besøkt 29. september 2011. 
  29. ^ «Gone in 60 Seconds Soundtrack (2000)». Moviemusic.com. 6. juni 2000. Besøkt 3. desember 2013. 
  30. ^ «Moby: Play – The DVD». IMDb.com. Besøkt 2. februar 2014. 
  31. ^ «Moby – Wait For Me». Genero.tv. 6. april 2010. Besøkt 19. november 2013. 
  32. ^ «Moby Unveils Plans For Area: One Festival». Billboard. 19. oktober 2013. Besøkt 3. desember 2013. 
  33. ^ «make love fuck war». moby.com. 2. juli 2004. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  34. ^ «i've recorded a new version of 'extreme ways' for the bourne legacy». moby.com. 31. juli 2012. Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  35. ^ David Peschek (11. mars 2005). «CD: Moby, Hotel | Music». The Guardian. Besøkt 3. desember 2013. 
  36. ^ «Christie's No. 1 On Reconfigured U.K. Chart». Billboard. Besøkt 19. november 2013. 
  37. ^ «BFI | Film & TV Database | SOUTHLAND TALES (2005)». Ftvdb.bfi.org.uk. 16. april 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. desember 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  38. ^ «Moby Shows His Natural Blues With New Band The Little Death (review) « Time to play b-sides». Playbsides.com. 15. januar 2010. Besøkt 19. november 2013. 
  39. ^ Moby (5. desember 2007). «new album – last night». moby.com. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 29. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  40. ^ Pingitore, Silvia (27. mai 2021). «Interview with electronic music legend Moby which is way too short but I’m happy anyway» (på engelsk). Besøkt 4. august 2023. 
  41. ^ Haggis, Paul; Banks, Elizabeth; Neeson, Liam (19. november 2010). «The Next Three Days». Lionsgate, Hwy61, Fidélité Films. Besøkt 2. november 2024. 
  42. ^ paulburgess (23. juni 2015). «ok, ta-da, official next album announcement update. my next album is called 'destroyed' and it comes out in the middle of may sometime». Moby (på engelsk). Besøkt 2. november 2024. 
  43. ^ «Destroyed — Discography». Moby (på engelsk). Besøkt 2. november 2024. 
  44. ^ «Electronica, Vol. 1: The Time Machine by Jean Michel Jarre» (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  45. ^ «Long Ambients 1: Calm. Sleep. - Moby | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  46. ^ Horowitz, Steven J. (12. oktober 2016). «Moby Talks 'Fast Post-Punk' LP, Embracing Commercial Irrelevance». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  47. ^ Evett, Lauren (23. august 2016). «Moby announces Circle V Festival. Shares new video from Void Pacific Choir». Moby (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  48. ^ DeVille, Chris (12. juni 2017). «Moby Releases Surprise Moby & the Void Pacific Choir Album». Billboard (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  49. ^ Horowitz, Steven J. (11. desember 2017). «Moby Announces Trip-Hop-Inspired New Album ‘Everything Was Beautiful, and Nothing Hurt’: Exclusive». Billboard (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  50. ^ «Moby». Mute (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  51. ^ Pointing, Charlotte (2. mars 2018). «Vegan Celeb Moby to Donate 100% of Album Profits to Animal Rights». LIVEKINDLY (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  52. ^ Zellner, Xander (17. april 2018). «Moby Scores First Hot 100 Entry Since 2001, With A$AP Rocky». Billboard (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  53. ^ «Heather Graham’s ‘Half Magic’ to Feature New Songs by Moby | Film Music Reporter» (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  54. ^ Moby (14. januar 2020). «New Moby album All Visible Objects announced». Moby (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  55. ^ Iahn, Buddy (22. desember 2020). «Moby releasing 'Live Ambients Improvised Recordings Vol 1'». The Music Universe (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  56. ^ White, Peter (25. februar 2021). «Moby Gets Doc Treatment, Greenwich Entertainment Takes U.S. Rights To Rob Bralver-Directed Feature». Deadline (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  57. ^ «Little Walnut Productions». Little Walnut (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  58. ^ Peacock, Tim (26. mars 2021). «Moby Announces New Album, ‘Reprise’, On Deutsche Grammophon». uDiscover Music (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  59. ^ Richards, Will (31. desember 2022). «Moby to release new two-and-a-half-hour ambient album on New Year's Day». NME (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  60. ^ Schube, Will (13. mai 2023). «Moby Returns With ‘Resound NYC,’ An Orchestral Reimagining Of His Classics». uDiscover Music (på engelsk). Besøkt 6. november 2024. 
  61. ^ «Moby launches new label, always centered at night». Mixmag. Besøkt 6. november 2024. 
  62. ^ «News Moby Au Mix Club Paris». Clubbinghouse.com. 27. februar 2007. Besøkt 1. april 2012. 
  63. ^ «Moby – We Are All Made Of Stars – Vidéo Dailymotion». Dailymotion.com. 19. november 2006. Archived from the original on 24. november 2009. Besøkt 1. april 2012. 
  64. ^ «Genealogy of Claire and Alex Jamison». Cujamison.home.comcast.net. Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 1. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  65. ^ Anderman, Joan (19. oktober 2000). «Accidental Rock Star? Moby'S Mix Plays Well». Pqasb.pqarchiver.com. Arkivert fra originalen 25. juli 2012. Besøkt 1. april 2012. 
  66. ^ Catlin, Roger (5. mars 1997). «Proquest». Pqasb.pqarchiver.com. Arkivert fra originalen 25. juli 2012. Besøkt 1. april 2012. 
  67. ^ Scheerer, Mark (9. februar 2000). «DJ Moby finds inspiration in old Southern music». CNN. Archived from the original on 22. september 2006. 
  68. ^ a b «Moby: ‘There were bags of drugs, I was having sex with a stranger’». The Guardian (på engelsk). 21. mai 2016. ISSN 0261-3077. Besøkt 7. november 2024. 
  69. ^ «One on One with Moby». Vegetarian Times (på engelsk). 2. mai 2009. Besøkt 7. november 2024. 
  70. ^ eben (30. oktober 2004). «little idiot collective opens». alex eben meyer (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  71. ^ «Moby, Remixed». 
  72. ^ Schagen, Sarah van (29. november 2006). «Moby reflects on his new "best of" album and his not-so-new social activism». Grist (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  73. ^ Pingitore, Silvia (29. april 2024). «Interview with Moby». The Shortlisted (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  74. ^ X; Instagram; Email; Facebook (9. november 2015). «Moby dishes on Little Pine, his new vegan restaurant in Silver Lake». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  75. ^ «Chase Online». secure.chase.com. Besøkt 7. november 2024. 
  76. ^ Javorsky, Nicole (18. november 2019). «Moby launches lifestyle line to support animal rights». The Hill (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  77. ^ «Musician Moby has ‘Animal Rights’ tattooed on his arms to mark 32 years as a vegan». The Independent (på engelsk). 13. november 2019. Besøkt 7. november 2024. 
  78. ^ «Punk Rock Vegan Movie | PunkRock Vegan Movie». web.archive.org. 6. mars 2023. Archived from the original on 6. mars 2023. Besøkt 7. november 2024. 
  79. ^ Dailey, Hannah (4. november 2024). «All the Musicians Supporting Kamala Harris in the 2024 Presidential Election». Billboard (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  80. ^ «Moby». thephotographicjournal.com. Besøkt 7. november 2024. 
  81. ^ Graff, Gary (20. april 2011). «Moby Preps Release of ‘Destroyed’ Album/Photo Book». Billboard (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  82. ^ admin (2. juli 2014). «Moby: Apocalypse Already». Artillery Magazine (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  83. ^ «MOBY Innocents | The Brooklyn Rail». brooklynrail.org (på engelsk). 19. august 2024. Besøkt 7. november 2024. 
  84. ^ Fact (11. juni 2014). «Moby to write memoir spanning first decade of his career». Fact Magazine (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  85. ^ Leight, Elias (28. april 2016). «Moby Talks ‘Porcelain’ Memoir, Announces New Compilation Album: Exclusive». Billboard (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  86. ^ Daly, Rhian (14. oktober 2018). «Moby announces new memoir, 'Then It Fell Apart'». NME (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  87. ^ «The Little Pine Cookbook by Moby: 9780593087367 | PenguinRandomHouse.com: Books». PenguinRandomhouse.com (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  88. ^ «I am a messy human being». 
  89. ^ «All by Himself». 
  90. ^ «The Guardian from London, Greater London, England». Newspapers.com (på engelsk). 16. juni 2000. Besøkt 7. november 2024. 
  91. ^ Lester, Paul (26. september 2013). «Moby: 'Going to AA is the only chance in LA you get to see fellow musicians'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. november 2024. 
  92. ^ a b Quietus, The (9. mai 2011). «"The Humility That Comes From Being Hated": Moby Interviewed». The Quietus (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  93. ^ «Moby Opens Up About His Suicide Attempt and Living With a Panic Disorder». Men's Health (på engelsk). 10. mai 2019. Besøkt 7. november 2024. 
  94. ^ «BBC - Press Office - Moby World Service interview». www.bbc.co.uk. Besøkt 7. november 2024. 
  95. ^ «Media Q&A | Teens». web.archive.org. 9. januar 2010. Archived from the original on 9. januar 2010. Besøkt 7. november 2024. 
  96. ^ «Sojourners : Multimedia : Moby Interview». archive.ph. 22. februar 2013. Archived from the original on 22. februar 2013. Besøkt 7. november 2024. 
  97. ^ Voynovskaya, Nastia (23. april 2019). «How It 'Fell Apart': Moby Talks New Memoir, Addiction and Trauma | KQED». www.kqed.org (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 
  98. ^ Lee, Jaeah. «Exclusive premiere of Moby's new video, "The Last Day"». Mother Jones (på engelsk). Besøkt 7. november 2024. 

Eksterne lenker

Read other articles:

إريك شنايدر

إريك شنايدر معلومات شخصية الميلاد 12 أغسطس 1894  بيدنكوبف  الوفاة 3 أغسطس 1980 (85 سنة)   فيسبادن  مواطنة ألمانيا  الحياة العملية المهنة ضابط،  ومهندس  اللغات الألمانية  الخدمة العسكرية الفرع الجيش الألماني  الرتبة Generalleutnant  المعارك والحروب الحرب العالمية

 

Coral Pink Sand Dunes State Park

State park in Utah, US Coral Pink Sand Dunes State ParkIUCN category V (protected landscape/seascape)The sand that makes up the pink-colored dunes is derived from the Navajo SandstoneLocation of Coral Pink Sand Dunes State Park in UtahShow map of UtahCoral Pink Sand Dunes State Park (the United States)Show map of the United StatesLocationKane, Utah, United StatesCoordinates37°2′16″N 112°43′13″W / 37.03778°N 112.72028°W / 37.03778; -112.72028Area3,730 acres ...

 

Гау Тауншип (округ Форест, Пенсільванія)

У Вікіпедії є статті про інші географічні об’єкти з назвою Гау. Селище Гау Тауншипангл. Howe Township Координати 41°35′00″ пн. ш. 79°03′59″ зх. д. / 41.58333333336077686226417427° пн. ш. 79.06638888891677652° зх. д. / 41.58333333336077686226417427; -79.06638888891677652Координати: 41°35′00″ пн. ш....

Tandprotheticus

Protheses Tandprotheticus is een paramedisch beroep. In België wordt het beroep Denturist genoemd volgens de internationale titulatuur. In Nederland, Zwitserland, Finland en Denemarken is de titel tandprotheticus wettelijk beschermd. Verschil tussen tandprotheticus (hbo) en tandtechnicus (mbo) Een tandprotheticus onderscheidt zich van een tandtechnicus op de volgende punten: Een tandtechnicus handelt in opdracht van een tandarts of tandprotheticus; de tandprotheticus handelt zelfstandig. Tan...

 

Bug (poker)

Type of wild card in poker A royal flush with a bug as the queen of hearts A bug in poker is a limited form of wild card. One or both jokers are often added to the deck and played as bugs. In draw poker played for high and pai gow poker, the bug is considered to be an ace, unless it can be used as a missing card to complete a straight or a flush, in which case it becomes the highest[1] card which can complete the hand. K-K-Joker-5-2 is a pair of kings with an ace kicker. A-A-Joker-9-4...

 

مختبر كافندش

الجزء الجنوبي للمختبر في موقعه الجديد مختبر كافندش   معلومات التأسيس 1874 الانتماءات جامعة كامبريدج الموقع الجغرافي إحداثيات 52°12′33″N 0°05′33″E / 52.209166666667°N 0.0925°E / 52.209166666667; 0.0925  المدينة كامبريدج البلد المملكة المتحدة سميت باسم هنري كافنديش  إحصاءات الموق...

Rebecca F. John

Welsh writer This article is about the Welsh writer. For the Welsh television presenter, see Rebecca John. For the Indian lawyer, see Rebecca Mammen John. Rebecca F. JohnBorn1986 (age 36–37)OccupationWriterNationalityWelshGenreFictionNotable works Clown's Shoes (2015) Fannie (2022) Notable awards PEN International New Voices Award, 2015 Websiterebeccafjohn.com Rebecca F. John is a Welsh novelist. She won the PEN International New Voices Award in 2015, and has been shortlisted for t...

 

Orihime Inoue

Fictional character from Bleach Fictional character Orihime InoueBleach characterOrihime Inoue as illustrated by Tite KuboFirst appearanceBleach chapter 2: Starter (2001)Created byTite KuboPortrayed byErina ManoVoiced byJapanese Yuki Matsuoka[1] English Stephanie Sheh[2]In-universe informationGenderFemaleFamilySora Inoue (brother, deceased)SpouseIchigo KurosakiChildrenKazui Kurosaki (son)RelativesIsshin Kurosaki (father-in-law)Masaki Kurosaki (mother-in-law, deceased)Yuzu Kuro...

 

Thomas Rivers (nurseryman)

English nurseryman Thomas Rivers, 1873 drawing Thomas Rivers (1798–1877) was an English nurseryman, known for developing new varieties of roses and fruits. Life Cross section of the Thomas Rivers apple, National Fruit Collection Bonks Hill House, Rivers' home The son of Thomas and Jane Rivers of Sawbridgeworth, Hertfordshire, he was born there on 27 December 1798. His ancestor John Rivers from Berkshire, established the Rivers family nurseries at Sawbridgeworth in 1725. On the retirement of...

Charles A. Flynn

United States Army general Charles A. FlynnOfficial portrait, 2021Bornc. 1963 (age 59–60)Middletown, Rhode Island, U.S.AllegianceUnited StatesService/branchUnited States ArmyYears of service1985–presentRankGeneralCommands heldUnited States Army Pacific25th Infantry Division1st Brigade Combat Team, 82nd Airborne Division2nd Battalion, 504th Parachute Infantry RegimentBattles/warsGulf WarWar in AfghanistanIraq WarAwardsArmy Distinguished Service Medal (2)Legion of Merit ...

 

Mary Rose

Carrack-type warship of the English Tudor navy For other uses, see Mary Rose (disambiguation). The Mary Rose as depicted in the Anthony Roll. It has the distinct carrack profile with high castles fore and aft. Although the number of guns and gun ports is not exact, it is an overall accurate illustration of the ship as it appeared in the 1540s. History England NameMary Rose Laid down29 January 1510; 513 years ago (1510-01-29) LaunchedJuly 1511 Completed1512 HomeportPortsmouth...

 

أرنب سومطري مخطط

اضغط هنا للاطلاع على كيفية قراءة التصنيف أرنب سومطري مخطط   حالة الحفظ نوع ناقص البيانات[1] المرتبة التصنيفية نوع[2]  التصنيف العلمي المملكة: حيوان الشعبة: حبليات الطائفة: ثدييات الرتبة: أرنبيات الشكل الفصيلة: أرانب الجنس: أرانب مخططة النوع: أرنب سومطري مخطط الا...

Rose Kekedo

Papua New Guinea educator DameRose KekedoDBEfrom her biography by Eric JohnsBornRosalina Violet Kekedo1942Abau, Central Province, Papua New GuineaDied25 February 2005Port MoresbyOccupation(s)Teacher, lecturer, administratorKnown forFirst woman Chancellor of the University of Papua New Guinea Dame Rosalina Violet Kekedo DBE (1942 – 25 February 2005), better known as Rose Kekedo, was a leading educator in Papua New Guinea (PNG) and the first woman to be chancellor of the University o...

 

矢作神社秋の大祭

矢作神社秋の大祭 祭礼山車イベントの種類 祭り開催時期 10月初回開催 江戸時代末期[1]会場 愛知県岡崎市矢作町最寄駅 名鉄名古屋本線 矢作橋駅 矢作神社を出発する山車（2011年10月2日） やはぎの里まつり（2016年10月1日） 矢作町切戸にある三区祭礼山車蔵 矢作神社秋の大祭（やはぎじんじゃ あきのたいさい）[2]は、愛知県岡崎市の矢作神社および矢作町界...

 

The Mall (Sofia)

Shopping mall in Sofia, BulgariaThe MallLocationSofia, BulgariaCoordinates42°40′13″N 23°21′59″E / 42.670151°N 23.366414°E / 42.670151; 23.366414Address115z Tsarigradsko shose Blvd.Opening dateApril 21, 2010OwnerHystead LimitedTotal retail floor area62,000 m2 (670,000 sq ft)No. of floors6Websitewww.themall.bg The Mall, Sofia, also known as Tsarigradsko Mall, was (until 2013) the largest shopping mall in the Balkans. Opened in spring 2010, The ...

Coronation of the Virgin (Pollaiuolo)

1483 painting by Piero del Pollaiuolo Coronation of the Virgin, 1483 The altarpiece of the Coronation of the Virgin by Piero del Pollaiuolo behind the high altar in the church of Sant'Agostino, San Gimignano in Tuscany, Italy, was painted in 1483.[1] As the painter's only signed and dated work it is a key piece of evidence in the question of which paintings to attribute to Piero and which to his more famous brother, Antonio del Pollaiuolo, which has become a contentious subject in rec...

 

Krisis pengungsi Papua Barat

Artikel ini sebatang kara, artinya tidak ada artikel lain yang memiliki pranala balik ke halaman ini.Bantulah menambah pranala ke artikel ini dari artikel yang berhubungan atau coba peralatan pencari pranala.Tag ini diberikan pada February 2009. Artikel ini tidak memiliki referensi atau sumber tepercaya sehingga isinya tidak bisa dipastikan. Tolong bantu perbaiki artikel ini dengan menambahkan referensi yang layak. Tulisan tanpa sumber dapat dipertanyakan dan dihapus sewaktu-waktu.Cari sumber...

 

Heinrich Hertz Submillimeter Telescope

Radio telescope in Graham County, Arizona This article needs additional citations for verification. Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed.Find sources: Heinrich Hertz Submillimeter Telescope – news · newspapers · books · scholar · JSTOR (May 2017) (Learn how and when to remove this template message) Heinrich Hertz Submillimeter TelescopeAlternative namesSubmillime...

Socrates N. Sherman

Union Army officer, politician, surgeon Socrates N. Sherman, Member of Congress from New York, as Assistant Surgeon of the 34th New York Infantry Regiment. Socrates Norton Sherman (July 22, 1801 – February 1, 1873) was a U.S. Representative from New York, a physician, and an officer in the Union Army during the American Civil War. Biography Born in Barre, Vermont, Sherman attended the local grade schools and high school. He studied medicine and graduated from Castleton Medical College i...

 

Edgar Quinet

French writer (1803–1875) For the Paris Métro station, see Edgar Quinet (Paris Métro). Portrait by Sébastien-Melchior Cornu, c. 1835 Grave of Quinet in Montparnasse cemetery, Paris Edgar Quinet (French: [kinɛ]; 17 February 1803 – 27 March 1875) was a French historian and intellectual. Biography Early years Quinet was born at Bourg-en-Bresse, in the département of Ain. His father, Jérôme Quinet, had been a commissary in the army, but being a strong republican an...

 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!