Han var sønn av keiser Maximian Herculius og vokste opp i vest, ble svigersønn av keiser Galerius, men ble holdt utenfor tronfølgen i 305 på grunn av strid med enten sin far eller svigerfaren.
En av fire keisere
Områdefordelingen mellom keiserne under tetrakatet
Da Konstantius Klorus døde i 306 lot Maxentius seg utrope til keiser i vest og i konkurranse med Konstantin. Han fikk, kanskje ved press, Maximian til å støtte sine krav. Sammen med denne beseiret han og henrettet den utpekte nye keiseren Valerius Severus og avviste deretter med suksess Galerius’ forsøk på invasjon.
I disse årene styrte Maxentius sørvestlige Europa med sentrum i Roma, og overlot det som i dag er England og Frankrike til Konstantin. Hans strid med sin far førte imidlertid til nye kriger og sistnevnte søkte da Konstantins hjelp, men ble tatt til fange og døde. I 312 kom det til et endelig oppgjør, Maxentius allierte seg med Maximinus Daza,
Konstantin invaderte Italia og da Maxentius forsøkte å avvise angrepet ble han beseiret i slaget ved Pons Mulvius (den milviske bro) i oktober og druknet under flukten. Det var i dette slaget hvor Konstantin skal ha hatt en visjon om et kors på himmelen sammen med bokstavene ΧΡ (de greske bokstavene chi og rho, de første bokstavene i Christos, Kristus) sammen med frasen «I dette tegn skal du seire» (gresk: Εν Τουτω Νικα, latin: IN HOC SIGNO VINCES). Konstantin, som ennå ikke var kristen, skal ha latt sine soldater bære symbolet på sine skjold.[5] Slaget var således et vendepunkt på flere måter.
Maxentius har, som Konstantins fiende, generelt fått et dårlig ettermæle; han skildres som arrogant og maktlysten. Det blir for så vidt ikke motsagt av begivenhetene, men det er neppe riktig å oppfatte ham som en religiøs motpol til Konstantin da han selv synes å ha vist stor toleranse overfor kristendommen.
Det kjente Romulus’ Tempel på Forum Romanum er oppkalt etter hans sønn som døde ganske ung.
^I klassisk latin burde Maxentius' navn ha blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS VALERIVS MAXENTIVS AVGVSTVS.
^Smith, John Holland (1971): Constantine the Great. London: Hamish Hamilton. ISBN 0684123916. s. 104: «What little evidence exists suggests that in fact the labarum bearing the chi-rho symbol was not used before 317, when Crispus became Caesar...»
Litteratur
Koch, Hal (1952): Konstantin den Store. Pax Romana – Pax Christiana.; dansk utgave, ny udg. 1961.
