Kvalifiseringen til ishockey-VM 1971 (pulje A) fant sted mellom 8. og 12. november 1970 og skulle avgjøre hvilket land som fikk den sjette og siste plassen i turneringen for A-puljen.
Den 8. april 1969 besluttet det østtyske kommunistpartiet SEDs politbyrå (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands) og det østtyske idrettsforbundet DTSB (Deutscher Turn- und Sportbund) å dele landets eliteidretter inn i to sfærer avhengig av hvor det var størst potensial for medaljer ved OL. Dette var kjent som Leistungssportbeschluss. Idretter som svømming, friidrett, vektløfting, skiskyting, kunstløp og fotball (kategorisert som Idrett 1-klassen) var gjenstand for de mest generøse tilskuddene mens andre idretter (som ishockey) fikk kraftig redusert eller fratatt alle tilskuddene. Dette førte til at kun to klubber overlevde økonomisk, og det østtyske issportsforbundet (Deutscher Eislauf-Verband, DELV) valgte derfor frivillig å trekke A-landslaget (som hadde endt på 5. plass ved A-VM 1970) fra A-puljen for istedet å spille i B-puljen.
Polen (nr. 6 ved A-VM 1970) og Vest-Tyskland (nr. 2 i B-VM) skulle derfor spille to playoff-kamper om den siste plassen i A-VM.
Polen og Vest-Tyskland skulle spille to playoff-kamper, i én hjemme- og én bortekamp. Kampen i Vest-Tyskland ble spilt i München mens kampen i Polen ble spilt i Łódź.