Karl Ludwig Friedrich von Hinckeldey (født 1. september 1805 i Schloss Sinnershausen i Sachsen-Meiningen, død 10. mars 1856 i Charlottenburg) var politisjef (Generalpolizeidirektor) i Berlin under Fredrik Vilhelm IV av Preussen.
Hinckeldey studerte rettsvitenskap i Göttingen og Berlin, og gjorde karriere som embetsmann i de prøyssiske provinsbyene Liegnitz og Merseburg. 18. november 1848 ble han utnevnt til politisjef i Berlin. I dette embetet hadde han ansvaret for mye av byadministrasjonen. Han gikk straks i gang med å modernisere administrasjonen. Politistyrkene ble organisert etter militært mønster, og det ble dannet et profesjonelt brannvesen. Han begynte arbeidet med byens vannforsyning og innførte folkekjøkken og badeanstalter. Mye ble gjort for å dempe misnøyen i befolkningen som hadde ført til marsrevolusjonen i 1848. Samtidig skjerpet Hinckeldey overvåkningen av alle lag av befolkningen gjennom et strengt politiregime. Han hadde rett til å forvise «mistenkelige» personer fra Berlin uten lov og dom.
Gjennom sin maktutøvelse i Berlin kom Hinckeldey i strid med andre grener av den prøyssiske forvaltningen, særlig statsbyråkratiet og militæret. Men kong Fredrik Vilhelm IV holdt sin hånd over ham og beskyttet ham mot alle angrep. Men da Hinckeldey grep inn mot en hasardspill-klubb med adelige medlemmer, ble han utfordret til en duell av offiseren Hans von Rochow, som var en dyktig skytter. Hinckeldey ble drept i pistolduellen som fant sted på Jungfernheide utenfor Berlin 10. mars 1856. Omkring 100 000 mennesker møtte i begravelsen hans, som til tross for at Hinckeldey ikke hadde vært populær, ble en folkedemonstrasjon rettet mot adelskretsen omkring den konservative avisen Kreuzzeitung. Også prins Vilhelm viste sin sympati for Hinckeldey, mens kongen var vaklende.
Hinckeldey anses som en av de fremste representantene for den prøyssiske reaksjonen etter marsrevolusjonen i 1848.