PROFILBARU.COM

Kaliningrad oblast
Kaliningradskaja oblast / Калининградская область (ru)
Flagg	Våpen
Land	Russland
Føderal krets	Den nordvestlige FK
Økonomisk region	Kaliningrad
Status	Oblast
Ligger ved	Gdańskbukten (retning ut fra posisjon: vest)
Grunnlagt	7. april 1946
Oppkalt etter	Mikhail Kalinin
Adm. senter	Kaliningrad
Tidssone	UTC+02.00
Areal; – Totalt	rangert som nr. 73; 15 100 km²
Befolkning; – Totalt	rangert som nr. 56; 941 873
Bef.tetthet	64,67 innb./kvadratkilometer
Nettside	Nettside
	Politikk
Guvernør	Alexey Besprozvannykh
	Beliggenhet
	Kaliningrad oblast i Russland
	; Kaliningrad oblast; 54°48′00″N 21°25′00″Ø
	Kaliningrad oblast på Commons

Kaliningrad oblast (russisk: Kaliningradskaja oblast) er et lite russisk administrativt distrikt (en oblast) som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble overtatt av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet Kaliningrad, siden 1946, etter den tidligere presidenten i Sovjetunionen Mikhail Kalinin, og er identisk med det tidligere Königsberg, som ble svært ødelagt under krigen.^[1]

Ved slutten av andre verdenskrig ble den tyske befolkningen fordrevet eller de flyktet. Det var harde kamper i området mot slutten av krigen. Under Sovjetunionen var området skilt fra Russland av Litauen og Hviterussland (det senere Belarus). Etter oppløsningen av Sovjetunionen er Kaliningrad oblast en russisk esklave og det er ikke mulig å reise mellom Kaliningrad og øvrige Russland over land uten å krysse andre lands territorium. Siden 2004 er området helt omgitt av land tilhørende EU og NATO. Den russiske østersjøflåten har base i Kaliningrad oblast.^[1]

Geografi

Kaliningrad oblast er en eksklave uten landveisforbindelse til det egentlige Russland, og er fra 2004 omgitt av EU-land og NATO-landene Polen og Litauen samt mot Østersjøen.^[1]

Den største elven er Pregolja (russisk: Преголя, tysk: Pregel, litauisk: Prieglius). Den starter ved elveosene av elvene Instrutsj og Angrapa og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123 km, og regnet sammen med Angrapa er den 292 km.

Interessante geografiske områder:

Den kuriske bukten (delt med Litauen).
Wisłalagunen (delt med Polen).

Steder:

Kaliningrad, områdets viktigste by og administrative senter.
Khrabrovo lufthavn, største lufthavn i Kaliningrad oblast.

Økonomi

Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både NATO og Schengen, noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området.

Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største rav-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter Sovjetunionens oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bukten.^[2]

Det har blitt åpnet en stor flyterminal og Europakommisjonen gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon.^[3]

Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggskjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i Pionerskij (tidligere Neukuhren), men også fra Svetlyj (tidligere Zimmerbude) og Rybachij (tidligere Rossitten).

Demografi

Befolkning

Befolkningsår	Innbyggere
2010	941 873
2004	940 000
2002	955 000
2000	1 100 000

Etnisk fordeling

Folketelling^[4]	1959	1970	1979	1989	2002	2010
Russere	473 861 (77,6 %)	564 469 (77,1 %)	632 717 (78,3 %)	683 563 (78,5 %)	786 885 (82,4 %)	772 534 (86,4 %)
Ukrainere	35 717 (5,8 %)	48 044 (6,6 %)	54 656 (6,8 %)	62 750 (7,2 %)	47 229 (4,9 %)	32 771 (3,7 %)
Belarusere	57 178 (9,4 %)	68 808 (9,4 %)	72 465 (9,0 %)	73 926 (8,5 %)	50 748 (5,3 %)	32 497 (3,6 %)
Litauere	21 262 (3,5 %)	23 376 (3,2 %)	19 647 (2,4 %)	18 116 (2,1 %)	13 937 (1,5 %)	9 769 (1,1 %)

Byer og byområder

Dagens navn	Tidl. tysk navn	Russisk navn	Innbyggere 1. januar 2006
Kaliningrad	Königsberg	Калининград	423 651
Sovetsk	Tilsit	Советск	43 048
Tsjernjakhovsk	Insterburg	Черняховск	41 680
Baltijsk	Pillau	Балтийск	33 255
Gusev	Gumbinnen	Гусев	28 051
Svetlyj	Zimmerbude	Светлый	21 805
Gvardejsk	Tapiau	Гвардейск	13 552
Neman	Ragnit	Неман	12 320
Zelenogradsk	Cranz	Зеленоградск	12 266
Pionerskij	Neukuhren	Пионерский	11 761
Gurjevsk	Neuhausen	Гурьевск	11 132
Svetlogorsk	Rauschen	Светлогорск	10 918
Polessk	Labiau	Полесск	7 570
Mamonovo	Heiligenbeil	Мамоново	7 500
Bagrationovsk	Preußisch Eylau	Багратионовск	6 773
Oziorsk	Darkehmen	Озёрск	5 357
Jantarnyj	Palmnicken	Янтарный	5 346
Slavsk	Heinrichswalde	Славск	4 979
Nesterov	Stallupönen	Нестеров	4 889
Pravdinsk	Friedland	Правдинск	4 439
Ladusjkin	Ludwigsort	Ладушкин	3 802
Krasnoznamensk	Lasdehnen	Краснознаменск	3 518
Zjeleznodorozjnyj	Gerdauen	Железнодорожный	2 857
Primorsk	Fischhausen	Приморск	2 118

Historie

Del av Øst-Preussen

Utdypende artikkel: Øst-Preussen

Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i middelalderen befolket av stammer tilhørende gammelprøysserne i den vestlige delen og av litauere i de østlige. Den tyske orden erobret områdene og etablerte en ordensstat. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 Königsberg, oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Området ble deretter befolket av tyskere og polakker, og den gammelprøyssiske befolkningen ble assimilert. De litauiske områdene ble kjent som Lillelitauen.

Da Albrecht av Preussen sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i 1525, og satte seg selv til hersker over det nye Hertugdømmet Preussen, ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av Markgrevskapet Brandenburg. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert.