Elisabeth av Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Barbara av Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Sophie av Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Anna of Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Margarete av Brandenburg-Ansbach George of Brandenburg-Ansbach Gumpert of Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Johann of Brandenburg-Ansbach Wilhelm of Brandenburg-Ansbach Kasimir av Brandenburg-Bayreuth Johann Albrecht von Brandenburg-Ansbach-Kulmbach Friedrich von Brandenburg-Ansbach
Hertug Albrecht von Preussen(eller Albrecht von Brandenburg-Ansbach) (født 17. mai1490 i Ansbach, Tyskland, død 20. mars1568 i Tapiau am Pregel) var Den tyske ordens siste høymester med territorialmyndighet, og Preussens første hertug. Han innførte reformasjonen i Preussen, og grunnla den prøyssiske Landeskirche. Han grunnla også Albertina-universitetet i Königsberg.
Stormester for Den tyske orden
Albrecht var sønn av markgreve Fredrik von Ansbach. Den 13. februar 1511 ble han opptatt i ridderordenen Den tyske orden i Zschillen i Sachsen, og valgt til ordenens stormester (eller høymester, tysk Hochmeister).
Siden freden i Thorn (1466) var Den tyske ordens resterende prøyssiske områder kommet under den polske krones lensoverhøyhet. Men Albrecht nektet å avlegge troskapseden overfor den polske konge, og førte krig mot polakkene fra 1519. Krigen kom til en foreløpig avslutning i 1521, da det ble inngått en fireårig våpenstillstandsavtale. Albrecht brukte tiden til å skaffe seg allierte i Tyskland, på riksdagen i Nürnberg 1522/23.
Hemmelig lutheraner, hemmelige planer
Mens han var i Nürnberg ble han vunnet over til den lutherske reformasjons sak ved Andreas Osianders prekener. I all hemmelighet kontaktet han Martin Luther i juni 1523 og bad om råd om ordenens reformasjon. Han avla i denne hensikt også Luther et hemmelig besøk i Wittenberg, i september 1523, og i det følgende fulgte han de rådene han hadde fått.
Albrecht støttet reformasjonsprosjektet ved å innsette den tidligere fransiskanerpater Johannes Briessmann som dompredikant i Königsberg (1523), og likeledes Paul Speratus til hoffpredikant (1524), og Johann Poliander (Gramann) til sogneprest ved "Altständische Kirche" i Königsberg (1525). Under beskyttelse av de reformasjonsvennlige ordensbiskopene Georg von Polentz av Samland og Erhard von Queis av Pomesania utøvet de tre og deres medhjelpere en hektisk reformatorisk aktivitet.
Den 9. april 1525 sluttet så Albrecht fred med Polen, oppløste Den tyske orden i Preussen, omdannet ordensområdene til et stort hertugdømme som len under Polen, og avla lenseden for kong Sigismund I.
Albrecht bekjenner seg til den lutherske reformasjon
Den 6. juli 1525 bekjente han seg åpent til den lutherske reformasjon, og fortsatte med å hjelpe den til fullt gjennomslag.
Fra 1542 til 1543 foretok han kirkevisitas i hele hertugdømmet, og grunnla i 1544 universitetet i Königsberg. I den osiandriske strid stod han helt under innflytelse av Osiander, som han i 1549 hadde gjort til sogneprest i "Altständische Kirche" og til professor ved universitetet.
^ Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.3149[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Albert, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Albert-duke-of-Prussia, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.png)
