Lillelitauens flaggHistoriske landsdeler i Litauen
Lille Litauen
Baltiske stammer omkring 1200-tallet
Lillelitauen eller Lille Litauen (latin: Lithuania minor, litauisk: Mažoji Lietuva, tysk: Kleinlitauen, polsk: Litwa Mniejsza, russisk: Máлая Литвá eller prøyssisk Litauen (litauisk: Prūsų Lietuva, tysk: Preußisch-Lithuania, polsk: Litwa Pruska) er en av de fem historiskelandsdeler i Litauen, det tidligere Østpreussen og Preussen, hvor prøyssisklitauerne (lietuvininkai) bodde. Lille Litauen var den nordligste del av denne provins, og fikk navnet på grunn av områdets litauisktalende befolkningsflertall.
Historie
Forut for Den tyske ordens invasjon på 1200-tallet var Lille Litauen bebodd av de baltiske stammer skalvere og nadruvere. Under ordenens angrep og krigene med Litauen flyktet de opprinnelige befolkningsgruppene. Kampene mellom Den tyske orden og Litauen-Polen ble avsluttet med Melnotraktaten den 17. september 1422, og området ble befolket på nytt av hjemvendende flyktninger, litauiske tilflyttere og opprinnelige vestbaltere.
Lille Litauen har gitt viktige bidrag til litauisk kultur. Lille Litauens skriftspråk kom til å danne skjelett for moderne litauisk[1]. Den litauiske forfatter, dikter og prest Kristijonas Donelaitis (1714 – 1780), etnisk litauisk lutheraner, levde i Lille Litauen og skrev det første klassiske litauiske dikt, «Årstidene» (Metai), som er et av de viktigste litauiske poetiske verker.
.svg)
