PROFILBARU.COM

Jeppe Aakjær
Født	Jeppe Jensen; 10. sep. 1866; Åkær
Død	22. apr. 1930 (63 år); Jenle
Beskjeftigelse	Journalist, skribent, lyriker, romanforfatter
Ektefelle	Marie Bregendahl (1893–1899); Nanna Aakjær (1907–)
Barn	Esben Aakjær; Svend Aakjær
Parti	Socialdemokratiet
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
	Jeppe Aakjær på Commons

Jeppe Aakjær (født Jeppe Jensen 10. september 1866 i Aakjær i Fly sogn på Jylland i Danmark, død 22. april 1930 i Jenle ved Skive) var en dansk forfatter av romaner, noveller, dikt, og skuespill. I tillegg har Jeppe Aakjær skrevet en del lokalhistoriske bøker, alle basert på studier av arkivalier på Landsarkivet i Viborg. Sønnen Svend Aakjær (1894–1963) var landsarkivar på arkivet i Viborg fra 1929 og endte sin karrière som riksarkivar.

Liv og virke

Bakgrunn

Jeppe Aakjærs far hadde politiske inetresser, var demokrat og var noe av en fritenker, noe om gikk betydning for sønnen. Moren var enkel, men sterkt følelsesbetont og gjenvirket med sin sang på sønnens litterære innretning.^[5]

Aakjær ble utdannet til folkeskolelærer, var først elev, senere lærer] ved folkehøgskoler, tok i 1895 studenteksamen og viet seg etter noen års universitetsstudier til forfatterskap.

Forfatter

I Johan Skjoldborgs ånd og til en viss grad med Robert Burns, som han tolket med kongenialitet, og enn mer Steen Steensen Blicher som forbilder, ble Aakjær den jyllandske naturs beundrende forklarer og den jyllandske almuens fortrolige skildrer.

Jeppe Aakjær var flere ganger i konflikt med samfunnet, som han opponerte mot. I 1887 ble han satt i fengsel for sine kampskrifter om den franske revolusjon og sine angrep på Indremisjonen.

Jeppe Aakjær var først gift med forfatterinnen Marie Bregendahl, som kom fra samme sted. Siden bodde han på gården Jenle på Salling nord for Skive med sin andre ektefelle Nanna Aakjær, som var billedskjærer. De flyttet inn på den nybyggede gården i 1907, umiddelbart etter bryllupet.

Aakjær samarbeidet med forskjellige komponister. Carl Nielsen skrev musikk til 16 av Jeppe Aakjærs dikt, bl.a. Jens Vejmand som ble svært populær på begynnelsen av 1900-tallet og ble opptatt i Højskolesangbogen, og som 12 av sangene i denne er sangen tatt opp i den danske kulturkanon. En annen kjent sang av Aakjær er Jeg er havren, som er blitt kjent over hele Norden.

Lokalhistoriske bøker

Hedevandringer, 1915 (som er optrykt 1995 ISBN 87-7466-247-3)
Langs Karupaaens Bred, 1929
Fra Agermuld og Hedesand, 1930
Konge, Adel og andre Sallingboer, 1930
Gammel brug og gammel Brøde, 1931
Muld og Mænd, 1932
Fra Sallingland til Øresund,1932

Priser og utmerkelser (utvalg)

1928 – Holger Drachmann-legatet
1915 – Otto Benzons Forfatterlegat

Kulturkanonen

Aakjærs «Aften» er tatt opp i Danmarks kulturkanon under lyrikkantolgier.^[6]

Aakjærs tekst til «Jens Vejmand» er gjennom Højskolesangbogen tatt opp som en av 12 sanger i kanonen.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jeppe Aakjaer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jeppe-Aakjaer, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6515^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jeppe_Aakjær^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svensk Uppslagsbok, Band 1, 1947-1955.
^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 30. oktober 2015.