Hor-Aha (eller Aha eller Horus Aha) er betraktet som den andre farao av det første dynasti i oldtidens Egypt i henhold til nåværende egyptologi. Han levde på en gang på 3000-tallet f.Kr. og det er antatt at han hadde en lang regjeringstid.
Identitet
Navn
Det vanlige navnet Hor-Aha er en gjengivelse av faraos Horus-navn, et element av den kongelige tittel knyttet til guden Horus, og er mer utfyllende gjengitt som Horus-Aha i betydningen «Horus’ kriger».[1]
For den tidlig dynastisk tid i Egypt refererer de arkeologiske opptegnelsene til faraoene ved deres Horus-navn, mens de historiske nedtegnelser, som vist i Turinpapyrusen og Abydoslisten, benytter en alternativ kongelig tittel, nebty-navnet.[1][2] De ulike titulære elementer i en faraos navn ble ofte benyttet i isolasjon, for korthets skyld, skjønt valget varierte i henhold til perioden og omstendighetene.[2] Generell egyptologisk enighet har fulgt funnene til Petrie i forsone Hor-Aha (arkitektonisk) med nebty-navnet Ity (historisk) med hverandre.[1][2][3]
Den samme prosessen har ført til identifiseringen av den historiske Menes (et nebty-navn) med Narmer (et Horus-navn) hvor begge navnene er kreditert for foreningen av kongerikene i Egypt til et rike og som den første farao av første egyptiske dynasti. Hor-Aha er oppfattet som etterfølger av denne som den andre farao.[1][2][3]
Teorier
Det har vært en del kontrovers om Hor-Aha. En del forskere[4] har oppfattet ham som det samme enkeltindivid som den legendariske Menes og at han var den som forente hele Egypt. Andre forskere hevder at Hor-Aha er en sønn av Narmer, den farao som forente Egypt. Narmer og Menes kan ha vært samme farao, referert til med mer enn ett navn. Uansett, betydelige historisk bevis fra perioden peker på Narmer som den farao som først forente Egypt (se Narmerpaletten) og til Hor-Aha som hans sønn og arving.
Styre
Inksripsjon som har Hor-Ahas serekh sammen med et nebty-navn uttrykt i hieroglyfen for brettspill, som kan bli lest som mn.
Etterfølger til Narmer
Segltrykk oppdaget av den tyske egyptologen Günter Dreyer i Peqer (dagens Umm el-Qa'ab) fra gravene til Merneith og Qa'a har identifisert Hor-Aha som den andre farao av det første dynasti.[5] Hans forgjenger Narmer hadde forent Øvre og Nedre Egypt til et enkelt kongerike. Hor-Aha overtok antagelig tronen på slutten av 3100-tallet eller tidlig på 3000-tallet f.Kr. I henhold den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho ble han farao da han var rundt tretti år og fram til han var rundt seksti år.
Innenrikspolitikk
Fragment av leirsegl med Hor-Ahas serekh sammen med tegn for h og t, kanskje ment for personlig navn Htj
Hor-Aha synes ha fremmet mange religiøse aktiviteter. Et besøk til en helligdom for gudinnen Neith er nedtegnet på flere tavler fra hans styre.[6] Denne helligdommen var lokalisert i nordøst i Nildeltaet ved Sais.[7] I tillegg var den første kjente representasjon for den hellige Henu-bark til guden Sokar funnet inngravert fra en årstavle datert fra hans styre.[8]
Inskripsjoner på kar og beholdere, merker og segler fra gravene til Hor-Aha og dronning Neithhotep antyder at denne dronningen mens han levde. Han sørget for hennes grav i en storstilt mastaba som siden ble utgravd av Jacques de Morgan.[9] Dronning Neithhotep er antatt å være mor til Hor-Aha.[10] Utvalget i gravstedet i Naqada som hvilestedet for Neithhotep er en sterk indikasjon på at hun kom fra denne provinsen. Det støtter samtidig oppfatningen om at Narmer giftet seg med et medlem av de gamle kongelige slekt i Naqada for å forsterke dominansen til kongene i Thinis over denne regionen.[7]
Vel så betydningsfullt er at den eldste mastaba i nordlige Saqqara tilhørende nekropolis i Memfis er datert til hans styre. Mastabograven tilhørte et framstående medlem av administrasjonen og kan ha vært en slektning av Hor-Aha, slik skikken var.[7] Det er en sterk indikasjon på den voksende betydningen til Memfis under regjeringsepoken til Hor-Aha.
Økonomisk utvikling
Mastaba tilskrevet Neithhotep som det er antatt ble bygd av Hor-Aha.
Få gjenstander har overlevd fra Hor-Ahas tid, men velbehandlete økehoder av kobber, fragmenter fra keramiske fajansekar,[11] esker i elfenbein og hvit marmor med innskrifter vitner om blomstringen av dyktig håndverk på tiden til Hor-Aha.[7]
Utenrikspolitikk
Inskripsjoner på en elfenbeinstavle fra Abydos antyder at Hor-Aha ledet en ekspedisjon mot nubierne. På en årstavle er et år uttrykkelig kalt for «Året for ødeleggelsen av Ta-Sety» (= Nubia).[12]
I løpet av Hor-Ahas styre synes det som om handelen med sørlige Levanten hadde fått en nedgang. I motsetningen til hans forgjenger Narmer, er Hor-Aha ikke bevitnet utenfor Nildalen. Det kan henvise til en gradvis erstatning av langdistansehandelen mellom Egypt og landets østlige naboer med en mer direkte utnyttelse av lokale ressurser av egyptere. Analyser av fragmenter fra innholdet av kar og beholdere fra en egyptisk utpost ved Ein HaBesor (i dagens sørlige Israel) antyder at den var aktiv under Hor-Ahas regjeringstid. Andre egyptiske bosetninger er kjent å ha vært aktiv i samme tidsrom, blant annet Byblos og langs kysten av Libanon. I selve graven til Hor-Aha var det fragmenter fra kar fra sørlige Levanten.
Hor-Ahas grav besto av tre kammerrom, B10, B15 og B19, vist i småbilder. B14 kan ha vært graven til Hor-Ahas hustru Benerib.
Død
I henhold til Manetho ble farao fraktet ved av en flodhest, legemliggjørelsen av guddommen Set. Om Hor-Aha også var den legendariske Menes er det en annen fortelling som sier at Hor-Aha ble drept av en flodhest mens han var på jakt.
Familie
Hor-Ahas førstehustru var Benerib. Hennes navn var «skrevet ved siden av hans eget på et antall [historiske] stykker, i særdeleshet fra grav B14 ved Abydos, Egypt.» [13][14][15] Grav B14 er lokalisert direkte tilstøtende til Hor-Ahas grav.[16] Hor-Aha hadde også en annen hustru, Khenthap,[17] som han ble far til Djer. Hun er nevnt som Djers mor på Palermosteinen.
Grav
Graven til Hor-Aha er lokalisert i nekropolis for faraoene i første dynasti ved Abydos. Den består av tre store kamre (B10 B15 og B19) som ligger rett ved siden av Narmers grav.[18] Kamrene er rektangulære, gravd direkte i ørkengulvet, deres vegger er dekket av murstein gjort av leire. Gravene til Narmer og Ka hadde to tilstøtende kamre, mens graven til Hor-Aha besto av tre betydelig større og adskilte kamre. Årsaken for denne arkitekturen er at det var vanskelig på denne tiden å bygge store tak over kamrene. Dessuten måtte tømmer for disse strukturene bli importert fra Palestina.
Billedgalleri
Silynderbehold til Hor-Aha fra Saqqara, 1. dynasti; Kestner-Museum.
Fragment fra steinkar med serekh til Hor-Aha, Det egyptiske museum i «Berlin.»
Elfenbeinetikett med serekh til Hor-Aha og navnet til hans hustru Benerib.
Elfenbeinetikett med serekh til Hor-Aha. Den forteller om seier over "bue-brukende «setjet-folker» (midten) og besøk ved eiendommen «Horus trives med kyrne» (høyre).
Fragmentert elfenbeinetikett tilhørende Hor-Aha om et besøk til helligdommen til gudinnen Neith, British Museum.
^Morgan, Jacques de (1897): Recherches sur les origines de l'Égypte : ethnographie préhistorique et tombeau royal de Négadah, Paris Leroux
^Roth, Silke (2001): Die Königsmütter des Alten Ägypten von der Frühzeit bis zum Ende der 12. Dynastie. Wiesbaden, s. 31–35
^Petrie, W. M. Flinders (1902): Abydos, II, London: Egypt Exploration Fund. Memoir 23; Spencer, A. J. (1993): Early Egypt: The rise of civilisation in the Nile Valley, London: British Museum Press
^Petrie, W. M. Flinders (1901): The Royal Tombs of the Earliest Dynasties, Part II, London, Taf. XI,1
^Aidan Dodson & Dyan Hilton (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, s.46
^Emery, Walter Bryan (1984): Ägypten – Geschichte und Kultur der Frühzeit, s. 47f.
^Petrie, W. M. Flinders (1901): The Royal Tombs of the Earliest Dynasties, Part II, London, s. 7–8, Taf. LIX; og mer nyere, Kaiser, Werner (1964): «Einige Bemerkungen zur ägyptischen Frühzeit» i: Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertumskunde91, s. 86–124, og 96–102
Litteratur
Cervelló-Autuori, Josep (2003): «Narmer, Menes and the seals from Abydos» i: Egyptology at the dawn of the twenty-first century: proceedings of the Eighth International Congress of Egyptologists, Cairo, 2000 2, Cairo: The American University in Cairo Press.
Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt», The Cambridge Ancient History 1, Cambridge: Cambridge University Press.
Lloyd, Alan B. ([1975] 1994): Herodotus: Book II. Leiden: E. J. Brill. ISBN 90-04-04179-6.
Schulz, Regine; Seidel, Matthias (2004): Egypt: The World of the Pharaohs. H.F.Ullmann. ISBN 978-3-8331-6000-4.
Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. N.p.: Harry N. Abrams, Inc. ISBN 0-8109-9096-2.
Wilkinson, Toby A.H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, London/New York, ISBN 0-415-18633-1, s. 70-71
