Fajanse (fra fransk etter det italienske bynavnet Faenza, som var kjent for sin keramikk)[1] er leirtøy (keramikk) av lys leire forsynt med glasur inneholdende tinnoksid. Fajanse er lavbrent leirtøy, brent ved temperaturer opptil ca. 1020°C. Navnet fajanse er brukt over hele Europa etter et keramisk gods som ble utviklet på 1500-tallet i den italienske byen Faenza. Da «ostindisk» porselen ble importert fra Kina i 1600-årene, ble det ofte etterlignet i fajanse. Særlig er fabrikkene i Delft i Nederland kjent for produksjonen av hvit fajanse med blå dekor etter kinesiske forbilder.
I Norden ble fajanse først produsert i København fra 1722 og på Rörstrand ved Göteborg fra 1726. I Norge ble fajanse laget på Herrebøe Fajansefabrikk i Idd ved Halden fra 1759 til ca. 1770. Omtrent samtidig ble det i en kort periode produsert fajanse også i Drammen. Fajansen fra Egersund er spesielt godt kjent på grunn av Egersunds Fayancefabriks Co. A/S, som var i drift fra 1847 til 1979. Fabrikken produserte varer i steintøy. At fajanse forekommer i fabrikknavnet, skyldes at dette hadde en høy status i 1860-årene, da fabrikken tok navnet i bruk. I virkeligheten er det svært få av gjenstandene fra Egersunds Fayancefabriks Co. A/S som oppfyller kravene til fajansebetegnelsen. Steintøy og fajanse fra Egersund fajansefabrikk er i dag samlerobjekter.
